Fortsatt vinterlig

 

Nå hadde jeg pyntet på terrassen og så kom det jammen enda mer snø. Nei, vinteren er visst ikke over enda. Jeg legger over det et klede på natten, få de ikke fryser. Etter hvert vil de vende seg til kulda der ute. De store sviblene klarer seg flott, for de er kunstige!

Isbiter var det i går, men i dag har de smeltet til vann. Mildværet tar for seg, men det kommer vel til å fryse på i natt.

Gøy med is, men det er mest gøy i solskinn!

Dette bildet tok jeg i går. Det er ikke annet å gjøre enn å vente på flere solskinnsdager. God helg!

Dagbok, min nye roman

 
Nei, dette er ikke en trykt bok, men en pdf-fil som du kan lese på telefonen eller data. Jeg selger den gjerne til deg om du kontakter meg på messenger. Da får jeg fin mailadresse og du får mitt vippsnummer. 

Dette er en ny roman har jeg skrevet ferdig. Vil du lese den, så kan du kontakte meg på messenger. Da får jeg din mailadresse og du betaler kr 100 til  meg på vipps. Jeg sender deg en pdf som du kan lese på data eller telefon.

Boka er på 228 sider, og handler om det å skrive dagbok. Har du skrevet det selv noe gang? Det er mye vi kan skrive der, som ikke andre får lese noen gang. I min roman finner Ada en dagbok i et gammelt hus. Hun leser og leser, og vil vite mer. 

Her er litt av begynnelsen :

DAGBOK

Forundret sank hun ned på gulvet og ble sittende. Der rett foran henne mellom sagflis, skapdører, planker og gamle ukeblader, lå ei bok. Med store bokstaver sto det et navn på framsiden. ADA. Hennes eget navn? Så merkelig. Hun bøyde seg fram. Den lange luggen falt ned foran øynene. Hårlokken fikk hun irritert bak øret, før hun løftet boka opp. Den var grå av støv. Hun blåste vekk det verste og bladde forsiktig.

En vakker håndskrift fylte sidene. Ordene fanget henne. Hun leste litt her og der, og var snart oppslukt. Sola tittet inn av vinduet og ga et eventyrlig lys i det dunkle rommet i andre etasje. Det var som en hilsen fra en annen tid.

-

«Vemod, er som en strøm i en elv. Livet er en gåte. Hva venter? Pusten til et dyr i rimfrosten, er det som lager stemning i den kalde luften med drømmetåke. Hjertet mitt skjelver. Jeg elsker ham.»

Plutselig, rant tårene nedover kinnene. Hun sukket og leste de samme ordene en gang til. Så lettrørt hun var nå? Hun fiklet med kjedet sitt i halsen og snufset.

Da Fredrik ropte, klarte hun ikke svare med det samme. Fort puttet hun boka under noen planker, gikk ned trappa og inn i kjøkkenet. Enda, ville hun ikke å dele den med noen. Først måtte hun selv lese litt, og finne ut hvem denne Ada var.........

 

Godt å tenke vår!

 

Klosterklokkene er i blomst allerede, og det er mars. Været har vært nydelig en stund, men nå er det grått. Uansett vær, så er våren på gang den.

I går ble det en liten båltur til lunsj. Jeg er heldig og kan gå rett over veien, så er jeg i skogen. Her sitter jeg er kvarter hjemmefra og føler meg langt inne i de store skoger!

Fortsatt holder vinteren stand, men under den har våren startet sin jobb mot grønne sletter og hestehov. Det er godt å tenke på. 

Ny uke mot vår

 

Ny uke, og våren banker på om dagen. Vi har hatt noen fine dager i det siste. I natt kom det regn, men sola er framme på en blå himmel nå. 

Jeg har kost meg med å lage et papirbilde i helga og bildet henger nå på veggen min. Kanskje jeg burde lage et for hver årstid tenke jeg etterpå. Dette ble jo vinterbildet. Men det hadde vært fint med et vårlig bilde i friske grønnfarger. Så kan jeg bare bytte det ut i rammen etter som året går sin gang.

Jeg jobber fortsatt med helsa i det nye året og håper jeg snart spretter av sted innover skogen. Men enda er jeg for "tung" ser du!

Men denne lille ugla er våken i våren. Jeg møtte den inne på hogstfestet i går. Den satt i et tørt tre og fulgte meg med øynene der jeg gikk og snek på den med kameraet. Så artig når det livner  skogen igjen og ikke minst når snø og is forsvinner og jeg kan gå  hvor jeg vil igjen. 

Ha en fin ny uke dere!

Morsdagskake

 

Kake skal mor få i år. Jeg har bakt. Ofte baker jeg til meg selv på denne dagen, men i år bakte jeg altså til min mor. Det ble et sukkerbrød med krem inni og karamell på toppen. 

Koselig å pynte kake og markere denne dagen med det! Uten mamma, ingen meg. Hun har lært meg masse, og en av tingene er å vite hvilket mot det kreves å godta forandringer livet bringer oss. 

Vi får telle våre velsignelser, og glede oss over det vi har oppnådd, hva vi har og hvem vi er. Gratulerer til alle mødre!

Mormors potetlomper

I dag var det om potetlomper på Godmorgennorge! Da jeg var liten fikk jeg hjemmelagde potetlomper hos mormor. Når jeg av og til kom til henne etter skolen, var jeg gjerne sulten. Hun tok alltid vare på rester, så en og annen kokt potet lå ofte i kjøleskapet. Hun knadde raskt opp en potet med gaffelen og blandet inn en knivsådd salt. Så blandet og knadde hun det sammen med gaffelen til det ble litt seigere. En spiseskje eller to med hvetemel ble blandet inne. Så ble deigen knadd sammen. "Minst mulig mel!" sa hun alltid. For lompene skulle ikke bli tørre og harde. Hun delte deigen og trillet de til to små golfballer. Av en potet ble det to lomper.

Stekepanne ble satt på, så den skulle bli god og varm. Mormor la ut et bakeklede på en spekefjel, drysset på litt mel, la på deigen og la klede over det igjen, før hun klemte deigkulen flat med en annen fjel. Forsiktig vippet hun leiven ut i den tørre, varme stekepannen. Så godt det duftet!

Jeg la min deigklump mellom litt plast og det fungerte også fint. Hos mormor spiste jeg alltid de lompene med gul ost og salt pølse mellom lagene. I dag hadde jeg ikke pølse, så det ble prim i stedet. Smør og brunost hadde også smakt godt. Gjett om jeg koste meg, med lomper og minner etter mormor.

Minihus

Her er et hus jeg alltid har hatt et forhold til. Nå gjenskapte jeg det som et minne. Det ble et lite minihus i fyrstikker, papp og lim. Det virkelige huset er borte for mange, mange år siden, men vi har bilder av det.

Før det ble revet var det slitt av elde. Rødfargen hadde blitt nesten brun og vinduene hadde ikke stort hvitmaling igjen . Noen vinduer var ikke der lenger en gang. Men inngangsdøra holdt huset lukket og det var ingen andre enn mus som bodde der de siste årene. Mitt lille hus ble som jeg husker det, slitt og morkent.

Artig å gjenskape det som et minihus, og mine minner følger meg nok resten av livet.......

Litt av hvert

 

Vi nærmer oss slutten av januar, og det lysner mer og mer der ute. Fotsatt er det vinter, men vi har ikke snø nå. Kanskje det kommer i februar?

I dag feirer jeg at det er fredag og helg. Det gjelder å ta vare på dagene. Hver stund er verdifull.

Vintergården min er ferdig og der er det snø hele året. 

Den er ikke stor denne gården, og jeg har limt den opp på et rundt brett. Hesten er fra en Kinderegg på åttitallet. Den ble malt og satt på seletøy. Da minnet den om hestene vi hadde da jeg var liten. Svarten og Svarta het e,u og de dro mange tømmerlass.

En gråtass hadde vi også. Nei, gården hjemme ser ikke ut som dette. Her har jeg laget min egen fantasigård til glede for meg selv, og kanskje deg? 

Vinterdager....

 

Det nye året er allerede godt i gang, og det har enda over trehundre blanke ark foran oss. Noen ark fylles opp uten at vi har så mye kontroll på det, mens andre ark kan vi selv farge som vi vil. Ute er det vinter, men det veksler hele tiden i regn, slaps, sørpe og is. Snøen som ligger der nå, gjør januar lys og fin synes jeg.

I dag er det ganske disig, men kaldt. Seks blå gjør at man må være i bevegelse der ute. Hva med en vinterdans?

Litt moro kan man jo ha, selv på den mørkeste tiden av året. Med hvite klær blir man jo ett med vinteren.

Om det ikke blir perfekt dans, så gjør ikke det noe. Det viktige er å bevege seg, finne fram humoren og leke litt. Snart kommer enda lysere tider og vår. Da kan vi ta vårdansen med alle fargene....

Januarglede

 

Nytt år og nye muligheter. Nå er jula ryddet vekk, og det er tid for en ny start i et nytt år. Det er litt tomt etter at jeg har ryddet vekk all pynten. Men blomster frisker opp!

Jeg strikker litt på kveldene. Det er koselig i januar. Mange sliter med denne mørke tiden av året, men det gjelder å finne ting man kan glede seg over tror jeg.

Ute er det nesten som vår denne uka, og det lurer oss alle litt. Vi vet jo innerst inne at det er vinter enda en stund, og det kan brått komme både snø og kulde. Men det er fint med noen solskinnsdager i januar. Da ser jeg i hvert fall at det godt kan ryddes og vaskes litt her.

I dag baker jeg brød og det dufter så godt av det i huset. Gleder meg til kveldsmaten med ferskt brød med ost og skinke. Håper du også finner noe å glede deg til? Om en uke er vi midt i januar, og før vi vet ordet av det er det lerkesang og hestehov der ute!

Blogg på!

Hvem er du og jeg i et nytt år? Som en gammel erfaren dame, som ung eller som et barn? Jeg tror jeg vil tenke som et barn. De har nysgjerrigheten i behold. Unger har kreativitet og fantasi, og de elsker eventyrlige opplevelser, historier og eventyr. De leker i snøen uten å være flaue, de smiler av tull og ler av seg selv når de ikke får til alt. Men klart de gråter også. De tar seg ikke sammen for ikke å vise følelser akkurat. Det å være barn kan ha sine fordeler kanskje? De blir hysjet på når de sier noe upassende, men de omkring glemmer det like fort. Om de synger høyt og urent, så gjør ikke det noe. De blir klappet for likevel. Når de er lei seg, får de trøst og når de deler sin glede ved å danse, så danser andre med. Unger kan være som de er og ingen synes det er rart!

Jeg er ikke et barn, men jeg føler at jeg kan ha barnet i meg enda. Jeg vil være meg selv, sånn jeg er, rett og slett. Det er et nytt år og vi trenger ikke begrense oss her inne på bloggen, eller i livet. Vi kan leve med hele vårt spekter av tanker og følelser. Kan du ikke det i det virkelige livet? Da er det bare å slå seg løs på blogg. Her er du velkommen!