Adventshistorie 2025, del 5

5

Reven vred på seg og forsøkte å se vennlig ut.

«Herr Mus. Du kan bli med meg hjem, og se om du kan innrede nabohulen hos meg. Der har det bodd en grevling, men han har flyttet ut. Jeg er sikker på at vi kan få et riktig godt naboskap der. Skikkelig velsmakende! Vellykket, mener jeg!»

Hagbart satte seg opp på ryggen til reven, selv om både haren og ekornet advarte han. Han følte seg som en konge der oppe på den varme pelsryggen og vinket til de andre.

Han ble tatt med langt inn i skogen. Trærne ruvet tunge over dem. Det var bare å holde seg fast i pelsen, for det gikk fort. Det var morsomt for han hoppet opp og ned.

Ikke lenge etter var han sluppet inn i grevlinghiet.  Men så skjedde det! Smijernsdøra dundret igjen etter han. Reven låste, og gikk.

Der satt han innestengt i et mørkt, fuktig hull. Etter hvert som han vendte seg til mørket så han flere levende mus og harer……

De andre dyrene så forskrekket på han. De visste alle hvilken skjebne de gikk til. Hver kveld hentet reven en av dem, og de kom aldri mer tilbake…..

Heldigvis hadde Hagbart kofferten sin. Han var sint og sulten. Den reven hadde møtt sin overmann av en mus. Det var han sikker på. Han var da full av kreativitet, og utdannet til både skredder og skomaker! Fort, fikk han fram sysakene sine. Han hadde med seg både sakser og nåler. Han lirket og lirket med en av de store nålene i låsen på døra. Alle fulgte med for de var redd for at reven skulle komme tilbake…..

Fortsetter.....

Adventshistorie 2025, del 4

 4

Herr Hagbart Mus, frøs så han ristet. Katten hadde båret han langt ut i skogen, filleristet han og slengt han av sted. Heldigvis var han like hel. Men kroppen verket, og han var redd og kald. Han hadde funnet seg et hull under et grantre og krøpet inn der, men varmt var det ikke. Han tittet ut. Snødekket lå hvitt som et vakkert, mykt teppe. Sola kom heldigvis fram og den lille snøen forsvant fort. Han satte seg i mosen og tenkte. Hva nå?

Flere dyr kom nærmere. De lurte på hvem musen var. Ingen hadde sett en av hans slag før. Ingen mus i skogen hadde klær på seg, eller gikk med sko. Han forsøkte så godt han kunne å forklare at han var en leke som ble levende når han var alene og vekk fra menneskene.

«Inne i huset jeg var, er det bare så kjedelig. Jeg vil ut i verden og oppleve noe. Da katten tok meg i nakken og bar meg ut, trodde jeg at denne julereisen var over, før den hadde startet.

I går hørte jeg på den bildeboksen deres i huset, at de snakket om ferie og reiser. Juleferie og julereiser. De skulle reise hjem til jul! Jeg har ikke noe hjem, så det er det reisen min skal fikse. Jeg må finne et hjem, og en frue. Da kan vi få oss en familie og feire jul sammen. Tror jeg da? Katten bare lo av mine ideer, men jeg skal da vise den. Bare ikke det er flere sånne katter her ute? Jeg vil ikke bli bitt i nakken igjen.»

Reven nikket og tenkte sitt. En musestek hadde ikke vært dumt.

 Fortsetter HER....

Adventshistorie 2025, del 3

3

Edith rettet seg opp og forsøkte å være rolig.

«Her skal det bli et kalendereventyr. Det blir artig, ikke sant? Vi kaller det «Jul på hyllene». Dette skapet skal vi fylle opp med møbler og ting, og en fin mus kommer til oss innen jul, det er jeg sikker på. Ikke en sånn levende mus, men en hjemmelaget mus av papir, garn og tekstiler. Han, ja det er en han og han heter Hagbart! Han har lagt ut på en reise nå i advent. Jeg skal fortelle deg om det etter hvert, så du får vite hva som skjer!»

Edith kjente på seg, at nå måtte hun gjøre mer enn bare å stå der. Hun hadde ikke tenkt å vise så mye enda, for det var jo musen som skulle ha startet eventyret. Raskt gikk hun inn i boden og hentet fram noe av det hun hadde laget tidligere på høsten. Sofie smilte da det kom på plass en bokreol, en stol, noen bittesmå bøker og litt annet. Det var så smått, og Sofie smilte fra øre til øre.

«Å mamma. Dette blir så morsomt. Tenk å ha en egen dukkestue. Jeg gleder meg til den musen kommer. Er den her når jeg kommer tilbake neste gang?»

Edith fant ikke noe svar. Hvor i alle dager var den musen?

Fortsetter HER.....

Adventshistorie 2025, del 2

 

2

Da Edith sto opp neste dag, gledet hun seg til å vise Sofia den fine musa hun hadde laget. Hun ble helt forskrekket da den ikke var å finne noe sted? Hadde ungen allerede funnet den? Nei, hun sov da enda?

Hun lette høyt og lavt, åpnet dører og tittet overalt. Ingen mus? Hva var det for noe tull? Alt gikk visst feil for tiden. Hvordan skulle hun egentlig klare seg fremover? Det var så mye hun aldri hadde tenkt at hun måtte gjøre selv …..

Hun var alene med Sofie nå. Ungen hadde blitt 5 år og var full av sprell. Det var ikke måte på hvor aktiv hun kunne være etter barnehagens lek. Neste uke var det Hans som skulle ha henne. De delte omsorgen og det gikk greit det også. Likevel var hun sliten av alt? Merkelig. Hun savnet Hans noe veldig, og lurte på om det hadde vært lurt å be han flytte ut? Hva hadde gått av henne den dagen i slutten av september? Hun hadde eksplodert over at han ikke hadde laget den maten hun hadde bestemt og ikke hengt opp klesvasken riktig! På toppen av det hadde Sofie forskjellige sokker på føttene og genseren vrang. Hun hadde aldri trodd at han skulle flytte ut etter utbruddet hennes. Men det var kanskje ikke så rart? Det var ikke første gangen hun hadde kjeftet på han i det siste og bedt han skjerpe seg. Denne gangen hadde hun skreket at hun like godt kunne klare seg alene, for han var ikke til noe hjelp. Men det var jo ikke sant! Etterpå, hadde hun blitt helt forskrekket over seg selv. Hun var da slett ikke hyggelig. Det var ikke rart at han ikke orket mer? Han flyttet rett inn til en kamerat som hadde et ekstra rom, og der hadde han vært siden…..

Da Sofie kom ned trappa litt senere, holdt Edith nesten pusten. Men så kom hun til å tenke på at det bare var å finne på noe. Hun åpnet dørene til skapet over benken og smilte.

Det var vasket og fint der etter at hun hadde ryddet vekk kopper og kar. Men hyllene var ganske tomme. Litt kvister og småting, men eller ikke noe!  Sofie ble så skuffet. Ikke en gang en sjokoladekalender hadde mamma kjøpt. Det hadde pappa, det visste hun!

Fortsetter  HER.....

Adventshistorie 2025, del 1

 

JUL PÅ HYLLENE
1

Edith satt der i kvelden og sukket for seg selv. Denne høsten hadde vært så slitsom, med mye strev på jobben og utfordringer i hjemmet.

Utenfor hadde det begynt å mørkne, og det blåste ganske kraftig. Hun kunne skimte snøfnugg i lufta. Vinteren var på gang.

Så satte hun fra seg den lille musa hun hadde laget klær til, slukket lyset i kjøkkenet, reiste seg og gikk for å pusse tennene.

Den lille musa rettet seg opp og var stolt over de nye klærne. Han hadde aldri følt seg så fin før! Kofferten var pakket, og en julereise ventet han hadde fruen sagt. Fru Edith! Det var steder han skulle besøke i huset skjønte han. Han var ikke så lysten på det, for de hadde skaffet seg katt! Noe så skummelt. Han likte ikke den dumme katten. Passet han seg ikke, så ville han vel bli spist med klær og det hele, før jula ble ringt inn. Han ville finne seg et nytt hjem. Et musehull med egen familie. Han ville vel aldri finne det inne i dette huset. Han løftet kofferten, trakk lua ned over ørene og åpnet katteluka i døra. Katten stanset han med et kraftig fres. Han ble truet inn i et hjørne. Der trodde han at hans siste time hadde kommet.

Katten kom nærmere! Han tok et godt tak i nakken på musa og bar han med seg ut gjennom den åpne kattedøra. Det kom så uventet at Hagbart Mus fikk ikke sagt et pip, før de var langt ute i skogen. Der var det allerede hvitt av snø. Sporene etter dem forsvant fort i uværet …..  

Fortsetter  HER....

Jul på hyllene, juleeventyr 2025

I morgen starter jeg juleeventyret JUL PÅ HYLLENE. Vil du følge med, er du velkommen! Barnslig? Vi er vel ikke voksne før vi kan være barnslige uten å være flau over det!

Det er advent med forventning. Jeg klarte ikke la være å lage et eventyr i år også. Det har blitt min tradisjon gjennom mange år på blogg. Denne gangen er det musene jeg har laget selv, som får spille litt av hovedrollene, sammen med lille Sofie og moren hennes Edith. Jeg har kost meg noe veldig med å innrede flere hyller i hobbyrommet mitt med mus og møbler. På bildet her er Elvira i full sving med julebaksten. Sirupssnipper fikser hun lett og nederst til venstre ser du hun har stukket ut stjerner av klementinskall. Det er som sukkertøy for tøy- og papirmus. Følg med!

En uke til advent!

Det har vært en skikkelig forkjølelsestid her i nabolaget, og jeg var ikke noe unntak. Så kjedelig, men jeg var heldig å ble fort ok igjen heldigvis. Vi feiret min mors 95 årsdag i helga, og da var det godt å få være med. Jeg, og flere av oss, bakte kake til festen. Dette er mitt bidrag.

Morsomt å bake til selskap for da kan jeg forsøke meg på forskjellig pynt. Nå står en sjokoladekake uten pynt klar i frysa og en skal bakes i morgen. Da er det til en barnebursdag, så da må jeg finne på noe artig.

Ellers er det jo snart advent og jeg fikk satt på utelysene i dag. Men jeg har ikke tent dem. Det får vente til helga.

Vinteren kommer

Helg igjen, og dagene farer av sted mot desember. I dag er det frost her, og det er så vakkert. Sola skinner og det er godt med litt lys i november, etter dager med skyer, regn og tåke. Men vinteren den kommer vel?

Litt for tidlig for meg med jul, men i musehuset har de begynt å pynte allerede. Ikke mye, men litt her og der. Det ble peis i forrige uke, og med den kom en grangirlander og julestrømper på plass. Morsomt å lage og gøy med litt fantasi.

Det har blitt mye annet også som bøker, senger, bilder og pynt. Jeg fant en dør på panduro, og den kom også på plass i huset. Nå er det bare å få på inn resten, pluss juletreet. Så er det klart i hyllene her. 

Ny helg venter og da får jeg se hva jeg finner på. 

Snegler

Jeg var ute for å ta bilde av noen bittesmå sopper i blomsterbedet, da jeg oppdaget at noen så på meg! En snegle stirret skikkelig. Festlig dyr egentlig. Den har hodet på foten, øyne på stilker, tenner på tunga, endetarmåpningen i neseborene, og kan leve i evigheter uten annet enn vann!

Den er både han og hun, eggene de legger kommer fra hodet! De drikker gjennom huden og bærer huset sitt på ryggen! Nesten så man lurer på om det er sant! 

Nei, jeg har aldri studert segler skikkelig, men det står da litt om de i fagbøker og på nett. Soppene på fem centimeter i høyde som jeg skulle ta bilde av, glemte jeg nesten, for sneglene var mer interessante.

Ha en fin ny uke

 

Koselig helg gjennomført, med høstfester, kaker, god mat og prat både her og hos andre. Nå banker virkelig høsten på med rimfrost og løvfall.

På lørdagskvelden fikk vi et eventyr av et nordlys på hjemveien. Det var bare å stoppe og nyte. Sånne opplevelser er gull. Nå går det mot vinter snart, og det kan vel hende vi får flere sånne lysfenomen utover. Ha en fin ny uke.

Liv i musehuset!

 

En ny mus har flyttet inn i musehuset i helga. 

Jeg sydde sko av kunstskinn og lagde en rysj rundt halsen hans, før han fikk på seg penklærne.

Så satt han der og foreslo både det ene og det andre.

Det ble en kiste, lykt, briller, bokhylle og bøker. Men han hadde funnet et lite tog! Hva med skinner til toget, og så var det stige til bokhylla! Jeg tror ikke jeg blir arbeidsledig framover. Han vil jo ha det fint til jul han som alle andre må jeg vite. 

Så kom oktober...

Dagene har gått så fort i det siste at jeg føler at jeg ikke riktig tenker på at det er høst. Men det er høst, oktober til og med. I helga som var kom en skikkelig storm, så det føles virkelig som om kaldere tider er på vei. Helt greit for meg i hvert fall. Jeg liker våre årstider. Så vakkert det er nå med farger overalt. 

Rådyrkalvene har vokst seg store og dyra forbereder seg til vinteren og fuglene flyr mot sør. Akkurat sånn det skal være i oktober.

Vi har hatt en flott september med sol og lune kvelder, men også rimfrost og regn. Gresset har vokst til nå,  men det blir vel slutt på gressklippingen snart i år. Gåseflokkene sveiper over oss om dagen, og kanadagåsa samler seg også.

Nydelig er det, og jeg gleder meg til en mer stille tid framover. Da blir det mer tid til strikking, hobby, redigere bilder og lage fotobøker. Men først er det helg igjen. Kos dere om dere får snø eller regn. God helg!

Svalene er her.....

Sommeren har vært fin. Men nå er det slutt for i år. Jeg har mengder av bildeminner, så jeg skal lage fotoalbum i vinter. 

Det har vært herlig med sol, bad, lange turer i inn og utland, sykkelturer og kreativitet. Nå er det tilbake til turer i skogen her og forberedelse til en ny vinter. 

Svalene sveiper over oss fortsatt, og her har det ikke vært frostnatt, enda. 

Men høsten banker på! Løv begynner å bli gule. Bregnene i skogbunnen er brune. Blomstene i hagen synger på siste verset, og dagene er kortere. Det går mot en roligere tid, og da blir det litt blogging på meg igjen. 

Jeg har syltet og saftet litt, mannen i huset har fisket sei til vinterforrådet. Vi har kokt kraft til fiskesuppe, kantareller ligger ferdig forvellet i fryseren, og i år har jeg til og med hermetisert pærer. 

Her regner det om dagen, men innimellom titter sola fram. Jeg nyter solnedgangene i høsten og strikker litt i ull nå. 

Sommer!

Ja, det er sommer nå. Det har blitt juni og det er grønt og fint med fuglesang og liv overalt. Hakkespettens unger er snart på vingene.

Herlig å følge livet i naturen, og ta bilder.

Litt moro må jeg også ha.

Da jeg plukket blåskjell fikk jeg mange ideer. Det ble som et puslespill på bordet, og det er bare å lage nytt og fotografere. Kanskje bildene kan bli til bursdagskort for eksempel?

Jeg traff en hissig blåmeis her om dagen, og da ble det hjemmelagde fugler til min vinduskarm.

Jeg gleder meg til resten av den lyse årstiden. Kose meg skal jeg, selv om jeg ikke blogger på denne tiden. Ønsker dere alle en god sommer! Vi tastes når høsten nærmer seg igjen. Hei, så lenge!

Mai du skjønne....

Ja, så kom mai og dagene de går. Her blomstrer heggen, og da gjelder det å nyte våren før syrinene blomster og sommeren kommer. Fuglene får unger og de er så vakre.

Det har blitt mange turer ut i våren både her hjemme og andre steder, langs vann og hav, i byer og på land. langs stier og veier. 

Herlig å være ute.

Som vanlig er jeg kreativ. Det har blitt litt tid ved symaskinene i det siste. Tanteprinsessene trengte sommerkjoler. Pluss at jeg har strikket til en ny prinsesse som kommer til sommeren.

Denne uken driver jeg med noen festdrakter. En er klar, og en er på gang. Morsomt, og om prinsessene er heldige, passer de til jul også kanskje.

Bakst blir det mye av i festmåneden mai. Disse skal pyntes til helga og snart er det på med 17.maikaken tenker jeg. Håper du også nyter våren, og kan være ute i det grønne, skjønne......

God Påske

Så var det helg igjen og påsken er rett rundt hjørnet. Vi har hatt en et fabelaktig vær i det siste, men det ser visst ut til å bli regnbyger etter hvert. Det er tørt, så det trengs, men litt trist med sånt vær på fridagene da. 

Jeg fikset noen påskelys i gult med harepuser her om dagen. Når jeg har så vakre servietter, er det gøy å bruke de til litt av hvert. 

Jeg rev de i biter og delte de i tynne flak. Det ytterste laget med motiv la jeg på et kubbelys. Bakepapir dekket det hele, og så strøyk jeg forsiktig med strykejernet. Det tok ikke mange sekundene så var bildet festet i stearinet.

Påskekaninen min har kommet fram og jeg har bakt en fyrstekake. Godt med litt til kaffen. 

Selv om det ikke er spådd det beste været denne påsken, så kommer jeg til å gå ut likevel Det er så fint i skog og hage nå med alle blomstene. God påske.

Husbygging og natur

Så kom april listene med sine revestreker og narr. Jeg ble ikke narret, det jeg vet i hvert fall.

Her går det i etterisolering av husvegg og fortsettelse av bytting av vinduer. Det blir mye kapp, så da tok jeg noen biter og lagde meg en husrekke. Begge sider ble malt og fikset.

Våren er her for fullt. I hagen blomstrer det noe veldig allerede. Jeg måtte plukke inn litt, for å se mer på det.

Ellers har mars gått fort. Jeg fikk da med meg solformørkelsen. Det var ikke lett å ta bilder, men da jeg fikk et lite slør av skyer, ble det ganske tydelig hva som skjedde.

Mange skogsturer har det blitt allerede i vår, og flere blir det. Det er gøy å følge med på både vekst og dyr. I dag skinner sola fra skyfri himmel og det er sådd mange varmegrader, så våren den er her.