Adventskalender, del 22

22

Skrinet var akkurat likt det hun selv hadde fått av sin bestefar da hun var liten. Var det mulig. Han hadde sagt at han hadde laget skrinet selv? Hadde han laget flere skrin? Hennes hadde jo forsvunnet i flommen. Lenge satt hun der og strøk over det vakre lokket med utskjæringer og alle de fine figurene. Det var som å få en klem fra barndommen rett i hjertet. Da Per våknet, hørte de på den lille melodien sammen. Nina fortalte om da hun fikk skrinet sitt. 

Etter frokost åpnet de eske etter eske. I noen av dem var det klær, andre kakebokser og esker, en hadde mengder av gammel julepynt, en hadde pene glassboller og en hadde mange gamle julehefter og ukeblader. De glemte helt å rydde, men ble sittende å lese julehefter, le og snakket.

Brått tutet en bil på utsiden. Der, sto Kåre. I en fart fikk de kledd seg og snart var de på plass på Fretex. Per fant noen fine leker. De ville han så gjerne ha, enda han mente at han sikkert ville få noe til jul. 

Kåre tøyset og tullet litt med dem begge. Han satte på seg en nissemaske og lurte på om han var velkommen på julekvelden. I en eske fant han en vakker utskåret julekrybbe og den kjøpte han til Nina. Hun likte den med en gang og gledet seg til å sette den på plass i stua i det lille huset.

Da de kom på utsiden av butikken etterpå oppdaget de Frelsesarmeens julegryte. Per spurte hva det var. «Er det her de samler grøt til julenissene eller? Så rart med en gryte sånn helt for seg selv!»

Han fikk forklaringen av Kåre og han tenkte seg nøye om før han sa noe mer. «Det blir jo akkurat som adventskurven til Andreas. Noen putter hemmeligheter i den, og andre tar det ut og gleder seg. Fint. Kan jeg legge i resten av pengene jeg har i lommen mamma?» Alle tre la i penger i gryta, og Per følte at det var godt. Under flommen hadde mamma og han fått hjelp, og nå kunne de hjelpe andre som trengte det. 

Etterpå drakk de alle tre kaffe og spiste kaker hos Olga. Nina fortalte om alt de hadde funnet både i huset og på bruktbutikken. Olga lo og ba henne ta det hun ville ha og gi bort resten.

Per studerte noen fine julekort som lå framme på bordet og plutselig kom han på noe. «Vi skal ha pannekaker i dag. Liker du det du bestemor Olga? Bli med da! Neste gang kan vi spise hos deg. Ikke sant? Hun kan lage gode vafler mamma.» De voksne så på hverandre og smilte. Kåre ville også ha pannekaker, så Nina gikk hjem litt før de andre. Hun måtte skynde seg å lage mer røre, så det var nok til alle. Per ville kjøre med Kåre og Olga opp, for han likte så godt biler. 

Pannekakeduften spredte seg i rommet etter hvert som hun stekte. Men de andre kom ikke med en gang. Hun la et kjøkkenhåndkle over haugen med pannekaker og fortsatte i eskene. Det var så spennende å se hva det var.

Det var mer julepynt og broderte duker, vesker og drakter, perlekjeder og tallerkener. 

I en av eskene lå det en vakker hvit kjole. Hun kunne ikke motstå å prøve den. Den passet perfekt. Jul sto på utsiden og var helt forundret. Ble mennesker også hvite av og til? Merkelig. Nå var jo jenta helt hvit som snø?

Hun satte på seg den røde vesten sin og gikk ut i gangen og så på seg selv i speilet. Dette var da fint til julekvelden, selv om hun lignet en brud uten vesten. Lattermild løftet hun opp noen kunstige Amaryllis. Akkurat da åpnet døra seg. Der sto Kåre. Han rødmet. «Du er visst klar allerede du. Jeg har da ikke fridd enda. Men ok, jeg vil gjerne gifte meg med deg.» Nå var det Nina som rødmet.

Kåre og Nina sa ikke noe mer, for inn kom både Per og Olga med armene fulle av esker og poser. De hadde funnet nye nyttig i bruktbutikken. Olga så opp og smilte. «Nei, se der da. Har du funnet sommerkjolen min. Den har jeg sydd selv, for hånd. Skikkelig fin var du i den.»

Det ble liv rundt middagsbordet. Pannekakene gikk ned på høykant og latteren runget i rommet. 

Etterpå gikk de i samlet tropp inn i stua og begynte å pynte juletreet. Olga kunne fortelle om hver ting de fant fram fra hennes esker, så det ble som en eventyrstund for alle. «Den fuglen der, fikk jeg da jeg var fem. Den er av glass, så den tåler ikke stort. Å, der er kurvene jeg flettet med bestemor, og se den konglen.» Grankonglen var malt hvit og var overstrødd med glitter. «Så mye fint det var i esken. Jeg hadde helt glemt dette, men jeg håper du liker det Nina?»

Da Per åpnet lokket på spilledåsen snurret Olga rundt i en fart. «Fant du den. Å, så fint den ikke var borte!» Nina så undrende på henne og lurte på hva historien var med skrinet. Olga klappet på lokket som hun selv hadde gjort tidligere. 

Men det fortsatte å rope. Hva var det for en lyd? Nå skrek det til som om det var liv om å gjøre. Han slapp det han hadde i hendene og løp. Ute på dammen så han en skikkelse i tussmørket. Noen hadde gått gjennom isen!

Vil du gi til Frelsesarmeens julegryte

kan du sende en SMS med GAVE til 2309. Da gir du kr 80,-

Du kan også velge å vippse et valgfritt beløp til 2309.