Den gamle kvistdamen fikk hilse på hesten min før hun la seg til ro i naturen. Dessverre varer ikke disse kvistfigurene evig. Damen var helt sprø etter år i sol regn, vinter og kulde.
Koselig med kvistarbeider i våren. Snart springer bjørka ut, og da er muligheten over, til det blir løvfall i høst en gang.
Fingrene blir slitne av dette, men det er gøy. Heldige meg som har en herlig bonde som skaffer meg litt bjørkekvister om jeg spørr. Nå har mamsen fått frisket opp bukken sin, jeg har fått meg hest med man, et kvitshjerte og en hane. Flere kvister har jeg igjen, så det blir nok noen timer til med ståltråd og såre fingertupper.God helg.
Rabarbersirap & smultronställen...
for én dag siden