Per vinket fra sleden og Mari var ikke sen å be. Snart
satt de to side om side i sleden, og hesten kjørte av sted nedover mot kirken.
Per holdt godt rundt henne og lo hjertelig.
«Jeg har kjøpt meg hest! I går! Det er en de hadde på
nabogården! Dette er en julegave til meg selv, og deg kanskje? Vil du dele gaven
med meg? Gjett om vi kan ha mange eventyr med denne da. Tenk å ri i
solnedgangen en sommerdag, eller tidlig en vårmorgen når fuglene synger og som
nå? Så ofte vi vil, kan vi fare av sted!»
Mari nikket mange ganger og smilte. Tårene trillet av
vinden, men også av takknemlighet. Hun hadde ønsket seg en sledetur i gave til
jul, og så fikk hun det med Per! Han måtte jo ha lest tankene hennes? Ingen
hadde hun sagt det til? Det var jo magi. Nissemagi? Hun måtte le.
«Vet du hva? Jeg tror nissen har en finger med i
spillet, for jeg har jammen gave til hesten jeg. Det var tenkt til deg
egentlig, men du kan jo få mer av det siden. Jeg vever bånd skjønner du, i
flere farger. Jeg tenkte du kunne henge det til pynt på kornnekene dine foran
døra. Men det hadde vært fint å flette de inn i manen på hesten. Så blir den
julefin!»
Nissen lo så tårene trillet. Ja, han hadde hvisket dem
i ørene i ett sett og dette ville han ikke gå glipp av. Da sleden fòr av sted,
satt han på stigtrinnet bak på sleden og lo. Han lo så han glemte å holde seg
fast. I en veldig fart gikk han gjennom lufta. Klærne flagret og han viftet med
armene som en fugl. Hvor ville han lande nå?
Han havnet på hodet i snøen. Han klarte å komme seg
opp igjen og fikk snøen ut av munn, nese og ører. Litt irritert ropte han på
Nordavinden, for det var et godt stykke å gå tilbake til gården. Men denne
gangen kom det ingen hjelp. Han forsto at det var ikke lurt det han hadde
gjort, igjen….
Det var bare å begynne å gå. Han strevde seg fram i
den løse snøen og lovet seg selv at han måtte tenke seg bedre om en annen gang.
De to i sleden smilte til hverandre og var enige om at
de begge hadde fått de fineste julegavene dette året. De sang og tøyset, før
det var tid for å kjøre hjem igjen til fjøsstellet. Per inviterte henne med, og
hun fikk låne en kjeledress til å trekke utenpå klærne.
Først fikk de selet av hesten og børste den, før de
gikk til fjøset. Per viste henne de tre nye kalvene, som hadde blitt født i
desember. Hun fikk klappe de så mye hun ville. Hun elsket det, så snart satt
hun midt i halmen med dyr rundt seg på alle kanter.
Da julen ringtes inn, hadde alle samlet seg i huset på
gården. Foreldrene til Mari var litt skeptiske først, men forsto snart at det
ikke bare var Oda som hadde funnet tonen med en mann.
De ble mange rundt bordet den kvelden og stemningen
var som om de hadde kjent hverandre bestandig. Osvald leste juleevangeliet med
innlevelse. Etterpå begynte han å synge bordverset, som de alltid hadde gjort
der i huset. De unge kunne det ikke, men det var vakkert å høre de andre synge.
«Gledens Herre vær vår gjest, ved vårt bord i dag.
Gjør vårt måltid til en fest, etter ditt behag.»
Ute i låven sto nissen og så på den digre grøtbollen
Osvald hadde båret ut. Han hentet grøtspannet sitt og fylte det opp til randen.
Nå ville alle bli lykkelige når han kom hjem til Vinterland. Men han passet vel
på å gjemme igjen litt grøt, smeltet smør, kanel og sukker. Han smattet og
spiste bittelitt selv, men så lot han resten være igjen til katten.
Alle hadde visst fått juleglede i år. Han hadde gitt hesten en siste klapp og katten
hadde fått det beste den visste, grøt! Menneskene var fornøyde, og revene hadde
fått sitt. Per hadde spikret opp mange koteletter på en tømmerstokk i
skogkanten. Der spiste de to revene seg mette i mørket og mer var det igjen. At
det var et viltkamera som knipset og tok bilder av dem, merket de ikke.
Månen seilte sin bane over himmelen og stjernene
blinket. Julefreden senket seg over bygd og by. Nissen lot Nordavinden føre han
av sted og han kjente at han var fylt av grøt og juleglede. Han vinket og ropte
ut i natten:
«Gledelig jul til store og små, ta vare på hverandre i
tiden som kommer nå.
Dager kommer og dager går, kan du drømme, så kommer
jeg tilbake neste år…..
Slutt!
Så var det slutt for i år. Håper dere har hatt en fin opplevelse med dette juleeventyret mitt. Ønsker dere en vakker jul, og håper koronaen holder seg lagt unna oss. Så kan vi feire jul, om enn på en annen måte enn vanlig. Nyt dagene og ta var på hverandre, så blir det juleglede i år også!