Adventskalender, del 4

4

I det morgenen gikk over i dag, drømte Per videre om snøballnissen. Den trillet og vinglet nedover veien. Plutselig gikk den liksom i stykker rett foran øynene på han. Han gikk nærmere. Et hode kom forsiktig fram, så et ben og et til. Som et slitt, hvitt badehåndkle lå den der på bakken og jamret seg. 

Plutselig spratt den opp og Per skvatt så han rygget tilbake. Han sto der med munnen åpen og stirret på denne rare figuren som gikk av sted med stive ben. Det var som en hvit kakemann? Det duftet av krydder og granbar. «Er du virkelig julenissen? Nå ble lua di plutselig rød?» Øynene så snille ut da mannen snudde seg.

Andreas kastet puta si over på Per og lurte på hva han drev med. «Hvem er rød? Nesa til Rudolf eller? God morgen forresten. Skal vi ta en skitur i dag. Det er kommet masse nysnø ser jeg. Opp og hopp!»

Per måtte beskytte seg, for nå kom både tøfler, legoklosser og bamser i full fart over han. Han sukket og la seg ned igjen med dyna over hodet som beskyttelse. Det nyttet ikke å forsvare seg mot Andreas, han var både stor og sterk. Bare han kunne vokse litt, så kunne han vise at han var noe til kar han også.

Nissen tenkte han fikk hjelpe den minste. Han løftet opp puta og kastet. Den gikk rett i vinduet. En vemmelig lyd hørtes da glasset gikk i tusen biter. Guttene så forskrekket på hverandre. Vind og snø virvlet inn i rommet da Andreas ropte. «Mamma!!!! Per har knust ruta!»

Per begynte å gråte. Da tante Eva sto i døra ble han redd. Hun var så sint i ansiktet. Andreas holdt på sitt at det var Per som gjorde det, men han ble brått stille. Tante så fra den ene til den andre. «Hvorfor ligger alle de lekene og puta di i senga til Per da? Kom de dit selv eller? Jeg tror dere var to om dette jeg. Ikke sitt der å vær uskyldig Andreas. Tenk på at du er eldst og bør vite bedre enn å ha putekrig i dette trange rommet. Kom dere opp og kle på dere. Nå blir det frokost og etterpå skal dere få jobbe som betaling for ulykken!»