Elsker, elsker ei…
Hun vandrer ut i gresset og
minnes barndommens enger.
Rødkløver, timotei,
prestekrager som sier ja eller nei.
Hun løp i blomsterenga og
mintes mor og far,
sine søsken, bestemor og
bestefar.
Latter, sang og glede, griser,
kuer og en katt,
glade sommerdager, med
fuglesang til det ble natt.
Hun tenker på nabogutten som
ikke alltid var snill,
men han hadde glimt i øyet,
selv om han var litt vill.
De rullet rundt i gresset, hun
fikk sitt første kyss.
Så lå de der og smilte i
blomsterstøvets dryss.
Blomstene de vaier, kvelden den
er god.
Aldri hadde hun trodd at det
skulle bli de to.
Hun ser han komme slentrende
som da han liten var.
Han tygger på et strå, vinker
og han smiler glad.
Sammen går de videre og minnes
sine år.
Snart ruller de i gresset og
han lugger hennes hår.
De er som små igjen,
klangelsloss og ler.
Han kiler henne helt til hun
ikke orker mer.
De ligger der i enga og ser på
himlens glans,
strå som vaier sakte, i
aftenvinden uten stans.
En sommerfugl beveger seg med
sine tynne vinger.
Blåklokkene svaier og i
fantasien de ringer.
Gresset vugger sakte i takt med
rødkløver og timotei.
Prestekragens blader hvisker
elsker, elsker ei…..
|