1
Han frøs så tennene klapret i munnen på han. Endelig
hadde han funnet det gamle tømmerhuset han skulle inn i. Døra var visst ikke låst.
Det bodde ingen der lenger, hadde han blitt fortalt. Her var han trygg.
Han børstet snøen av seg og trampet godt at føttene
før han fikk til inngangen. Døra var grønn og det sto en fin feiekost ved siden
av den. Han smilte litt for seg selv. Det hadde ikke vært vanskelig for han å
gå inn rett igjennom veggen. Han var da en nisse med mange triks og knep. Men
det var best å ikke vise fram alt, om noen så han i natten. Han fikk late som
om han eide huset og gå inn inngangen som menneskene gjorde.
Ergerlig at den gutten skulle se han, men nå fikk han
vel tilbake troen på at julenissen finnes?
Han åpnet, gikk
rolig innenfor, tok av seg yttertøy og støvler. Her inne var det i hvert fall
mye varmere enn ute. Ved kjøkkenvinduet sto det et gammelt bord og et par
stoler. Et glass melk og en skål med kjeks sto klar. I en vase sto det en fin
grankvist og fra den danset det en papirstjerne. «Til nissen» var det skrevet
på den.
Ikke lenge etter hadde han spist opp alt. Han fikk
store melkebarter etter å ha drukket melken. Men de bartene var det ingen som
kunne se, for denne nissen var hvit fra topp til tå. Hvit som snø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar