Adventskalender, del 17

17

Snøen virvlet om kring dem. Kongen klappet han på kinnet og smilte. «Fargene begynner å komme seg. Du har visst lært et og annet etter at du kom hit. Klart du skal få en sjanse til å vise hva du duger til. Nå er det ikke mange dager til jul, men du har enda mye å gjøre. Katten trenger flere som seg selv. Jeg sender en kattunge til deg snart med Nordavinden! Den kan sikkert få et godt hjem her et sted. Olga må få en fin jul og guttungen trenger trygghet i massevis. Ikke nok med det, det skal måkes snø og har du helt glemt småfuglene? Kom igjen, så blir det en god jul!»

Brått var kongen borte. Jul smilte og børstet av seg snøen. Han kunne tydelig se at han hadde fått litt farge. Med raske skritt gikk han av sted til uthuset. Han skulle da sørge for at noen av de kornnekene derfra kom på plass.

Da Nina kom opp til huset på formiddagen var det friskt granbar foran døra og kornnek i to av trærne. Hun hadde fått fri for å flytte inn, og hun følte seg glad for første gang på lenge. Lyset sto på og huset liksom smilte til henne. Hun låste høytidelig opp og gikk inn i gangen. I speilet så hun en glad jente som smilte til henne. Hun var hjemme.

Bøtte etter bøtte med varmt vann hadde hun brukt. Hver en krik og krok var nå vasket rent. Det duftet av grønnsåpe og treverk. Hun hadde fyrt opp i ovnen og kokt seg kaffe. 

I det kvelden kom, satt hun ved vinduet og så ut på den vakre solnedgangen. Snart kom Kåre, han skulle få hjelp av Ola til å bære inn saker og ting. Nina hadde tenkt de kunne flytte i morgen. Hun ville ha det meste på plass før Per skulle sove der. Han skulle ha det lille rommet fremst på loftet. Hun hadde kjøpt ny madrass og dyne, pute, tykt pledd og et saueskinn til han. Han hadde insistert på å beholde den lille sengen en stund. Det han ikke visste, var at den kunne dras ut og bli enda lengre med tiden. Heldigvis!

Flere av de gamle møblene som var stablet sammen i stua og i det ene loftsrommet, hadde hun strevd og fått dit hun ville. Olga sa hun bare kunne bruke det hun fant i huset. Den gamle slagbenken hadde fått en haug med myke puter og saueskinn. Sammen med det slitte bordet passet det fint sammen i kjøkkenet. Hun manglet jo alt etter flommen. For hver ting som dukket opp i skap og skuffer, jublet hun. Hun likte litt retro, så de gamle koppene, kjeler og tallerkener var perfekte. Badet var gammelt, men det fungerte alt sammen. Det hun trengte, skrev hun på listen sin. I morgen fikk de ta en tur ned på Fretex. Der solgte de alt mulig for en billig penge. Kanskje ville de finne noe som lignet det de hadde hatt før flommen tok det? Hun trengte en del julepynt.

Jul jobbet på for å få til en fin jul for både mennesker og dyr. Det begynte å mørkne innen han ga seg. I det fjerne hørte han at noen rope. «Jul, Jul!!!!» Han stoppet opp og smilte. Ja, menneskene ventet vel på jula da!

Men det fortsatte å rope. Hva var det for en lyd? Nå skrek det til som om det var liv om å gjøre. Han slapp det han hadde i hendene og løp. Ute på dammen så han en skikkelse i tussmørket. Noen hadde gått gjennom isen!