Adventskalender, del 4

ETT ORD

4

HONNING

Hun nesten smakte på order. Bare ved å lese det, kjente hun den søte smaken. Gyllen, gul og seig! Hun mintes fingre som klistret seg sammen fordi hun som liten hadde tatt på alt for mye honning på brødskiva. Det rant alle veier.

Hun åpnet boka og blyanten danset over arket.

«Vi hadde bier i hagen da jeg var liten, og rader på rader med bikuber. Søt gul, gyllen honning til å ha på skiva eller i teen, var og er så godt.

Har du sett en bisverm noen gang? Når biene i en kube får klekket ut flere dronninger på en gang, gjør arbeiderne opprør. De følger en nyklekt dronning hvor som helst. Som en diger masse danser de gjennom luften over sommerengene. Der dronningen lander, der lander de. Jeg husker en gang det kom en diger sverm inn i hagen til bestemor. Hun var ikke redd i det hele tatt. Med hendene skjøv hun den digre klasen med bier inn i en halmkube. Biene var som forhekset av dronningen, og stakk henne ikke. Hun kunne det med bier. De kravlet innunder brillene hennes og opp langs forkleet og ned i lommene. Men hun var ikke redd. Biene ble etterpå «helt» ut over en ny kube med rammer, og så hadde hun plutselig helt gratis fått seg et nytt bisamfunn, som hun sa. Jeg har aldri blitt fortrolig med biene, men honning, det liker jeg. Da jeg var liten, fikk vi honning i varm melk før vi skulle legge oss, om vi var det miste forkjølet. Jeg husker jeg hostet litt ekstra for å få det, for det var jo så søtt og godt. Så satt jeg der i pysj og tykke hjemstrikkede sokker, med et ullpledd godt omkring meg. Vi hadde det slett ikke så varmt som dere. På mitt soverom kunne jeg ofte tegne i romfrosten i skråtaket over senga mi!»

Hun så ut av vinduet og gledet seg allerede til sommeren med blomster og lyden av insekter. Samtidig undret hun seg om denne boka ville glede Emma? Var det en dum ide tro? Emma ville være ferdig utdannet til sommeren og komme hjem for godt. Hadde hun bare klart å spleise henne med Even, ville hun vel kanskje bli i bygda? Det var da ikke så lang vei inn til byen om hun fikk en jobb der.

Even var en kjekk kar, selv om han var innflytter. Hybelen hans var visst ikke så stor, men han klagde aldri. Det koster jo å studere til helsefagarbeider, men pengene fra henne ville vel hjelpe litt. Hun måtte få spurt han ut om familien hans. Hvor bodde egentlig de i landet? Hun ropte på Even og han satte seg smilende ned. At han skulle til tanteforhør, ante han jo ikke.

Utenfor vinduet snek en mann seg nærmere. Han ble kokende rød da han så at damen der inne hadde besøk. Hvem trodde hun at hun var? En så ung mann i huset?

Fortsetter......

Adventskalender, del 3

 

Ett ord

3

DUFT

Tankene surrer rundt i hodet ved tanken på det ordet, da Emma sendte ordet. Duft er så mye. Duft av blomster, av parfyme, duft av milde sommerdager og av havet….

Sola skinte på nysnøen og det var bitende kaldt da hun sto opp. Hun klarte seg godt, men det tok bare litt lengre tid. Hun hinket rundt og holdt seg i bord og stoler.

«Veske, briller, penger og bankkort! Da har jeg alt. Hjelp, der er den taxisjåføren allerede. Jeg klarer da ikke få på meg støvlettene mine selv en gang.»

Hun hinket ut da det ringte på og forsøkte å unnskylde seg. Mannen bukket blidt og gikk like godt inn? På en to tre hadde han hjulpet henne med både skotøy og kåpe. Hun låste døra og han støttet henne inn i bilen uten at hun trengte å være redd for å skli en eneste gang.

«Går det bra? Har du fått pusten igjen frue?»

Han hjalp henne på plass i baksetet og snudde seg og så på henne før han startet opp.

Hun måtte smile tilbake.

«Frue og frue. Jeg er vel en frøken, nå som jeg alene. Gammel frøken kanskje, for over femti er vel ikke akkurat ung? Kjæresten min ble aldri noe annet enn kjæreste, selv om vi var sammen i over tjue år. Han hadde ikke tid til kone og barn sa han, da han slo opp. Barn har jeg da ikke, så det måtte jo være meg han var lei av? Det sammen kan det være. Det er en stund siden nå. Han var en hjerteknuser, men mitt hjerte er nå limt sammen igjen. Det har blitt til vakker og verdifull mosaikk.  Du kan kalle meg Inga, for det er det jeg heter!»

Han skrattet vennlig.

Så godt han duftet! Hun lukket øynene og kjente en egen glede inni seg….

Litt senere på dagen satt hun med boka åpen og tenkte, så kom ordene hun skulle skrive av seg selv.

«I dag er ordet duft. Et ord som egentlig kan være vanskelig å beskrive. Å kjenne lukter er en gave. Tenk om du mistet luktesansen? Duft av parfyme, blomster, krydder, mat, våte ullgensere, vinterluft og annet, er jo så godt. Lukt kan være så mangt, men duft er for meg noe annet. Det dufter ikke på toalettet akkurat, der lukter det. Men en krydderkake lukter så godt at det dufter i hele huset. Jeg har kokt meg gløgg i dag, og det dufter av appelsiner, solbærsaft, nellik, ingefær og kanel. Jeg koker min egen gløgg. Den fra butikken er også god, men det gir ikke meg de rette duftene. Her skriver jeg ned min oppskrift, så kan du sammenligne med den du kjøper.

Hvilken duft liker du best? Tenk etter, og du kjenner nesten din favorittduft i nesen. Jeg liker milde dufter av granbar og kongler i julen, hestehov i våren, blomster om sommeren og våt myr i høsten. Til og med vinteren har fine dufter for meg. Kald, hvit snø som dekker varme ullvotter lukter godt, og røyk fra vedfyring og stearinlys.»

Hun rettet seg opp og konstaterte at den mannen i dag hadde duftet grantrær, myr og mose! Det minnet henne om barndommens skogsturer. Det var nok derfor den duften av han, hadde fått henne til å smile. Rart at de kunne lage parfymer som duftet minner liksom? En spennende mann, denne taxisjåføren….

Fortsetter.....

Adventskalender, del 2

 ETT ORD

2.desember

KAKAOMEDKREM

Hun lo da hun leste det. Jenta var smart. Ved å trekke sammen ordene, ble det jo bare ett!

Hun smilte og noterte.

«Ja, jeg tilgir deg at det ble flere ord, men det er likevel betydningen til bare en ting. Kakao med krem!

Mitt
barndomshjem lå ved siden av en stor gård. De hadde fjøset fullt av kuer. Før jul fikk de kalver, og de var så søte alle sammen. Når kuene kalvet, ble melka fet og god. Råmelk heter det, og da ble det kakao med krem nesten hver kveld for oss barna i desember.

Etter lek i snøen var vi kalde og våte når vi kom hjem. Klærne ble hengt over vedovnen til tørk og det dryppet muntert av snøen som smeltet. Det freste i den varme ovnsplata i vedovnen, så mamma måtte passe seg så det ikke dryppet i kjelen med kakao som hun rørte i. Joda, vi hadde en elektrisk komfyr også, men hvorfor skulle vi bruke den, når vedovnen var varm og klar hele tiden?

Kruset mitt den gangen var stort, og malt med fullt av fine blomster på siden. Hanken var borte, men det gjorde ikke noe. Kakaoen smakte like godt i den koppen som i en hel kopp. Det var jo min kopp! Jeg har den enda. Den står på hylla her i kjøkkenet med den ødelagte hanken inn mot veggen. Noen ganger må jeg ta den ned å fylle den med kakao og krem, bare for å gjenskape et minne fra barndommen min. Ingenting smaker så godt som i den koppen.»

Lenge satt hun og bet på blyanten før hun fortsatte. Hun ropte på Even, og han måtte koke kakao til de begge to. Så satt de der og pratet om Emma. Begge hadde stjerner i øynene ved tanken på den henne og begge hadde fine kakaobarter etter kremen.

I morgen skulle hun på fysioterapi og hun gledet seg ikke. Det var like vondt hver gang. Men dette måtte hun. Even ringte og bestilte taxi før han gikk hjem. Han smilte da han hadde fikset det. Nå var alt klar til neste dag. Ville hun avsløre han tro?

Fortsetter....

Adventskalender, del 1

ETT ORD

1

Inga smilte. Endelig kom meldingen. «Forventning» sto det. Ikke noe mer. Inga smilte. Jenta hadde forstått. Nå var det bare å sette i gang. Hun åpnet boka med de blanke arkene og snart skrev hun i vei og var hun i gang med det hun ville gjøre….

FORVENTNING…..

«Det ligger så mye positivt i det ordet nå ved juletid. Vi gleder oss til å ses igjen, til dufter, smaker og det å ta fram minner fra tidligere tider. Sakte kommer forventningen og omslutter oss.

Som liten ventet jeg på at vi skulle få smake på alle de gode småkakene mamma hadde bakt. Vi ventet med spenning for hvert lys som ble tent i den hjemmelagde adventsstaken, vi ventet på vakre julekort i posten med hilsener fra fjern og nær, på å få smake på vintereplene som lå pakket i silkepapir i en pappeske på loftet, knekke hasselnøttene vi barna hadde plukket i høsten, og på sjokolade. Vi fikk ikke godteri når vi ville som dagens barn har mulighet til, og dermed ble forventningene til søtsaker ekstra stor da jeg var liten.

Så var det nissen da. Han levde den gangen. Ja, han gjør vel fortsatt det, men det er vel ikke så mange som tror på han lenger stakkars. På gården hadde vi en nisse som var skikkelig flink og oppfinnsom. Han jobbet natt og dag for at vi skulle få en fin jul, både dyr og mennesker. Jeg tror jammen jeg har fått meg en nisse i huset! Han heter Even og er superflink.»

Etterpå tegnet hun rundt omkring teksten og noterte oppskriften på noen av småkakene hun likte best. Litt papirklipp ble limt inn sammen med noen gamle julekort.

Nå var to blanke ark allerede fulle av farger og ord i boka. Hun smilte til det hun hadde fått til. Even tittet inn og gledet seg med henne. Nå hadde hun i hvert fall noe å gjøre. Dagene var lange for henne, nå som hun ikke var så bevegelig. Han måtte da klare å finne på noe som ble koselig for henne i denne tiden. Men hva?

 Fortsetter....

Adventskalender, innledning.

Innledning til årets julekalender i desember:

ETT ORD

Bare hun fikk den meldingen hun ventet på, ville det bli så mye bedre. Hun fingret med brillene og skjenket opp en kopp kaffe. Telefonen ble sjekket stadig, men ingen melding kom. Hun ventet, og ventet. Kunne det være så vanskelig da, å sende ett ord? Ett eneste ord?

Inga så ut av vinduet og sukket høyt. Det var ikke lett å føle seg avskilt fra verden, men det ville snart bli bedre, det visst hun. Hun tok opp saksa og klipte videre. Papirbitene danset rundt henne, men hun brydde seg ikke om det. Hun var i sin egen verden når hun holdt på med dette. Utklipte og kopierte dikt og bilder ble limt inn en bok. Her og der skrev og tegnet hun litt selv også.

Inne i stua hørte hun støvsugeren gå. Det var godt å få litt hjelp før jul. Det trengte hun. Men aldri hadde hun trodd hun skulle få en så ung, kjekk mann i huset.

Det var lykke at hun hadde råd til å betale for hjelp. Mange mente nok hun burde greie det selv, og det var nok sant. Men husarbeid, var ikke det hun likte best. Han var et funn den gutten, og han fikk stadig nye oppgaver og han synes det var annerledes, utfordrende og gøy. En dag stekte han vafler og vasket skaper, en annen dag var det klesvask og bretting av tøy. Hun hadde til og med lært han å stryke. Ja, undervise måtte hun, for han var slett ikke så flink med alt dette husarbeidet. Så var det selvfølgelig støvet som skulle vekk, og hun holdt kontroll på om det ble bra. Han handlet inn mat og skuffet snø, drakk kaffe med henne og pratet. Hun sa hun likte å ha han der, og han svarte at han gledet seg til hver dag. Han kunne vært den sønnen hun selv aldri fikk, og det var koselig å tenke på. Så bra Emma kjente han litt, for ellers hadde hun vel ikke våget å ta inn en ukjent ungdom.

Even sang mens han holdt på. Denne lille ekstrajobben han nå hadde fått, passet han perfekt. Så fint at Emma hadde tipset han om dette, og at den søte, damen Inga, godtok han med en gang. Studiene tok all tid ellers, men avbrekket med å komme hit to timer hver dag fram imot jul, gjorde han glad. Hun trengte virkelig hjelp, og han kunne gi henne det. Hjemmet hennes var pent og velholdt. Akkurat nå, klarte hun ikke å stelle med renholdet, selv som hun ønsket. Hun hadde tatt en kneoperasjon og hinket på krykker. Nå var hun snart klart til å begynne å gå vanlig igjen heldigvis. Til jul ville alt være greit.

For noen dager siden hadde nabojenta Emma vært innom dem, før hun igjen dro tilbake til Trondheim.

Hennes eksamener ventet, og hun grudde seg, men hun ville være hjemme igjen til jul.

Tante Inga, som Emma kalte henne, satt som vanlig med tegnesakene da hun kom. Emma kremtet høyt for å få oppmerksomhet.

«Hva ønsker du deg da? Jeg kan gå ut og kjøpe en adventskalender til deg. Vil du ha en med parfyme, eller sjokolade for eksempel? Så kan du ha det som nedtelling, til jeg kommer tilbake.»

Tante hadde strøket hånden over tegningen hun holdt på med.

«Jeg vil ha blanke ark. Det kan du kjøpe. Ei bok! Ei bok med blanke ark trenger jeg. Jeg har skrevet en liste til deg, og her er det penger. Mat må jeg jo ha, selv om jeg ikke kommer i butikken selv. Even hjelper meg ellers da, men i dag er jo du her. Kom deg av sted nå.»

Emma kom tilbake med alt, og med boka. Forsiktig spurte hun hva hun skulle med den? Hun var ikke som andre voksne, denne damen. Ikke var hun hennes virkelige tante heller, men hun hadde alltid fungert som det.

«Du begynner å bli voksen, men dere unge lever liksom «på» telefonen dere. Tenk om du kunne forstå betydningen av ord på et ark. Brev får du vel aldri? Alle de vakre brevene jeg fikk av småkjærestene mine da jeg var ung. Sukk og sukk, det var eventyr å gå der å vente. Jeg gikk veien til postkasse flere ganger om dagen, enda jeg visste at postbudet ikke kom før på ettermiddagen. For en drøm det var, når det endelig var brev. Ark med vakre ord, med tegnede blomsterranker og hjerter. Ofte en duft av hans etterbarberingsvann også. Sukk og sukk, dere vet ikke hva dere går glipp av. Bruk telefonen, sier du hele tiden. Ja, hver din lyst.

Du føler deg litt ensom der oppe i nord skjønner jeg? Dumt det ble slutt med den kjæresten din i sommer. Triste tanker i desember, er ikke bra. I år skal du hjelpe meg, og samtidig deg selv. Hver dag skal du tenke på ett ord. Ordet skal være positivt ladet, og gi fine tanker. Ett ord, for hver dag. Kun ett! Du skal sende det til meg på mobilen. Det skal være vår adventskalender i år. Din og min. Det er det jeg ønsker meg.»

Emma himlet med øynene til Even som akkurat var i kjøkkenet etter en ren klut. Han smilte tilbake og blunket til henne. Hun rødmet og skyndte seg å snu seg vekk, så ikke tante skulle se det. Denne gutten likte hun…..

Fortsetter.....

Snart advent.

Det nærmer seg advent, og jeg har da så vidt begynt å planlegge litt. Noen grankvister har kommet hjem, og i dag fant jeg et par små trær i grøftekanten. De dro jeg opp med roten, så de kan stå i vann og trives inne, lenge.

Rimfrosten har vi så vidt sett her. I natt var det flere kuldegrader, og det var vakkert med alt det hvite, før sola smeltet det.

Nå venter visst en ny kald natt. Det nærmer seg desember, så det er vel ikke så rart om det blir kulde eller snø snart. Jeg har jobbet med en adventsstake og gleder meg til å sette den fram til helga. 

Godt å ha noe  å se fram imot i disse tider med oppblomstring av korona igjen. Vi får håpe alt roer seg.....

Kakeoppskrifter

 

KOKOSBOLLEKAKE

Legg plast i bunnen av en kakeform. Stram plasten rundt brettet først og sett på ringen, da sitter plasten fast og stramt. Du kan også legge plast i en bolle, så får du en diger kokosbolle!

6 plater gelatin legges i en bolle med kaldt vann.

Visp 5 eggehviter stive. Tilsett 300 g sukker og 2 ts vaniljesukker. Visp det sammen.

Kok opp en desiliter vann i en kjele og ta den av platen. Ta opp gelatinen og klem ut av det kalde vannet. Alt vannet blir slett ikke borte, men det gjør ikke noe. Slipp gelatinen ned i det varme vannet og rør litt rundt til alt har løst seg opp. La mikseren gå videre og hell den varme gelatinen i en tynn stråle ned i eggehvitemassen. Visp det videre i 10 minutter. Hell røren i kakeformen og la den stå kaldt i 2-3 timer. Skjær med en kniv langs kanten i kakeformen så kaken løsner. Ta av ringen og legg et lett fat over kaken. Snu den rundt og ta vekk formbunnen og trekk forsiktig av plasten.

Lag en sjokoladekrem du liker, eller bruk denne så du får brukt opp eggeplommene:

150 g kokesjokolade

150 g smør

90 g melis

6 eggeplommer

Smelt smøret forsiktig og legg sjokoladen i biter ned i det, så det smelter også. Avkjøl det litt. Rør inn siktet melis og eggeplommer og pisk det til en tykk krem. Dette er litt vel mye krem til denne kaken. Jeg bruker bare halvparten og gjemmer resten av kremen i fryseren til en annen gang. Kremen er god på et sukkerbrød for eksempel, eller på muffins. Pynt med kokosmasse.

GLUTENFRITT SUKKERBRØD

6 egg

150 g sukker

piskes til eggedosis.

Sikt 100 g glutenfritt mel (Toro lys) og 80 g potetmel.

Vend det inn i røren sammen med 2 ts bakepulver.

Ha det i en form på 26 cm i diameter.

Stek kaken ved 175-180 grader i ca. 35 minutter.

Du kan ha 1 ss fiberhusk i røren for annen konsistens.

Tilsetter du 5 ss kakao, får du en sjokoladekake.

Kremen er laget av 250 g melis som røres sammen med 250 g myk margarin. Tilsett en boks laktosefri Philadelfiaost og smak til med litt vaniljesukker. Jeg brukte 2 ts. Rør inn et egg til slutt. 

Halvparten av kremen rørte jeg med 3-4 ss jordbærsyltetøy. 

Kaken ble delt i to og jordbærkremen smurte jeg mellom lagene. Resten av kremen smurte jeg toppen og sidene. Så ble den pyntet med blomster laget av sukkerpasta.

Variert helg!

Klar for helg. Her blir det masse unger på døra i det det mørkner i kveld. Velforeningen har eget arrangement hos oss, og det er faktisk fint. Ungene er så hyggelige og takker alltid pent for godteriet og det er stille igjen etter en times tid.

Jeg er ikke den som feirer Halloween, men et gresskar foran døra kan jeg da ha, og noe oransje pynt her inne. 

Det er vår norske Allehelgen neste søndag, og vi skal pynte på en grav og det stunder mot en vemodig, tankefull helg for meg da.

                                                            

Juleheftene er klare for utsending allerede. Noen har jeg sendt av sted. Det er fordi MOT JULEKVELD er like mye adventskos som julehefte. Vil du kjøpe, så er det bare å kontakte meg i Messenger. Det er på 54 sider i år, A4 format og med alt av det vi trenger i advent. Kr 180,- koster det og det er med porto! Noen fortellinger, dikt, kosemat og kreativitet.

Fire uker er det nå  før vi kan hygge oss i desember, og jeg gleder meg allerede. Men først er det denne helga, og den blir variert. God helg!

Snart julehefte mitt klart....

For et rot at et bilde, tenker vel du? Det går fort mot jul, selv om mange synes det er tidlig å snakke om enda. Men det er bare litt over fem uker til advent. Jeg gleder meg allerede. I år har jeg også laget et julehefte for salg, og nå er det sendt til trykk.

Innspurten er skummel, synes jeg. Har jeg fått med det jeg vil, er det trykkfeil likevel, blir bildene tydelige, stemmer sidene og alt annet som kan gå galt, surrer i hodet mitt. Dette bildet ser jo ut som et rot. Men det er sider fra heftet, som nå er satt i system, før jeg sendte det til trykk.

Her er noen av bildene som er med. Jeg gleder meg til å tenne masse stearinlys framover, bake litt igjen og pynte opp her og der. Men først er det Halloween, som de sier. Jeg har kjøpt meg et gresskar, og snart skal jeg bruke kniven på det, så det kan bli en lykt i høstmørket. 

Det har vært bloggtørke....

Ja, det har vært litt vel stille her en stund. Men noen ganger på andre ting gå foran blogg. 

Nå gleder jeg meg til å få ryddet skikkelig i skap og skuffer, vasket litt her og der, og kanskje fått opp noen andre gardiner igjen. Jo da, jeg er gammeldags og bruker fortsatt gardiner, selv om mange av de unge dropper det for tiden. Jeg tror det er viktig å finne det vi selv liker. Hjemmene blir litt forskjellige da. Ja, nå banker vinteren på hos oss alle, men enda er det vakre dager med sol innimellom.

Hjertekranser har jeg fått laget og de ligger på vent til å bli pyntet litt mer. Vi får ta årstidene som de kommer tenker jeg. Her regner det i dag, men jeg vet at andre har fått en forsmak av snø. Vinteren kommer om vi vil eller ikke. Mørkt er det også. Jeg har fått fram både refleksvest og lommelykt. Litt koselig er det faktisk i kvelden. 

Inne kan vi jo hygge oss med både stearinlys, kakao og strikketøy. Jeg hekler for tiden og det er også morsomt. Bestemorsruter er lette å lage, og det blir stort sett en hver kveld nå. Kanskje det blir et teppe, eller noe annet.

Fortsatt er det fine farger der ute og jeg har plukket inn litt løv til pynt, pluss en haug med brune barnåler! Nå er en del av det limt sammen og skal bli til pynt framover med batterilys til.

Ønsker dere fine dager i oktoberlyset!

 

Høstens gleder.

Litt datatrøbbel gjorde det vanskelig å lage blogginnlegg, men nå er det på plass igjen. Helga ble en tur til søta bror. Ja, nå er landene åpne, så vi kan bevege oss som vi vil. Om vi er i naturen her hjemme, eller i nabolandet blir jo det samme nå. Hornborgasjøen ble besøkt og for en opplevelse, igjen. På høsten holder fuglene seg lenger ut, men det er like fint en tidlig morgen uansett årstid.

Jeg var oppe lenge før sola kom, og det var en kjølig morgen. Det var godt med ulltøy, vindtett, votter og pannebånd. På høsten er det ingen mengder av mennesker som søker seg hit. Det var meg og tre andre som fotograferte i morgenlyset.

Et mektig skue med alle de store fuglene i lufta da dagen grydde. Lyden er som en sang om farvel for denne gang. Nå reiser de avsted til varmere strøk sammen med andre trekkfugler og vi står igjen i høsten. 

Stillheten inntar sakte naturen, men det er da jeg tenker på våren. Men først skal vi ha andre årstider. Om ikke lenge faller snøen og dekker alt som skal "sove". Vi går vel litt i hi vi også. Ingenting er som stearinlys, saueskinn, kakao og strikketøy på denne tiden. Fargespillet der ute vil vare en stund framover, så det er viktig å komme seg ut i den friske luften og nyte. 

Midtveis!

Tenk nå er vi midtveis i september allerede. Ute begynner det å bli farge på noen av trærne og trekkfuglene øver og øver for sin avreise. Det er alltid vemodig når en sommer er over, men jeg liker alle årstider, så jeg er heldig sånn. 

Helga gikk med til yngste barnebarnets konfirmasjon. Det ble minnerikt og koselig. Så godt at vi kunne være sammen igjen og feire nesten som vanlig.

Masse mat ble det, så gjett om vi koste oss. Gresskrona mi ble brukt til pynt sammen med kongler og annet. Konfirmanten var jo konge for en dag.

Konglene ble en fin krans etterpå, som svigerdatteren fikk, så da ble det et minne. Nå er det tilbake til hverdagen, og det er også greit. Det har skyet over og det ser jammen ut til at vi kan få litt regn. Da skal jeg tenne stearinlys og kose meg litt.

September

 Sakte går vi inn i høsten med sine fine farger. Kaldere netter og klare dager veksler med tåkedis og regn.

Litt vemodig er det hvert år, men jeg liker årstidene våre. Det er fint med variasjon og fint å glede seg til det som kommer.

Sommeren har vært fin, med mye tid ute. Nå trekker vi alle inn. Jeg har allerede malt en kaketine og plukket inn både bær, sopp fra skogen. Jeg har månedsbær i blomsterbedet og de gir bittesmå markjordbær helt til frosten kommer. Så koselig å pynte kaker med, sammen med litt krimskrams fra nye avleggere som jeg selvfølgelig bare har til dekorasjon. Nå er det helg igjen og jeg håper dere kan kose dere uansett vær. God helg.

Litt tilbake til hverdagen....

Hverdagen innhenter oss sakte men sikkert etter en fin sommer. Etter fargerike dager vil fargene snart forsvinne og høststormene inntar landet igjen. Mange vil ikke bli minnet på det, men det er jo sannheten det. Jeg liker alle årstider, og vekslingene i naturen som føler med det. 

Sommeren har vært

fin med bading i både salt og ferskt vann, lange turer i skog og mark, vandringer i blomsterenger og turer i fjellet.  Nå venter en litt roligere tid med ettertanke. 

Sakte med sikkert vender jeg tilbake til blogg. Men enda en stund tar jeg dagene som de kommer og nyter sensommerduftene og sola. God helg.