Adventskalender, del 20

20

Dagen gikk fort, men guttene fant ikke ut av gåten før de hørte dombjellene utenfor huset på ettermiddagen. Der sto det en hest med slede. Bak tømmene satt Kåre og under en stor skinnfell satt Olga.

Andreas spratt opp. «Nå vet jeg det. Hugge juletre!» Alle nikket og det ble full fart med varme klær, luer, votter og støvler. 

Snart satt de, både voksne og barn, på plass under tykke pledd. Av sted bar det inn over skogen. Bjellene klang og snøen virvlet. Eva og Nina tok skiene fatt, for det var ikke plass til alle i sleden. Ingen så nissene som satt fint på plass bakerst på sleden i snøkavet som ble virvlet opp. Hånd i hånd satt de der og kniste. 

Inne på hogstfeltet som tilhørte gården var det mengder av vakre juletrær. Guttene løp i løssnøen og lette etter de beste trærne. Ola tente bål og kokte kaffe. Etter en stund hadde de voksne hugd trær og guttene hadde dratt dem til sleden. Etterpå grillet de pølser i bålet og så på stjernehimmelen.

Nissene hadde funnet seg et tørt sted under en av de gamle grantrærne. Der satt de og småkysset og var kjærester.

Det mørknet fort, men ingen hadde lyst til å dra hjem med det samme. Olga gråt av glede over å få delta. «Tenk at jeg skulle få oppleve dette da. Det er som om jeg er liten igjen. Måtte det vare. Ja, måtte det vare…..» Hun lyste opp, for akkurat da visste hun hva hun skulle gi den lille gutten i julegave.

Per så alvorlig på henne. «Hvor gammel er du egentlig? Du gråter jo som en unge?» Olga lo. «Jeg ble 76 i høst, så jeg er veldig gammel nå!» Da skrattet Kåre til. «Gammel du? Det blir hva du gjør det til. Min bestemor er 92, og hun er da i farten som vanlig. Kom igjen Olga. Nå skal du lage engler i snøen med meg!» Ikke lenge etter lå de to side om side og lo. Engler ble det, og fine ble de også. Olga kravlet opp igjen og tok Kåre i hånden på at hun skulle begynne å trene mer. «Jeg blir visst nødt til det, om jeg skal holde følge med deg og Per innover skogen til våren!»

Vel hjemme igjen stablet de av trær dit de skulle. Nina skulle ha et som gikk helt til taket i det lille huset. Olga hadde et som var bare en halvmeter høyt. Per hadde lovet at han skulle hjelpe henne å pynte det. Eva fikk et til stuen og begge guttene fikk hvert sitt lite tre til å ha på rommene sine.

Så var det to tynne trær som skulle festes på låvebroa på gården. Der skulle det henge kornnek. Jul vred seg da Ola nevnte det. Var det flere nek igjen i uthuset? Han hadde da tatt de som var og hengt dem overalt i skogen til fuglenes glede. 

I ly av mørket strevde nissen seg fram for å ta noen av kornnekene ned igjen. Men det første hadde reven tatt som madrass, det andre var helt spist opp av fuglene og det neste var revet i stykker av et par elger. Han hadde ikke lyst, men det var ikke annet å gjøre enn å gå til det gamle huset på høyden og hente de to som var der.

Kåre hadde satt fra seg hesten i stallen nede på gården igjen og hjalp Nina og Per opp med trærne. Per dro sitt lille tre på en gammel kjelke de hadde funnet i uthuset. Kåre bar det store treet og vel innenfor fikk de satt det ned i en gammel sinkbøtte. Det sto ganske ustødig, men ved å dytte ned noen gamle håndklær i bøtta, ble det bedre. Det duftet gran i stua og i skinner fra stearinlysene på bordet følte Nina forventningen til fremtiden komme. Per, som hadde gledet seg hele dagen til å sove i huset, fikk på seg pysjen og gikk opp å la seg i Ninas seg. Han forsøkte å lese en julehistorie, men det ble til at han så på bildene. Roen senket seg over dem alle. Nina kokte litt kakao og så satt Kåre og hun ved kjøkkenbordet og småpratet. 

Da han skulle gå hjem holdt han henne inntil seg en liten stund. Hun fikk en klem som varmet helt inn i hjertet. Etter at han gikk, ble hun stående på utsiden å se opp mot stjernehimmelen. Nå kunne hun tenke framover med et smil om munnen. Det som hadde vært, hadde vært. Nye tider var på gang, selv om hun ikke hadde så mange eiendeler lenger.

I morgen skulle Kåre hente dem etter at hun kom fra jobb. Så fikk de lete opp litt julepynt i bruktbutikken.

Jul smilte borte ved uthuset. Han hadde løst oppdraget med kornnek til fuglene. Bare hun kom seg inn, så skulle han fikse det.