søndag 28. februar 2010

Det varmer....


Det er viktig å holde varmen om dagen.Jeg fant tidlig ut at håndarbeide er fint. Flittige fingre om kvelden, holder meg varm. Jeg begynte på et skjerf. Tenkte dette håndarbeidet ville vel vare ei stund, men det var noe annet som fristet? Derfor dette veldig korte skjerfet. Jeg får jo ikke knyttet det rundt halsen akkurat? Men det er strikket på rundpinne, så dette er anvendelig. Hadde jeg hatt ei lita jente i min nærhet, kunne det blitt en fin topp som varmet rundt magen og ryggen hennes.

Men jeg har ingen småjenter her, derfor blir dette til meg. Jippi!
Om jeg snører det litt i sammen, kan det bli ei muffe til å varme hendene i!
Bretter jeg det i to, er det en veske, krøller jeg det samme om halsen, varmer det der!Bretter jeg det pent, så er det et pannebånd.

Snører jeg sammen bare den ene siden, her jeg ei god lue.
Det er ullgarn og helt nydelig mykt.

Men her kommer det som fristet meg. Jeg så at så mange heklet bestemorruter, og ble fristet. Om det blir et teppe? Aner ikke. Men det kan bli en veske eller en pute. Det handler jo bare om hvor lenge jeg orker å hekle disse firkantene. Begynnelse var i hvertfall morsom.

På bordet mitt har kvistene sprunget ut, og jeg nyter det midt i alt opp-pussingsrotet.

Ute er det kram snø, så jeg kunne ikke la være. Det ble en snømann i en fei, av klumpene etter snøplogen. Ønsker dere alle ei fin ny uke, og inngang til mars måned!

fredag 26. februar 2010

Fargevalg!



Ikke vet jeg hva jeg skal velge? Det er jo så mye nytt som har kommet på markedet. Mye morsomt og vakkert. Men jeg må tenke på at jeg skal leve med dette i år framover!




Det viktige blir å finne ut hva en liker best. Jeg liker soloppganger og -nedganger, fargen i grønne støvler og de gylne eplene om høsten, stearinlysskinn og minner fra gamledager.Før var jeg en grønn person, men jeg tror at livet har gjort meg litt grå?




Ikke sånn grått og kjedelig, men grått og mildt. Duse farger gir meg ro. Gamle grå planker, lindegrønne gardiner, eller hva med syrin? Nå har jeg laget meg et "bilde" av hva som tiltaler meg. Da blir det enklere å velge. Jeg tok med meg en mengde kataloger hjem. Det var kanskje bare et bilde i hvert blad, som jeg likte. Jeg klipte og rev i stykker så papirbitene danset. Så la jeg det jeg likte ved siden av hverandre. Det ble en slags "tråd" i det hele. Så nå VET jeg! Gråtoner, perle, syrin, blekt grønt, litt oker, noe burunder, rødt og hvitt, masse hvitt! Vegger og tak blir lyst, og så får jeg kvikke det opp med tekstiler, puter, lys og krimskrams. Gleder meg nå.

torsdag 25. februar 2010

Abc hos Petunia!


Bokstaven er W.



WC- dukken, fant jeg igjen i går! Jeg rydder ut alt i mange rom, for opp-pussingen går bittelittegrann framover.En sånn dukke hadde alle på WC før. Jeg har fått min av min søster. Jeg kunne ikke hekle den gangen, så hun var snill og laget en til meg. Selv om den ikke er moderne lenger, så må jeg ta vare på den.



På WC hang denne sparebøssen. Skulle man legge penger på hver gang en dusjet tro, for å få til vannavgiften?



Her er frøknen som har kommet ut av dusjen. Denne figuren fikk jeg i gave en gang. Det finnes en gutt som hører til. Han hadde tannbøste i hånda og morgenkåpe på seg. Den fikk jeg aldri tak i!



Mamma Wivi finner fram ren kjole til Wicky!

Kjøpte den keramikkfiguren selv, fordi den passet til den under.Det er en trolldeigfigur jeg laget selv, for veldig mange år siden. Fortsatt like hel!



Så er Wicky klar for en ny dag! Det var mitt bidrag til bokstaven W.

Mer finner du hos Petunia.

tirsdag 23. februar 2010

Appelsinbåter på bålet!


Varme appelsinbåter er ikke fy skam i vinterskogen.

Vi "tåkela" skogen idag, fordi vi brant bål.


En herlig formiddag var det med sol og glitrende snø. Håper det fortsetter sånn hele vinterferien.

søndag 21. februar 2010

Vi er i gang!


Nå skulle dere se hvordan jeg har det! Finner ingenting lenger, og sånn skal jeg ha det i uker???? Opp-pussing er gøy det, når man er ferdig!
Nå har jeg skjøvet spisestua midt ut på gulvet, og laget kontorkrok inntil veggen. Jeg skal da ikke ha det sånn, men hva finner man seg ikke i, for å få jobbe samtidig med at sagflisa fyker.
Nå skal varmen bli bra, tenker jeg. Alle gulv må opp for å legge nye rør. Du tror vel ikke at tapet og lister klarer seg så bra når man begynner å flytte på ting? Nei da, det blir nok mye arbeide som må gjøres etter at gulvene er klare. Jeg får stålsette meg, og sette i gang. Gammel tapet går ikke av veggene selv. Gleder meg til resultatet da. Men hva skal jeg ha på vegger og gulv?
I morgen må jeg dra en tur og se litt. Drømmer allerede om dagen da det er klart.Ønsk oss lykke til da.

torsdag 18. februar 2010

Abc hos Petunia!


V for VIL IKKE, men jeg må!
Tannlegetime!!!!!



Da jeg var liten, fikk vi premie av tannlegen etter dagens behandling. Idag får jeg bare regningen? Så da får jeg premiere meg selv.

Jeg skulle kjøpe med perleblomster hadde jeg tenkt mens jeg satt der i stolen og holdt meg krampeaktig fast i mine egne hender. Føttene var lagt i kors så stramt, at jeg vet ikke om det var blodsirkulasjon en gang.

Først var det bedøvelse. Jo da, uten det, så vil ikke jeg være i en stolen. Men tror du ikke at det var for lite? Etter ei stund begynte jeg å ynke meg. Jeg ville ikke mer for det var vondt!Så var det på med mer bedøvelse.

Til slutt følte jeg at jeg var bedøvd opp i øyebryna og helt ned til lilletoa. Vatt ble dyttet inn både her og der, munnen var som fylt av småstein. Gammelt ble jo boret ut i vill fart!

Tannlegen jobbet på, og "støsugeren" til assistenten gikk for fullt.

For en lykke når man var klar. Fire avstøpninger og masse skylling, boring og vonde smaker seinere, fikk jeg gå hjem.

Nå har jeg en "liksomtann" der den nye porselenstannen skal sitte. Det skal nok bli fint, tenker jeg. Det koster flere sydenturer, men det er mer verdt for meg. "Spisebestikket" mitt må fungere.

Så derfor premie til meg selv. Det ble hvite bittesmå kunstige roser, litt hamp eller hva det heter, to vakre glassblomster og nye stearinlys. Kjempekoselig! Det fikk jeg av meg selv, fordi jeg har vært hos tannlegen.Om jeg er ferdig? Nei da, jeg må nok tilbake ganske snart, for resten. Men hva skal jeg kjøpe som premie da tro? Mer vårblomster, tror jeg. For det er så koselig.


Det er fint med kunstige blomster.Men neste gang vil jeg ha levende blomster. Det er sikkert!!!!
Mer om bokstaven V finner du her!

tirsdag 16. februar 2010

Ny pynt!


Det har blitt mange fine presanger på meg i det siste. Nye ting som kan pynte opp i huset og gi en vårfornemmelese! Se det stearinlyset da. Det er lillebroren min og meg. Jeg husker da det bildet ble tatt. Jeg leste eventyr, og følte med stor og stolt. Men den lillebroren, han kunne eventyret utenatt han. Så leste jeg feil, ble jeg rettet på. Ergelig!
Men idag smiler jeg av det hele. Lyset hadde et hjerte også. Det skal jeg ha som smykke etterhvert.


Fint med grønt og rosa i våren. En liten hjemmelaget ryggsekk i papp pynter fint opp sammen med orkideer, eføy og nye kjøkkenhåndklær. Ny kokebok fikk jeg også, så kreativiteten kan blomstre i matfatet utover. Gøy med litt vårlig pynt.

torsdag 11. februar 2010

Abc hos Petunia!


U for undring!

Det er med stor undring jeg ser fram imot denne helga. Er det virkelig mulig å ha en festsøndag som rommer tre ting på en gang? Det blir jo som et voldsomt stort Kinderegg! Men sånn er det i år. Helt utrolig!
Morsdag, Alle hjerters dag og Fastelaven på en gang!Hvordan gjør vi det da tro?
Vi baker vel hjerteformede boller
og pynter bordet med røde lys og fjær tenker jeg. Gleder meg!

lørdag 6. februar 2010

Til Draumesidenes båter....

Når jeg gikk inn på Draumesidene idag, fant jeg bilde av båter. Da måtte jeg bare legge inn en tekst som passet her. Jeg hadde den på vgb igår.

Til Elins båter:
Føler at livet mitt hittil har blitt levd i en bitteliten båt på ei diger elv. Elva førte meg hit og dit. Jeg hadde ikke plass til å bevege meg, og følte med som i et nøtteskall der jeg danset rundt i en veldig fart. Krampeaktig holdt jeg i båtripa, og skrek meg hes.
Noen ganger gikk det roligere for seg, men så kom fosser og stryk. Da våger jeg ikke se meg tilbake, men stirret skrekkslagen framover. Jeg forsøkte å se noe i vanndampen som svevde over elveleiet. Hva ventet meg? En stor stein, et dragsug, grunne eller åpent vann?

I det siste har min livsflod begynt å forandre seg i voldsom fart.
Elva har stadig sett etter svake punkter. Tungt har vannet slått og presset imot kantene, pisket opp leire og sand, og revet ned gresstuster langs elvebredden. Noen ganger så det plutselig ut som om den ga opp? Den gadd ikke å trykke på kantene lenger, trodde jeg. Jeg kunne slappe litt av, men jeg pustet likevel anstrengt.
Elva rant rolig videre, og jeg kunne sove litt i bunnen av båten. Båten hadde liksom vokst på sin ferd, så jeg hadde fått bedre plass.
Men i bunnen av elva, jobbet vannmassene hardt og brutalt videre. Jeg kunne ikke se det, og forutsi hva som skulle skje! Elva jobbet, og jeg visste det ikke. Jeg hadde begynt å føle meg litt trygg igjen, selv om hjertet fortsatt skalv. Forsiktig tittet jeg over kanten på båten, og forsøkte å få oversikt. Hendene mine holdt krampeaktig i båtripa, for jeg ante at noe var i ferd med å skje.
Plutselig ga elvebredden litt etter, så litt til. Jordsiden ga opp, og elva flommet ut i nye områder.
Her er jeg nå! Dette er områder jeg er helt ukjent med, og jeg styrer og styrer fortsatt. Skulle tro jeg hadde mistet både motor og årer i mellom. Jeg greier ikke ta igjen med vannmassene, men lukker øynene og lar det stå til. Hva elva vil vise meg, aner jeg ikke, men jeg flyter da fortsatt.
Det gamle urolige, men likevel trygge elveleiet, er borte. Jeg må bare legge alt uforståelig, vondt og vanskelig bak meg, og håpe på en fin fremtid.

En gang vil min livselv nå havet, og jeg vil finne ro og trygghet.
La dette bli den siste elv jeg forserer! La meg få ro og verdighet i årene framover. Stille kan jeg da seile rundt, og se sola gå opp og ned.
Jeg kan la hånda synke ned i vannet og føle mykheten og omslutningen av rolig vann. Fukte panna, nyte brisen og kjenne hvordan det kjøler meg ned. Sette seil, og møte nye vinder.
Visst kan det komme en storm eller et uvær, men båten min har vokst seg stor og sterk, etter å ha surret rundt i mange år i fosser og stryk. Jeg kan selv sette sjøbein og holde balanse. Min båt vil føre meg trygt videre mot nye mål i fjerne strøk. Men hva jeg lærte i min bittelille båt, hva jeg tenkte i min redsel utfor fossefall med steiner og strømninger, vil jeg ta med videre i livet. Jeg er ikke redd lenger, jeg kan svømme også. Uansett hva som skjer vil jeg fortsette.

Ro, ro, ro din båt, ta din åre fatt…….

torsdag 4. februar 2010

Abc hos Petunia!


T for tåke!

Tåkdis, drømmende, svevende, fantasifullt....
Tåke som beveger seg,
alvedans sveiper over eng og myr.
Tåke skjuler og gjemmer.
Den danser vent og vakkert.
Jeg glemmer tid og sted,
for en liten stund.
Tåka lever sitt eget liv,
og danser videre.....

Frøken Kongslys.

Jeg velger med Konglys som solslikker.
Utrolig vakker blomst som rager i terrenget.