torsdag 31. desember 2020

2021, er en hest...

Det nye året er for meg en hest. Nå svever den over oss og venter på å lande. Den er full av kraft og muskler, iver og fremtidstanker. Når det nye året ringes inn, vil den møte det i fult trav og la oss drømme om bedre tider, god helse, fine tanker og omsorg for hverandre i glede og kjærlighet.

Året vil trave avsted med oss, gi oss full galopp noen ganger og siden rolige dager i vakre gressenger. Vårlig iver, svalende bad i sommerdagene, fargerike høstdager og sledeføre i en ny vinter.

Noen dager vil dette nye året også henge med hodet og gi oss prøvelser, men sammen er vi sterke som en flokk med vakre hester på slettene i soloppgang og solnedgang, gjennom regn og torden, snø og kulde, varme og vind, skyede dager og solskinn. Det nye året bringer oss alt. Godt nytt år.

 

søndag 27. desember 2020

Romjulstid

Hei igjen. Så var det tid for romjul og kos.Nei, alle dager i jula har ikke vært som dette første bildet, men sånn var det på julekveldsdagen og førstedag. Rimfrost og vakkert. I dag blåser det og regner, så det fristet ikke å gå ut i det hele tatt.

 

Jeg tok en sjekk på julegavene. Du verden så kreative mange er. Jeg fikk førstehjelpsskrin av en av søstrene mine. Her var det noe for hver dag ikke alt er på stell. I dag har jeg spist smarties for å bli smartere. Plaster for skrubbsår og sårede følelser er jo heller ikke dumt. Jeg kan ikke bygge snømann ute, så da får jeg fikse en i marshmellows en dag. Jeg fikk flagg til å feire, lys og tråd, fyrstikker og mye annet. Alt med forklaring på hva jeg kunne bruke det til. Ja, dette var noe jeg trengte i koronatiden. Mye annet fikk jeg også. Tegnesaker av mams var fint. Nye blyanter, viskelær og tegneark. Da ble det noen timer med det. Skål til strikkegarnet var smart. Da slipper jeg å lete etter det nøstet som triller avsted. Jeg er så fornøyd og superheldig!

Det ble mye annet fint også som bøker, nytt skjerf, krydder og servietter!Gleder meg til å lese og ta i bruk det jeg har fått. 

Men de store selskapene vi pleier og ha i jula eller være med på hos andre, er droppet. Sånn er det bare i år. Rart og trist, men vi klarer det. I dag ble første vaksine satt her i landet, og så følger det på framover. Vi får drømme om en bedre jul til neste år, men det er mye vann som skal renne ut til havet innen det...God romjul.

torsdag 24. desember 2020

Julekveld

Så var dagen her. Jeg elsker advent, så den tiden før, kunne gjerne vart lenger. Etter julaften kommer romjula, og det er også så fint. Men først er det julekveld!


Jeg har bakt og kost meg i advent. Noe er allerede spist, og annet ligger klart i kakebokser og fryse. Planlegning er halve jobben, mener jeg. Jeg rakk slett ikke alt jeg hadde satt på lisen min, men jeg rakk det som var nødvendig. Kjøpe inn mat, pynte, bake litt og kose meg ikke minst.

Denne juletrekaken er for lengt spist, men jeg har sukkerbrød i frysa, så jeg kan brått lage mer. Granbarnissen utenfor døra er ny for i år. Jeg så at det var så mange som lagde sånne, og da måtte jeg også ha en som hilste alle velkommen.

Julekrybbe og annet er koselig å se på i advent, og det skal få stå til godt ut i januar hos meg. 

Kos dere massevis i dag om dere er alene eller om dere er flere. Vemodet følger gjerne med hos meg, men sånn er det med høytidsdager. Jeg gleder meg til å høre masse julemusikk, spise god mat og se de jeg kan i jula. Så får vi håpe at innen neste år er alt mer normalt. GOD JUL!
 

 










onsdag 23. desember 2020

Juleglede de 23-24, adventshistorie

Per vinket fra sleden og Mari var ikke sen å be. Snart satt de to side om side i sleden, og hesten kjørte av sted nedover mot kirken. Per holdt godt rundt henne og lo hjertelig.

«Jeg har kjøpt meg hest! I går! Det er en de hadde på nabogården! Dette er en julegave til meg selv, og deg kanskje? Vil du dele gaven med meg? Gjett om vi kan ha mange eventyr med denne da. Tenk å ri i solnedgangen en sommerdag, eller tidlig en vårmorgen når fuglene synger og som nå? Så ofte vi vil, kan vi fare av sted!»

Mari nikket mange ganger og smilte. Tårene trillet av vinden, men også av takknemlighet. Hun hadde ønsket seg en sledetur i gave til jul, og så fikk hun det med Per! Han måtte jo ha lest tankene hennes? Ingen hadde hun sagt det til? Det var jo magi. Nissemagi? Hun måtte le.

«Vet du hva? Jeg tror nissen har en finger med i spillet, for jeg har jammen gave til hesten jeg. Det var tenkt til deg egentlig, men du kan jo få mer av det siden. Jeg vever bånd skjønner du, i flere farger. Jeg tenkte du kunne henge det til pynt på kornnekene dine foran døra. Men det hadde vært fint å flette de inn i manen på hesten. Så blir den julefin!»

Nissen lo så tårene trillet. Ja, han hadde hvisket dem i ørene i ett sett og dette ville han ikke gå glipp av. Da sleden fòr av sted, satt han på stigtrinnet bak på sleden og lo. Han lo så han glemte å holde seg fast. I en veldig fart gikk han gjennom lufta. Klærne flagret og han viftet med armene som en fugl. Hvor ville han lande nå?

Han havnet på hodet i snøen. Han klarte å komme seg opp igjen og fikk snøen ut av munn, nese og ører. Litt irritert ropte han på Nordavinden, for det var et godt stykke å gå tilbake til gården. Men denne gangen kom det ingen hjelp. Han forsto at det var ikke lurt det han hadde gjort, igjen….

Det var bare å begynne å gå. Han strevde seg fram i den løse snøen og lovet seg selv at han måtte tenke seg bedre om en annen gang.

De to i sleden smilte til hverandre og var enige om at de begge hadde fått de fineste julegavene dette året. De sang og tøyset, før det var tid for å kjøre hjem igjen til fjøsstellet. Per inviterte henne med, og hun fikk låne en kjeledress til å trekke utenpå klærne.

Først fikk de selet av hesten og børste den, før de gikk til fjøset. Per viste henne de tre nye kalvene, som hadde blitt født i desember. Hun fikk klappe de så mye hun ville. Hun elsket det, så snart satt hun midt i halmen med dyr rundt seg på alle kanter.

Da julen ringtes inn, hadde alle samlet seg i huset på gården. Foreldrene til Mari var litt skeptiske først, men forsto snart at det ikke bare var Oda som hadde funnet tonen med en mann.

De ble mange rundt bordet den kvelden og stemningen var som om de hadde kjent hverandre bestandig. Osvald leste juleevangeliet med innlevelse. Etterpå begynte han å synge bordverset, som de alltid hadde gjort der i huset. De unge kunne det ikke, men det var vakkert å høre de andre synge.

«Gledens Herre vær vår gjest, ved vårt bord i dag.

Gjør vårt måltid til en fest, etter ditt behag.»

Ute i låven sto nissen og så på den digre grøtbollen Osvald hadde båret ut. Han hentet grøtspannet sitt og fylte det opp til randen. Nå ville alle bli lykkelige når han kom hjem til Vinterland. Men han passet vel på å gjemme igjen litt grøt, smeltet smør, kanel og sukker. Han smattet og spiste bittelitt selv, men så lot han resten være igjen til katten.

Alle hadde visst fått juleglede i år. Han hadde gitt hesten en siste klapp og katten hadde fått det beste den visste, grøt! Menneskene var fornøyde, og revene hadde fått sitt. Per hadde spikret opp mange koteletter på en tømmerstokk i skogkanten. Der spiste de to revene seg mette i mørket og mer var det igjen. At det var et viltkamera som knipset og tok bilder av dem, merket de ikke.

Månen seilte sin bane over himmelen og stjernene blinket. Julefreden senket seg over bygd og by. Nissen lot Nordavinden føre han av sted og han kjente at han var fylt av grøt og juleglede. Han vinket og ropte ut i natten:

«Gledelig jul til store og små, ta vare på hverandre i tiden som kommer nå.

Dager kommer og dager går, kan du drømme, så kommer jeg tilbake neste år…..

Slutt! 

Så var det slutt for i år. Håper dere har hatt en fin opplevelse med dette  juleeventyret mitt. Ønsker dere en vakker jul, og håper koronaen holder seg lagt unna oss. Så kan vi feire jul, om enn på en annen måte enn vanlig. Nyt dagene og ta var på hverandre, så blir det juleglede i år også!

 

 

 

tirsdag 22. desember 2020

Juleglede del 22, adventshistorie

De hadde kledd seg godt, for det var bitende kaldt ute nå. Ned på jordet så de revene leke, og på låvebroa satt den gamle katten og slikket potene sine. Per hvisket til Mari. «Katten har visst slått seg til nå. Det er ingen i bygda som eier den, så her kan den da få bo. Den har funnet seg fint til rette og vet veien inn i låven om den fryser. Katteluka har jeg reparert, så den kommer lett inn og ut om den ikke vil være inne hos oss.»

Stille listet de seg nærmere huset. Juletreet lyste allerede, og myk musikk strømmet mot dem. Der inne i det dunkle lyset holdt Osvald Oda i armene. De svingte seg forsiktig rundt i stua. Det var så koselig å se på, at de ble stående lenger enn de hadde tenkt. De begynte å fryse, og skyndte seg inn i varmen. Osvald kokte gløgg og så satt de og beundret juletreet. Her var det glitter fra topp til tå, fargerike kuler, figurer og stjerner i skinnet av mange lyslenker i gammel stil. I peisen spraket det i veden og julefreden senket seg over dem.

Neste dag skinte en blek sol over snødekt skog. Revene lå tett sammen under den store grana og frøkna hadde lua til Oda under seg. Kulda hadde laget et rimlag i pelsen, men de enset det ikke.

Katten kom tassende fra låven og spiste brødskivene som Mari hadde lagt ut. Denne gangen var det kattemat ved siden av, og den spiste seg mett.

Nissen hadde ryddet litt snø igjen og feid trappa. Han så utover gården og tenkte, at det var det. Nå var det bare å gjøre ferdig den vanlige jobben, før han sikkert skulle få fråtse i julegrøt i det julen ringtes inn. Han rettet seg opp og var fornøyd. 

I stallen fikk hesten litt ekstra havre av Anskar. I fjøset hadde visst kuene fått mat av husbonden allerede. For et velholdt fjøs. Det var ingen fare for at ikke alt skulle gå som smurt i året som kom, med den unge bonden som sjef. Han var fornøyd med folka på denne gården. Kjente han dem rett, ville det bli bedre og bedre innen neste jul. Oda kom nok ikke til å bo lenge i den leiligheten over butikken, selv om den var veldig koselig. Hun og Osvald ville passe perfekt i det lille huset, og de unge kunne overta både dyrene og arbeidet på gården.

Hos Oda var det full fart med støvsugeren og skurefille på morgenen. Hun serverte Mari kaffe på senga, og sa hun bare kunne hvile seg en stund til. Litt senere ropte hun at frokosten var klar.

Så satt de der i skinnet fra stearinlysene og småpratet. Oda smilte og strøk håret vekk fra ansiktet. «Skal undre meg på hva neste år vil gi? Skal jeg spå? Jeg tror at neste jul bor jeg her med Osvald og du er gardskjerring med Per? Hadde ikke det vært suverent?» De lo til hverandre og så over mot gården. En hest med slede kom i vill fart. Snøen virvlet og dampen danset over sleden. De kunne høre dombjellene klinge. Ikke lenge etter stoppet hesten foran trappa.

Avsluttes i morgen....HER