mandag 20. februar 2023

Ny uke mot vår

 

Ny uke, og våren banker på om dagen. Vi har hatt noen fine dager i det siste. I natt kom det regn, men sola er framme på en blå himmel nå. 

Jeg har kost meg med å lage et papirbilde i helga og bildet henger nå på veggen min. Kanskje jeg burde lage et for hver årstid tenke jeg etterpå. Dette ble jo vinterbildet. Men det hadde vært fint med et vårlig bilde i friske grønnfarger. Så kan jeg bare bytte det ut i rammen etter som året går sin gang.
Jeg jobber fortsatt med helsa i det nye året og håper jeg snart spretter av sted innover skogen. Men enda er jeg for "tung" ser du!
Men denne lille ugla er våken i våren. Jeg møtte den inne på hogstfestet i går. Den satt i et tørt tre og fulgte meg med øynene der jeg gikk og snek på den med kameraet. Så artig når det livner  skogen igjen og ikke minst når snø og is forsvinner og jeg kan gå  hvor jeg vil igjen. 
Ha en fin ny uke dere!


søndag 12. februar 2023

Morsdagskake

 

Kake skal mor få i år. Jeg har bakt. Ofte baker jeg til meg selv på denne dagen, men i år bakte jeg altså til min mor. Det ble et sukkerbrød med krem inni og karamell på toppen. 

Koselig å pynte kake og markere denne dagen med det! Uten mamma, ingen meg. Hun har lært meg masse, og en av tingene er å vite hvilket mot det kreves å godta forandringer livet bringer oss. 
Vi får telle våre velsignelser, og glede oss over det vi har oppnådd, hva vi har og hvem vi er. Gratulerer til alle mødre!





torsdag 9. februar 2023

Mormors potetlomper


I dag var det om potetlomper på Godmorgennorge! Da jeg var liten fikk jeg hjemmelagde potetlomper hos mormor. Når jeg av og til kom til henne etter skolen, var jeg gjerne sulten. Hun tok alltid vare på rester, så en og annen kokt potet lå ofte i kjøleskapet. Hun knadde raskt opp en potet med gaffelen og blandet inn en knivsådd salt. Så blandet og knadde hun det sammen med gaffelen til det ble litt seigere. En spiseskje eller to med hvetemel ble blandet inne. Så ble deigen knadd sammen. "Minst mulig mel!" sa hun alltid. For lompene skulle ikke bli tørre og harde. Hun delte deigen og trillet de til to små golfballer. Av en potet ble det to lomper.

Stekepanne ble satt på, så den skulle bli god og varm. Mormor la ut et bakeklede på en spekefjel, drysset på litt mel, la på deigen og la klede over det igjen, før hun klemte deigkulen flat med en annen fjel. Forsiktig vippet hun leiven ut i den tørre, varme stekepannen. Så godt det duftet!

Jeg la min deigklump mellom litt plast og det fungerte også fint. Hos mormor spiste jeg alltid de lompene med gul ost og salt pølse mellom lagene. I dag hadde jeg ikke pølse, så det ble prim i stedet. Smør og brunost hadde også smakt godt. Gjett om jeg koste meg, med lomper og minner etter mormor.

lørdag 4. februar 2023

Minihus

Her er et hus jeg alltid har hatt et forhold til. Nå gjenskapte jeg det som et minne. Det ble et lite minihus i fyrstikker, papp og lim. Det virkelige huset er borte for mange, mange år siden, men vi har bilder av det.

Før det ble revet var det slitt av elde. Rødfargen hadde blitt nesten brun og vinduene hadde ikke stort hvitmaling igjen . Noen vinduer var ikke der lenger en gang. Men inngangsdøra holdt huset lukket og det var ingen andre enn mus som bodde der de siste årene. Mitt lille hus ble som jeg husker det, slitt og morkent.

Artig å gjenskape det som et minihus, og mine minner følger meg nok resten av livet.......