Adventskalender, del 3

3

Dagen etter var den hvite nissen tidlig på føttene. På bordet i kjøkkenet sto det en lysestake som ikke hadde stått der dagen før. Fire lys var det på den og i vinduet hang det en stjerne? Noen bodde altså her? Eller i hvert fall besøkte stedet? Melkeglasset og tallerkenen fra dagen før, var borte? Dette var da ikke et sted for vanlige mennesker? Strøm og vann var stengt av for en god stund siden. Merkelig.

Jul, ja det var det han het, trasket i vei på snødekte stier ned til gården der han skulle jobbe i adventstiden. Kong Vinter hadde sagt at han skulle ta seg spesielt av den yngste gutten. Han trengte å få oppleve noe hyggelig. Hvorfor han skulle ha ekstra oppmerksomhet, hadde han ikke fått vite.

Han tittet forsiktig inn i barnerommet. Begge guttene sov enda. 

Han listet seg nærmere, for se til den minste. Han ble helt forskrekket, for det var den samme ungen han som hadde sett han dagen før? Brått trakk han seg tilbake, men gutten mumlet noe i søvnen.

«At det ikke bare kunne være et nytt år snart!» Han snudde og vendte seg i sengen.

Per var bare fem år, men han hadde sluttet å tro på julenissen nå. Andreas, fetteren hans, som lå i nabosengen, hadde avslørt at det var voksne som kledde seg ut som julenisse hvert år. Det var ikke gøy å få vite. Andreas var 7 år, så han snakket nok sant. Han gikk jo til og med på skolen!

Per ville helst hoppe over jula denne gangen. I går hadde han sett en rar nisse. Men ingen trodde han. De sa han fantaserte! Men han var som en diger snøball. Plutselig gikk den i stykker og fram kom en hvit nisse? Men han var ikke hyggelig da han snakket.

«Hva glor du på? Jeg er Jula, eller Jul Julenisse var det visst, men du tror ikke på sånt du! Jeg slo meg litt i hodet da vinden tok tak i meg. Snu deg vekk og glem meg. Husj, vekk med deg.»

Alle var dumme og bare tanken på adventskos gjorde at han fikk vondt i magen. Kos ble det ikke uten mamma. Hun jobbet hele tiden. Ikke ville han få pakkekalender heller. Tante hadde sagt at hun skulle finne på noe annet fint, men hva kunne det være? Han kunne like godt legge seg og sove til det ble vår. Han boret hodet ned i puta for å dempe gråten. Jul vred seg der han sto. Hva kunne han gjøre?