
I dag er det Lucia. Jeg elsker å høre de synge på denne dagen. Det er for meg en forsmak på hva som skal komme. Julen.
Jeg var opp tidlig, og tente mengder av stearinlys over hele huset.
Så smurte jeg ferske boller med brunost ,og satte meg og nøt prosesjonen på svensk fjernsyn. Joda, det skal være lussekatter, men det ble det ikke i år. Lucia er jo på lørdag denne gangen, og det blir hverken feiret i barnehagen eller skolen der barnebarna går. Det er arrangement i kirken, men jeg ville kose meg hjemme. Det var godt å sitte der å se inn i de blafrende lysende og høre sangene. Jeg har fulgt Luciatradisjonen siden jeg bare var en tolv tretten år. Ingen andre av de hjemme gjorde det. Hver Luciamorgen hadde jeg min egen lille stund, mens jeg hørte på svensk radio. Jeg lå der i mørket i sengen min, tente et lys på nattbordet, og lot fantasien fare. Trodde nok at søsknene ville le av sånt?
Enkelte av de svenske julesangene har blitt som mine. Etter at jeg ble voksen, har jeg delt min Lucia med mange, foreldre og søsken også, men idag var jeg helt alene i morgenstemningen. Rart å kjenne på barndommens følelser. Ønsker dere alle en fin dag!