Våren kommer....

Fint når is og snø forsvinner. Her har vi hatt sol, snø, regn og tåke i det siste. I dag har det bare regnet, og det tar på for vinteren å holde grepet.

Jeg fant mye spennende å ta bilder av en dag før helga. Fine "vinduer", mønster, rust og mose.

Det har begynt å spire og gro der ute, selv om det fortsatt ligger snø her og der. Jeg har lett etter hesthoven, men enda har jeg ikke sett den gule. Det gleder jeg meg til nå.

Vinter i mars.

Så kom snøen i mars. Marsvinter, eller skal vi si marsj vinter!!!! Under snøen ligger nå snøklokker og krokus, men de kommer snart fram igjen bare sola tiner alt det hvite.

Vakkert er det med stearinlys. Ser du krokusen min i bildet der øverst til høyre?

Vinteren leker seg litt på terrasegulvet. Nå fikk han skikkelig vasket seg. Etterpå var det fuglenes tur. Herlig med vinter i mars!

Vårfølelse.

Tenk at i morgen er det mars allerede. Herlig med vårlige vinder og snøsmelting. Vi har bare litt is igjen i nordhellingene, og lerka synger over jordene.Jeg har drevet fram en stor bukett med gyvel inne, og da de begynte å miste blomster, satte jeg de ut på terrassen.

Herlig med farger igjen der ute. Jeg kjøpte meg lyng og så satte jeg gyvelen sammen med noen kunstige svibler.

Nå er det vår på min terrasse. Jeg er sikker på at hestehoven titter opp de nærmeste dagene.

Det går mot vår!

Blåbærlyngen jeg satte inn for noen uker siden, har fått grønne blader og bittesmå blomster. Jeg satte inn gyvel før helga, og det skal bli gøy å se hvor lang tid det tar innen den er gul av blomster!

Det går mot vår. Fint å være ble klar med LevLandliggenseren. Jeg er ikke så rask til å strikke, så det tok noen uker for meg. Utrolig fornøyd med resulatet. Nå kan våren bare komme.

Ute henger tåka over oss dag etter dag, men inne lager jeg vår med kunstige roser, bjørkekvister og gåsunger. Herlig å ha noe vårlig å se på. Bare sola kommer nå, er jeg sikker på at det blir enda mer vårfornemmelse for oss alle. 

Alle hjerters dag...

Så var det noe å feire igjen. Alle hjerters dag! Dette er dagen vi kan tenke på dem vi er glad i og kanskje gjøre litt morsomt ut av det. Vi kan da feire oss selv litt også. Her ble det gjærbakst. Noen av kanelsnurrene ble formet som hjerter i anledning dagen.

Jeg har allerede smakt og feiret meg selv. Her er det nok til deg også ser du. Værsågod å forsyn deg med en symbolsk kake, fordi jeg setter pris på deg.

Vintehelg og morsdag

Enda er det vinter her hos oss, men jeg er spent på hva helgen vil bringe. Det er spådd regn og vind! Snøfiguren jeg lagde tidligere denne uka har allerede begynt å bli ganske tynn i mildværet. Nå skinner sola på den, så innen kvelden er den nok historie. Gøy så lenge det varte.

Med krone på hodet, lignet hun en isprinsesse.

Her ble det to gode venner ute i isen også. Morsomt å leke seg i vinteren med is og snø. Figurene inne i isen var igjen fra da jeg lagde en haug med serviettfigurer føre jul. Nå vinker de til sola!

Nå er det langt ut i februar allerede og denne helga er det morsdag. Her kommer et bilde med lys og gode tanker til alle mødre. Gratulerer med dagen. En ekstra hilsen med en klem til min mamma!

Snølerret....

Det gjelder å ha med seg øynene når man er ute i skogen om dagen. Snøen har lagt deg på greiene og jeg synes alt var som levende!

Med bittelitt hjelp av meg, så kom både en kanin og flere figurer fram. Morsomt å tegne på snølerretet, for det er stort!

Ny uke...

Ja, det er en ny uke, og dette er den siste uken i januar dette året. Ute snør det som bare den, og vinteren innhyller oss i sitt hvite teppe. Vakkert er det å se på. Jeg tente litt lys ute på terrassen. Under taket der ute er det ingen snø, så jeg kan godt sette meg med en kopp kaffe midt i vinteren og se på snøen dale.

Vinteren byr opp til isdans, engler i snøen og snølykter. Men så lenge snøen ikke er kram blir det hverken snølykter eller snømenn hos meg.

Det blir i stedet innekos og hygge med familie, venner og godt å spise. Koselig som bare den. Med blomster på kaken, kan man drømme om en sommer som kommer. Eføyen slynget seg frekt fram over kaken fra blomstervasen. Det var vakkert, men eføy er giftig, så det pynter ikke jeg kaker med.
Det går raskt mot februar og om ikke lenge er det blomster ute også. Det er bare å glede seg.

Nyt dagen!

Alle dager i januar er slett ikke grå! Når sola skinner, får vi de vakreste soloppganger og nedganger. Jeg lekte meg litt og tegnet en dame som kunne strekke armene mot lysere dager. De to bildene ved siden av er i kontrast til hverandre. Det øverste er bakken med rennende vann og det andre er trær i silhuett mot en vakker ettermiddagshimmel.

I skogen hadde det falt ned et tre i høst. Nå har det blitt kappet opp. Men innholdet var ikke stort å skryte av. Gjennomboret tre er ikke akkurat passende til å fyre med. Men vakkert som pynt i naturen var det.

Jeg kunne trekke ut lange remser med gjennomhullet tre fra stokken og det ble et morsomt kunstverk i snøen.

Ellers drømmer jeg litt om vår. Jeg rydder i bilder og dette fant jeg i mitt arkiv. Det er ikke lenge tl krokus og snøklokker, men enda er det bare januar, med skiføre noen steder og hygge i skogen for andre. Det gjelder å nyte dagen. For denne dagen kommer aldri igjen.

Undre meg på...

Det er mye man kan undre seg på. Nå er vi over midtveis i januar, og man man under seg på om det vil bli mer snø, om det vil smelte, eller om det vil bli kaldere. I dag gikk jeg en liten tur i skogen. Her er det et par centimeter snø. Med solskinn var det vakkert.

Bjørnstjerne Bjørnson skrev et dikt om å undre seg. 

Hva skjuler seg bak neste sving, og hva har vi i vente i året som kommer? 

Konglene har falt til bakken og nye bittesmå trær fra fjorårsfrøene synes gjennom snøen. Skal undre meg på om de vil bli store trær en dag?

Man kan undre seg, uten å få de svarene man ønsker. Men jeg tror at undring gir oss fantasi, kreativitet og drømmer. Undre meg på om noen leser dette?

Kan jeg?

Januar med is på vannet, er fint det også. Snø har vi ikke her i sør. I går så jeg fire stykker som gikk på skøyter ganske langt utover.Det fristet.

Men isen er ikke så tykk enda, så jeg synes det så skummelt ut. Når de skøyteløperene gikk forbi der ute, knaket det og bar seg inne ved strandkanten der jeg sto. Tynne isflak lagde musikk i det de singlet over hverandre.

Klart jeg også drømmer om å fare ut på isen på skøyter. Men jeg har kommet helt ut av trening.

Drømme kan jeg gjøre og holde forsiktig i mine gamle, vakre skøyter som jeg fikk av min kusine da jeg var liten. De passer enda, men jeg passer ikke lenger til å svinge meg på danseskøyter. Jeg trodde det å gå på skøyter, var som å sykle. Har man først lært det, så kan man det vel siden også eller? Skal jeg legge meg i hardtrening tro, og bevise at jeg fortsatt kan?

Godt i gang....

Så var det nye året godt i gang. Jeg har ryddet vekk jula denne uka, selv om jeg sikkert godt kunne hatt den til 20.dagknut. Men i år ble det ikke sånn. Jeg har kost meg skikkelig i advent og jul og har fått fine minner i hjertet. Ny julekrybbe fikk jeg også på plass.

Det har vært mye god mat, vakre soloppganger og solnedganger, gjøgg, pepperkaker og godteri og hyggelige besøk.

Nå har nissen lagt seg til å sove, for nå er det lenge til neste jul. Det er tid for å ta i bruk det nye året og håpe på mange fine dager og samle enda flere gode minner.

Nytt år i startsgropa.

Hvorfor ikke feire det med en kopp varm sjokolade med krem? Nytt år og nye muligheter. Fint å tenke på at vi kan starte med blanke ark og fargestifter. Jeg ønsker dere alle et år som er som myke, bølgende blomsterenger, lune vinder og gode samtaler. Godt nytt år.

Adventskalender, del 24, slutten.

24

Jul fikk et blikk av Julie som stoppet han fra å si noe. Kåre var riktig fin i tykke bukser, røde strømper i skolettene, islender og rød lue. På ryggen hadde han en sekk med gaver. Kong Vinter kom plutselig og klappet Jul på hodet. Han forklarte hviskende at man ikke måtte forstyrre de som hjalp dem på julekvelden. «Gå til vinduet, så kan Julie og du se hvor glade mennesker kan være på en sånn dag.»

De listet seg nærmere og som de fine nissene de var, kunne de høre hvert ord gjennom veggen.

Kåre hadde ikke maske på, så alle visste hvem han var da han bukket og sa god kveld. Opp av sekken sin trakk han gaver til alle. Eva og Ola fikk en twistpose, Andras og Per fikk hver sin marsipangris, Olga fikk et gavebrev. Der sto det at Kåre skulle hjelpe henne med små ærend i det året som kom. Han lovet henne turer i skogen også, og hun fikk en liten kikkert han hadde hatt liggende. 

Så kom turen til Nina. Hun pakket ut gaven og der lå det en vakkert utskåret spekefjel. Han hadde laget den for lenge siden, men nå hadde har skrevet inn noen ord han synes passet. Ordene var preget inn med en svipenn: «Et hjem, er et sted der du er virkelig trygg!» Nina la armene om halsen hans og takket. Per krøp mellom dem. «Nå må dere slutte å klemme, for vi skal gå rundt juletreet har tante Eva sagt.»

Det ble en stor ring rundt treet denne kvelden. De sang den ene sangen etter den andre. Litt senere fikk guttene gå ut med grøt til nissen sammen med Kåre. De tente hver sin lykt og diskuterte seg imellom om hvor de skulle sette det. «Tror du ikke nissene ville være glade for litt riskrem på toppen?» spurte Per. Alle lo, men riskrem med rød saus ble det i en skål. Forsiktig balanserte de to guttene nissematen og satte det på hver side av låvebroa ved siden av grantrærne med kornnek. Lenge sto de der og ventet på å få se nissene. Til slutt gikk Kåre inn. Guttene holdt hverandre i hendene, for det var ganske mørkt. Plutselig hørte de en lyd. Vinden liksom hvisket fram ordene. 

«Gledelig jul til gutter små,

her kan dere ikke lenger stå.

Nissebarna er sultne og trøtte,

tusen takk for årets støtte!» 

Så ble det stille. De så på hverandre og begge var overbeviste om at de hadde sett to nisser fulle av snø som kysset under lampen ved fjøsdøra. De ble enige om at dette fikk de holde for seg selv. Ingen ville tro dem likevel, men det var julekveld, en magisk julekveld.

De leide hverandre tilbake til huset. I stua var det dekket på med kaker og godteri. Guttene spilte et nytt spill de hadde fått, Olga knekte nøtter og Ola klunket noen julesanger på pianoet. Plutselig begynte det å bjeffe ute i kjøkkenet. Jul og Julie hadde knisende båret hundeburet inn i kjøkkenet før de skulle dra av sted til Vinterland. Da de åpnet døra, begynte den lille hunden å gjø av glede. Ola for opp. «Jeg satte da det buret nede i fjøset? Hvem har båret det inn? Merkelig. Jul med din magi!» Hunden begynte hoppe rundt dem og snuse på alt og alle. Rundt halsen hadde den et bånd og der sto det til Andreas fra Nissen! Han ble så glad at han gråt ned i pelsen på den lille hunden. «Den beste julen jeg har hatt. Den aller beste!»

«Ja, nå skal jula bli den beste for andre også!» 

Olga reiste seg og tørket noen tårer igjen. «Du får nok mange flere fine julaftener siden også Andreas. Min gave til deg i år er denne hunden. Sammen med foreldrene dine og nissen synes vi du skulle få en hund med fin stamtavle. Gratulerer. Så var det Per. Du får en annerledes gave denne gangen. Du må dele den med mamma, til du blir voksen. Jeg har skrevet huset på høyden over på deg lille venn. Det er nå ditt og bare ditt. Sånn, nå vet mamma hemmeligheten vår. Der kan dere bo trygt og godt. Jeg håper jo at det blir tassende føtter av andre der også om noen år.» Hun blunket til Kåre! «God jul!»

Alle satt der med åpne munner av forundring. Olga fikk klemmer og kysser og tårene trillet hos flere av dem. Hun var glad for at hun kunne gi bort huset til noen som likte det. Ringen var sluttet, tenkte hun. Ivar, bestefaren til Nina og Eva, som hun hadde elsket som en bror, ville vært glad nå. Eva hadde gården og Nina det lille huset. Hun kjente Kåre godt, og om alt gikk som det skulle, ville nok huset snart få et oppsving.

Nissene samlet seg til avreise. I år hadde Jul med noe ekstra hjem. Han hadde selvfølgelig fått seg en kjæreste i Julie, men i skålen sin hadde han riskrem med rød saus. Den skulle han dele med alle de små nisseungene i Vinterland. De skulle lære seg at å dele, det er den beste gaven man kan gi.

Nordavinden løfte Jul og Julie opp sammen med alle de andre nissene og av sted reiste de i vinternatten.

Om du går ut og lytter under stjernehimmelen på julekvelden, er jeg sikker på at du hører vinden synge. Det er lyden av alle nisser som gleder seg til det blir jul igjen. Da kommer de tilbake i adventstiden og skaper liv og røre for alle som har fantasien i behold.

SLUTT

Så var juleeventyret over for denne gang. Jeg håper jeg har spredt litt glede og fantasi i adventstiden.

Nå vil jeg ønske dere alle en vakker juletid med ro og fred i hjertet og fine tanker.

Juleklem fra meg.