tirsdag 2. mars 2021

Støveldans og moro.

Våren er på gang her hos oss, men enda er det langt igjen til grønt gress og masse blomster. Jeg synes nesten synd på fuglene i helga, der de rotet rundt i is og vann. De burde jo ha støver alle sammen. Da tegnet jeg det like godt.

Skjærene holder et veldig liv om dagen, men denne her satt visst og ønsket seg til månen.


Litt lek kunne jeg jo ha med den skjæra også. Den drømte kanskje om en egen måne, der den kunne få sitte i fred og tenke over livet.

torsdag 25. februar 2021

Morsomt med trearbeider.

Stadig må jeg forsøke meg på nye ting. Trearbeider! Jeg har vært borte i sånt før da, men ikke så mye. 

Der satt jeg og skar i tre og strevde verre, som vanlig. Jeg er ikke så sterk som jeg vil være til dette, men jeg forsøker litt av og til likevel. Jeg hadde skåret ut en av stengene og pusset så armene var helt utslitte, da hjelpen kom. Mannen i huset mente jeg kunne fikse det med noen maskiner. Jeg følte at jeg var med på Sinnasnekkeren. Nei da, han var slett ikke sint, men veldig flink til å forklare. 

Jeg klarte løvsaging da jeg var liten, og nå klarte jeg jammen båndsaga selv. Øvelse gjør mester, heter det jo. Kutte, skjære og pusse med maskiner gikk fint det. Litt arbeide med kniven ble det også, der den store saga ikke kom til. Fuglene og kattehodene, har jeg nå limt på “stengene” og jeg skal kjøpe meg noen lysholdere til dem siden. 




Men så kom det store spørsmålet. Skal jeg markere øynene på dem, eller ikke? Jeg testet med noen sorte papirbiter. Skal jeg male det i en eller annen farge, eller tegne kruseduller? Ikke vet jeg. Nå må jeg tenke….

tirsdag 23. februar 2021

Sting for sting.....

Livet er for tiden som å tråkle! Et langt sting hit og et langt stig dit, opp og ned. Jeg tråkler meg fram mot vår, og håper på en jevnere, tettere søm etter hvert. Det å tråkle, kan mange ganger være både nyttig og praktisk. Da ser man litt av hva som kan komme av utfordringer, uten at man har ødelagt det som skal komme siden. Planlegning kan det også hete. Som jeg har skrevet før, så har jeg evig utfordring i å vente. Jeg liker det slett ikke, men har ikke noe valg. Når jeg har sendt i fra meg noe jeg har skrevet eller laget, så er det ikke lenger jeg som bestemmer. Nei, det er de som mottar det. Ofte svarer de aldri???? Merkelig. Jeg klarer ikke forsone meg med det. Det må da være mulig å svare nei, om de ikke liker det? Det ender med at jeg mister litt motivasjonen her. Hvorfor skal man ikke respekteres for det arbeidet man har lagt ned, med et svar??? Ja, jeg tråkler videre, sting for sting……





Men noen svarer da heldigvis. Før helga kom jeg til finalen i Brød&Korn med oppskriften min på byggrynsdessert. Artig. Det blir premie i posten snart. 

lørdag 20. februar 2021

Vinter enda?

Jeg gikk en tur i formiddag. Det småregnet og mye av snøen hadde allerede forvunnet. Det var mildt og vårlig. Jeg hørte en flokk med gås fly over meg, og inne på sletta var det noen som ropte av fryd??? Jeg gikk etter lyden.

Der lå Vinteren og slappet av. Han smilte til regndråpene og lo. Det var ikke tvil i hans sjel, at det ikke er over enda. Vinteren altså. "Det kommer mer," sa han høyt og plystret.

Han svømte hit og dit i restene av snø og vann, og riktig koste seg.

Veiene var fulle av vann, jordene hadde innsjøer, og på bøketrærne var fortsatt fjorårsløvet på plass. Enda er det ikke vår! Det visste Vinteren der den lå og tok seg et snøbad i restene av det hvite. Gårsdagens snøhest har snart smeltet. Vi drømmer om vårblomster og sol som varmer.

Vinteren svømte hit og dit, plystret og lo av alle som nevnte frøken Vår! Vi får vente da, så ser vi hvem som får rett???? Blir det mer Vinter, eller kommer Våren......

onsdag 17. februar 2021

Toving av ull.

Ja, vi trenger farger, masse farger. I hvert fall trenger jeg det, kjenner jeg. I går så jeg på et tv-program der de lagde sjal av ull. Jeg ble så inspirert, at jeg raste ned i kjelleren. I fjor var jeg så heldig å få en pose med ull i forskjellige farger av søsteren min. Lilla, oransje og grønt er fint, og jeg tenkte kjeleunderlag eller noe sånt. Men nå ble det sjal, eller et skjerf da. Fargene minnet meg om tulipanene jeg kjøpte for litt siden. De er nå frosset inn i ei isblokk. 

Herlighet som jeg strevde med den ulla. Først skulle det rives opp i biter og legges i kryss. Det jeg så på tv hadde fine hull og garn lagt inn her og der. Men jeg tok vekk garnet igjen. Det festet seg liksom ikke. Jeg dynket på med grønnsåpevann, pakket det sammen med plast over og under, og så var det til å rulle. Jeg har ikke armer til det!!! Det endte med at jeg la hele rullen på gulvet, surret  det inn i et stort håndkle, tok på gummistøvler og tråkket i vei. Det gikk fint det.
Mitt sjal eller skjerf, ble jo nesten som en løper til bordet. Jeg kunne hengt den på veggen også, men jeg skal bruke den selv. Så varm og god! Herlig med farger mot våren!

søndag 14. februar 2021

Mordag, fastelavn og alle hjerter....

Så var dagen her. Tre ting på en gang. Litt dumt synes jeg. For det hadde jo vært fint å fordelt det litt kanskje? Morsdag, Fastelavn og Alle hjerters dag samtidig. Ikke annet å gjøre enn å lage hjerter, pynte med fjær og si glad i deg.

Må man ha kake? Nei, slett ikke. Jeg feiret meg selv i dag med to brødskivehjerter på morgenen. De ble smurt med Philadelfiaost og jordbærsyltetøy. Når jeg stakk ut hjertene av brødskiven min, ble det jo mye igjen. Det puttet jeg i brødristeren, og så skar jeg det opp i små biter. Men hakkede mandler,rosiner og litt perlesukker drysset over det hele, ble det jo pent også. Snaddergodt til frokost på denne trestjernersdagen.

Hva resten av dagen bringer, vet jeg ikke enda. Nå er det jo lov å ha fem på besøk her. Jeg har bakt kake og boler blir det nok også. Jeg er klar til å feire som bare den! Hurra for alle mødre, alle vi er glade i og for fastelavndagen! 

Gratulerer så masse med morsdagen din mamma. Jeg vet du leser bloggen min!!!! Glad i deg, og jeg vifter med fargerike fjær til ære for dagen!

 

onsdag 10. februar 2021

Moro i Koronaland!

Artig å lage noe av det man har liggende. Denne brikken er den første jeg noen gang heklet. Synes den fortjente å komme fram igjen. Jeg strevde veldig med å lære hekleteknikken, men da Hjemmet hadde et nybegynnerkurs gikk det bedre. Pluss at jeg hadde en slektning som kunne hjelpe meg litt. Året var 1978-79. Det var i gamledager som barnebarna sier. Jeg var veldig stolt da den var klar og jeg er stolt av den enda. I dag hekler jeg vel det jeg vil, men det var virkelig vrient å få til den første. Nå henger den i mitt vindu, som en slags drømmefanger. For jammen kom det fram mange minner ved å bare se den brikka!

I denne nedstengte tiden i Koronaland er det viktig å finne på koselige ting i kvelden. Jeg smurte inn to flasker med lim og pakket de inn i avispapir. Et par vanter som var ødelagte ble klipt av, og fylt med litt vatt. Så fikk vanterestene bli hanekammer til flaskefuglene mine. Jeg malte første strøket med gult, men det er da ikke påske enda?

Neste strøk ble hvitt og det ble jeg mer fornøyd med. Jeg prøve meg litt fram med røde papphanekammer og lys også. Valget er jo mitt og mitt alene. Jeg kan male de i hvilken farge jeg vil, jeg kan ha de med eller uten kam, med eller uten lys, eller sette kvister i flaskene med fargerike fjær til helga. Billig moro ble det i hvert fall for meg. 

Snart formiddagskaffe med min kohort. Riskaker med egg og smultringer med melis, er ikke dumt!