Adventskalender, del 24

24

Jul fikk et blikk av Julie som stoppet han fra å si noe. Kåre var riktig fin i tykke bukser, røde strømper i skolettene, islender og rød lue. På ryggen hadde han en sekk med gaver. Kong Vinter kom plutselig og klappet Jul på hodet. Han forklarte hviskende at man ikke måtte forstyrre de som hjalp dem på julekvelden. «Gå til vinduet, så kan Julie og du se hvor glade mennesker kan være på en sånn dag.»

De listet seg nærmere og som de fine nissene de var, kunne de høre hvert ord gjennom veggen.

Kåre hadde ikke maske på, så alle visste hvem han var da han bukket og sa god kveld. Opp av sekken sin trakk han gaver til alle. Eva og Ola fikk en twistpose, Andras og Per fikk hver sin marsipangris, Olga fikk et gavebrev. Der sto det at Kåre skulle hjelpe henne med små ærend i det året som kom. Han lovet henne turer i skogen også, og hun fikk en liten kikkert han hadde hatt liggende. 

Så kom turen til Nina. Hun pakket ut gaven og der lå det en vakkert utskåret spekefjel. Han hadde laget den for lenge siden, men nå hadde har skrevet inn noen ord han synes passet. Ordene var preget inn med en svipenn: «Et hjem, er et sted der du er virkelig trygg!» Nina la armene om halsen hans og takket. Per krøp mellom dem. «Nå må dere slutte å klemme, for vi skal gå rundt juletreet har tante Eva sagt.»

Det ble en stor ring rundt treet denne kvelden. De sang den ene sangen etter den andre. Litt senere fikk guttene gå ut med grøt til nissen sammen med Kåre. De tente hver sin lykt og diskuterte seg imellom om hvor de skulle sette det. «Tror du ikke nissene ville være glade for litt riskrem på toppen?» spurte Per. Alle lo, men riskrem med rød saus ble det i en skål. Forsiktig balanserte de to guttene nissematen og satte det på hver side av låvebroa ved siden av grantrærne med kornnek. Lenge sto de der og ventet på å få se nissene. Til slutt gikk Kåre inn. Guttene holdt hverandre i hendene, for det var ganske mørkt. Plutselig hørte de en lyd. Vinden liksom hvisket fram ordene. 

«Gledelig jul til gutter små,

her kan dere ikke lenger stå.

Nissebarna er sultne og trøtte,

tusen takk for årets støtte!» 

Så ble det stille. De så på hverandre og begge var overbeviste om at de hadde sett to nisser fulle av snø som kysset under lampen ved fjøsdøra. De ble enige om at dette fikk de holde for seg selv. Ingen ville tro dem likevel, men det var julekveld, en magisk julekveld.

De leide hverandre tilbake til huset. I stua var det dekket på med kaker og godteri. Guttene spilte et nytt spill de hadde fått, Olga knekte nøtter og Ola klunket noen julesanger på pianoet. Plutselig begynte det å bjeffe ute i kjøkkenet. Jul og Julie hadde knisende båret hundeburet inn i kjøkkenet før de skulle dra av sted til Vinterland. Da de åpnet døra, begynte den lille hunden å gjø av glede. Ola for opp. «Jeg satte da det buret nede i fjøset? Hvem har båret det inn? Merkelig. Jul med din magi!» Hunden begynte hoppe rundt dem og snuse på alt og alle. Rundt halsen hadde den et bånd og der sto det til Andreas fra Nissen! Han ble så glad at han gråt ned i pelsen på den lille hunden. «Den beste julen jeg har hatt. Den aller beste!»

«Ja, nå skal jula bli den beste for andre også!» 

Olga reiste seg og tørket noen tårer igjen. «Du får nok mange flere fine julaftener siden også Andreas. Min gave til deg i år er denne hunden. Sammen med foreldrene dine og nissen synes vi du skulle få en hund med fin stamtavle. Gratulerer. Så var det Per. Du får en annerledes gave denne gangen. Du må dele den med mamma, til du blir voksen. Jeg har skrevet huset på høyden over på deg lille venn. Det er nå ditt og bare ditt. Sånn, nå vet mamma hemmeligheten vår. Der kan dere bo trygt og godt. Jeg håper jo at det blir tassende føtter av andre der også om noen år.» Hun blunket til Kåre! «God jul!»

Alle satt der med åpne munner av forundring. Olga fikk klemmer og kysser og tårene trillet hos flere av dem. Hun var glad for at hun kunne gi bort huset til noen som likte det. Ringen var sluttet, tenkte hun. Ivar, bestefaren til Nina og Eva, som hun hadde elsket som en bror, ville vært glad nå. Eva hadde gården og Nina det lille huset. Hun kjente Kåre godt, og om alt gikk som det skulle, ville nok huset snart få et oppsving.

Nissene samlet seg til avreise. I år hadde Jul med noe ekstra hjem. Han hadde selvfølgelig fått seg en kjæreste i Julie, men i skålen sin hadde han riskrem med rød saus. Den skulle han dele med alle de små nisseungene i Vinterland. De skulle lære seg at å dele, det er den beste gaven man kan gi.

Nordavinden løfte Jul og Julie opp sammen med alle de andre nissene og av sted reiste de i vinternatten.

Om du går ut og lytter under stjernehimmelen på julekvelden, er jeg sikker på at du hører vinden synge. Det er lyden av alle nisser som gleder seg til det blir jul igjen. Da kommer de tilbake i adventstiden og skaper liv og røre for alle som har fantasien i behold.

SLUTT

Så var juleeventyret over for denne gang. Jeg håper jeg har spredt litt glede og fantasi i adventstiden.

Nå vil jeg ønske dere alle en vakker juletid med ro og fred i hjertet og fine tanker.

Juleklem fra meg.