torsdag 29. oktober 2020

Hjemmelaget pynt.

Snart Halloween. Det er noe som man elsker eller hater, sier folk. Jeg gjør ingen av delene, men jeg liker å pynte litt til årstidene. I år ble det ikke feiring i nabolaget, så jeg kjøpte ikke gresskar til lykt heller. Men vi kan det vel likevel markere at oktober snart går over november? Litt pynt er alltid koselig.

Noen ganger må man bare få det gjort! Rydde er ikke alltid gøy, men ganske nødvendig. Nå har jeg gått til i gamle tekster, brev og papirer. Makuleringsmaskinen har fått kjørt seg. Rart å se hvordan linjer med ord etter ord, blir til stimler av papir. Men godt også å få det unna.

Naturen rydder også om dagen. Blad for blad farer avsted med vinden. Etter noen runder blandt kvist og kvast, er de også revet i biter som i en diger makuleringsmaskin.

Jeg bruker ofte det jeg har for hånden. Ei gammel strømpebukse ble klipt opp. To lange biter ble det jo, og jeg knyttet de igjen i “bunnen” og vrengte det rundt så bunnen i mitt gresskar ble pent. Så stappet jeg det fullt av makulerte papirer. Ikke for hardt, for man må jo klare å stramme ståltråden rundt til form av et gresskar også. Har du ikke makulerte papirer sier du? Bruk et tynt håndkle, eller en gammel t-trøye, masse gammelt løv, eller et skjerf. Form det og knytt det til. Om du bruker noe inne i gresskaret du ikke vil kaste, er det bare å ta det ut etterpå, og alt er som før.  

Tidligere har jeg laget gresskar i sement. Tykk strømpebukse ble brukt da, og nå er de framme sammen med mine resirkulerte nye.

Ønsker du deg et advensthefte/julehefte så kontakt meg i innboksen. Jeg har fortsatt maaaange igjen! Du kan se salgssiden min HER!


fredag 23. oktober 2020

Det nærmer seg...

I morgen er det ca. åtte uker til jul. Mange får panikk når jeg sier det, men hvorfor det da? Jul blir det jo uansett hva vi gjør, akkurat som at det snart er november, etter jul kommer nyttår og så blir det vår. Tenk om alle i disse koronatider kunne senke skuldrene litt, og glede seg i stedet for å stresse. Jeg synes ikke dette året er året for de digre sakene. Det vi kanskje trenger er ro og fred, ettertanke og stille snø som faller.Noen ganger drømmer jeg meg tilbake til barndommen. For en lykke det var bare å tenke på at julen nærmet seg. Den sitrende følelsen da mamma begynte å pusse messinglysestaken med fire dinglende engler. Vi får kjøpt sånne adventslysesaker nå også, med englespill. Jeg husker lyden kunne bli fryktelig irriterende om alle lysene brant! Men da vi tente første lyset, var de små plingene som inngangen til et eventyrland.

Duften av julebakst bredte seg tidlig i huset hos oss. Boksene ble sakte fylt opp i skapet i gangen. Ingen fikk røre før mamma bestemte, må du vite. Jeg husker jeg åpnet skapdøra og bare satt og så på de fargerike kakeboksene og snuste.


Hjemme var og er det forsatt vedfyring som gjelder, det har jeg ikke her jeg nå bor. Duften av kvae og brennende ved, får meg fortsatt til å smile. Vi hadde svartovn som vi sa, og på den kunne vi steke epleskiver. Epleskiver som vi etterpå fikk drysse med litt sukker og kanel. Sammen med engelespillet og duften av julebakst ble det julefølelse allerede i advent. Det er ikke de store tingene dette her, men det ble stort i et barnehjerte.

Jeg har laget meg en ny salgsside. Om du vil se eller kjøpe noen av mine tegninger/akvareller, eller kjøpe mitt adventshefte/julehefte, så kan du titte innom HER.

 

 

 

tirsdag 13. oktober 2020

Høstløv og kake.

Høsten er på sitt vakreste nå om dagen her hos meg. Jeg må bare plukke med meg løv inn. Lønneløv og osp er mine favoritter. 

Lønn har lange "stilker", så det er lett å lage store buketter. De tørker fort når de kommer inn, men beholder fint farger. 

Da er det verre med osp, for det går ikke mange dagene, før alle blader i rødt og gult har blitt brune. Men det er også fint. Her har jeg tredd mange blader inn på en ståltråd og laget en lysmansjett.

Jeg synes det ble dekorativt. Etter noen dager er som sagt bladene ganske brune, men med en krans av kastanjer langs kanten, liker jeg det.

Kake med løvpynt fristet i høsten. Kake med karamell! Hvorfor må kremen inn i kaken, tenkte jeg. Den kan da serveres i en skål ved siden av, og da bestemmer man selv hvor mye man vil ha på. Kaken holder seg litt bedre uten fløtekremen mellom lagene. Jeg lagde karamellen. Da den var avkjølt fylte jeg den inne i kaken og la "lokket" på! Med en pensel jeg bare bruker til bakst, malte jeg noen lønneløv  med solbærsaft. Jeg kunne servert den sånn, men da må den serveres ganske fort, for kaken trekker til seg saften.

Fra sist gang jeg bakte, hadde jeg igjen litt sukkerpasta. Jeg kjevlet det ut og skar ut noen løv og malte dem med kondittorfarger. Sammen med litt perlesukker og et dryss av melis, ble det for meg en koselig høstkake. Vil du ha kremen blandet med hakkede mandler mellom kakestykkene, er det jo ditt valg.

 

 

 

 

 

 

MIN KARAMELLKAKE

4 store egg

200 g sukker

165 g hvetemel

1 ts bakepulver

Pisk egg og sukker til eggedosis og sikt inn det andre. Vend det inn med en slikkepott. Ha det i en kakeform på 24 cm og stek kaken ved 180 grader i ca. 35 minutter. Avkjøl og del den i to.

Karamellsaus:

2 1/2 dl sukker og 2 ss vann, kokes til det bli gyllenbrunt. Pass på så det ikke blir for brunt og svir seg, for da smaker det brent. Dette er fryktelig varmt, så vær varsom.

Tilsett forsiktig i 150 g melange i biter og 2 dl fløte. Det kan lett sprute, så bruk gjerne grytevotter for å beskytte hendene.

Rør det godt sammen, og la det koke et par minutter.

Ha 1 ts hvetemel i et glass med 2 ss vann. Rør det sammen, før du heller det i en stråle ned i karamellen. Tilsett 1/2 ts salt.

La det koke sammen, og sil det av i et dørslag, før du setter det til avkjøling. Når karamellen har tyknet, brer du den ut mellom lagene i kaken. Tegn med saft på toppen av kaken om du har lyst til det, eller lag løv av marsipan eller sukkerpasta. Server kaken med is, eller pisket krem og hakkede mandler. 

 



torsdag 1. oktober 2020

Oktober

Så kom obtober og fargene er på plass i naturen. Like herlig hvert år.

Svanene svømmer nede i vika om dagen. Nå er snart gamle dun og fjær byttet ut, og de er klare for å fly til de mildeste stedene når kulda kommer. Rart å tenke på at det er skikkelig høst nå og at kulda snart kan komme, men vi får ta det som kommer.