Adventskalender, del 21

21

Morgenen etter hang det to fine kornnek på plass på låvebroa nede på gården og Ola smilte. «Nissen jobber visst hardt for grøten i år. Vi får nok koke en stor kjele til jul!» Han ristet på hodet og undret seg. Hvem hadde hengt opp kornnek? Ja, ja, det var vel en nisse på gården da? Nå slapp han den jobben. Jul smilte fra øre til øre. En stor kjele til Jul hadde Ola sagt. Det var til han det. Tenk å få en hel kjele alene da!

Oppe ved det gamle huset tittet Nina overrasket ut av vinduet. I stedet for kornnek hang det plutselig to små, vakre kornkranser i trærne. «Jul med din magi» sa hun høyt og smilte. Nissen hørte det og smilte stort. Hun visst jammen navnet hans hun også. Så godt med mennesker som tror på nissen, tenkte han stolt.

De hadde sovet i huset for første gang. Det hadde tatt tid innen de sovnet. Begge var like oppspilte og glade. Per la seg i dobbeltsengen sammen med henne og de lå lenge og så rundt i rommet. Hun hadde valgt loftsrommet innerst, selv om det fortsatt sto en del esker der inne. Det lille juletreet til Per hadde de pyntet, og det skinte i lysene inne på rommet ved siden av.

I morgen skulle de handle inn litt til mer og hun skulle forsøke seg på litt bakst. Nina holdt godt om Per. For første gang følte begge seg trygge i det de sovnet inn for natten.

Jul tittet inn til dem ved midnatt og gledet seg. Han kjente at juleoppdraget snart var i boks dette året. At den lille kattungen hadde kommet uten at han hadde oppdaget det, var dumt. De på gården hadde tatt så fint imot den, at han regnet med det ville gå bra.

Så ruslet han ned til uthuset, krøp inn i løa og der lå både nissejenta, haren og katten til Olga og sov. Han var så takknemlig for alle de nye vennene sine.

Ute begynte det å snø igjen og det stundet mot jul for dyr, nisser og mennesker.

Neste dag opprant med bitende kulde, men inne i det lille huset var det varmt og godt. Nina hadde vært oppe tidlig og kokt seg kaffe før hun satte i gang. En stor eske hadde hun båret ned fra loftsrommet dagen før. Hun var fryktelig nysgjerrig på hva den inneholdt. Lokket satt godt. I esken var det et fint treskrin. Forsiktig åpnet hun lokket. En vakker melodi fra en spilledåse fylte rommet. Hun ble sittende og måpe av undring. Tårene trillet nedover kinnene mens hun nynnet til den lille sangen.