tirsdag 17. mai 2022

Hurra for 17.mai

Gratulerer med dagen. Herlig med fest og glede igjen etter koronanedstengningen. Vi er heldige som kan feire landet vårt på vår måte.  

Jeg har tatt på min hjemsydde festdrakt, og skal ut i byen for å se barnetog og høre korpsene. Etter to år med hjemmefeiring blir det gøy. Nyt dagen dere!


onsdag 11. mai 2022

Maiglede.

Snart er det 17. mai og det er godt å ha litt bakst i fryseren klar. Her ble det en hel haug i dag. Gjett om det dufter godt.

Koselig å pynte litt opp til festdagene og ha noe godt å spise. 
Formen er nesten som før etter koronaen i påsken, og det er godt. Nå satser jeg på en fin tid framover med farger, futt og fart.




mandag 2. mai 2022

Vår og mai!

Så herlig det er med vårblomster og mai. Godt å kjenne at vinteren slipper taket og at en ny årstid tar over. Formen blir litt bedre for hver dag etter koronaen, så jeg går meg stadig noen små turer i naturen. I går kveld plukket jeg hvitveis.

Det var en så vakker kveld med Halo i det slørtynne skydekket. 

Stær og trost sang i kvelden og det var en mild vind som lekte med de nyutsprungne bjørkeløvene.

Tiden går så fort i våren, så det gjelder å nyte. Før vi vet ordet av det er det sommer.

lørdag 23. april 2022

Treghet.

Påsken gikk sin gang og den var koselig med vår og blomster, lange sykkelturer og kos på svenskekysten.
Men da jeg kom hjem var formen ikke god. Det er jo pollensesong så nesa rant som en sil og jeg bøttet inn med tabletter og nesespray. Etter hvert kom feberen, og det skal man ikke ha av pollen? Det ble en test da, og den var positiv.
Ikke annet å gjøre enn å roe ned til det går bedre. Sånn er livet i koronaland. 

lørdag 9. april 2022

God helg, igjen.....

Her har vi hatt all slags vær i det siste. Skyene har danset mørke over himmelen, før sola igjen har overtatt. Hvitveisen er like hvit som snøen, og så vakker å finne i april.

Snø fikk vi denne uka. Nå som vi drømmer om varmere dager, er det kaldere enn vanlig. Jeg håper dette ble denne vinterens siste snøfigur?
Jeg har pyntet med egg i år også. Utrolig artig å male, farge eller tegne på dem. Det blir dekorativt.
Fortsatt ligger det litt snø her og der, men det går mot varmere tider uansett. Jeg har bakt en saftig eplekake, og nå er det helga for oss. Nyt dagene alle sammen.
God helg.




mandag 4. april 2022

Det våres.

Det blir ikke stort skrevet her om dagen, men det våres ute, selv om det er kaldt i lufta. Ikke annet å gjøre enn å beholde ulltøy og vindjakke på.

Rådyra er igjen synlige på jordene, men det er ikke lenge det varer. Her har de allerede begynt med pløyingen og tørker det opp, er våronna snart i gang. Da forsvinner rådyrene inn i skogen igjen, før det spirer og gror ute på jordene.
Men heggen i solhellinga har friske skudd, så det er vår. I dag regner det litt her, og det er fint. Naturen trenger å vaske seg før varmen kommer.




tirsdag 29. mars 2022

Skarv og solens gang.

Så mange vakre solnedganger vi har hatt i mars. Ikke en kveld er like den andre. Ser du her at skyene ligner er skarv?

Jeg fant en død skarv i fjæra her om dagen. Den hadde kollidert med noen telefonledninger stakkars. 
Ja, noen kommer og noen går her i livet. Solens gang fortsetter uansett.
Nå går det mot april og mer vår. Fint med lysere kvelder. 





onsdag 16. mars 2022

Strutseegg.

 

For en stund siden ble jeg den heldige eier av et tomt strutseegg. Søsteren min var så snill! Flott gave! Tusen hjertelig til deg S! Jeg har i vinter sett litt på det og lurt på hvordan jeg skulle gjøre det? Det ble fram med Dremmelen. Jeg ville ha hull på hull, og lage fine mønster. Men strutsegg er veldig hardt. Det endte med at røyken sto ut av den maskinen min. Men jeg fikk da noen hull før det ble for ille.

I fjor boret jeg hull i et hønseegg. Det var så skjørt at her måtte jeg jobbe varlig. Jeg klarte det, og har det egget fortsatt i hylla. Det er stor forskjell på struts- og hønseegg ja.
Når jeg ikke kunne lage så mange hull som jeg ville, var det fram med malingen. Etterpå tok jeg flaskekosten inne i egget for å få ut alle løse hinner, før jeg tredde inn en lysslynge.
Jeg ble veldig fornøyd. Nå står det i et sausnebb, omkranset med tørre roser. Siden kan det nok få en annen plass, men nå skal jeg kose meg med dette en stund.



lørdag 12. mars 2022

Lana, min bok.

Et manus som ligger i skuffen, er bare et manus. En haug med papir som ingen andre enn jeg ser. Men et manus som deles med andre, blir levende. Så artig å dele boka mi, LANA, med dere. Nå gjør jeg det, på MIN måte. Du kan kjøpe boka på nett og jeg sender det til deg, på nett. 100 kr er vel ikke for mye for en bok? Litt må jeg jo ha for all jobben.

En bok blir ikke til på et øyeblikk. Man skriver slett ikke en bok fra side en og til slutt. I hvert fall gjør ikke jeg det. Jeg skriver litt på et ark her, kladder litt på en lapp der, skriver noe på notater på telefonen, noe på data og noe på handlelista, en traktepose, en serviett eller med kulepenn inne i hånda. Kommer jeg på noe, så må jeg ikke glemme det. Så etter lange tider er alle tekstlapper og setninger samlet sammen og det kan bli til noe. Noen manus skriver jeg mange ganger, andre kommer lett av seg selv.

Historien om Lana startet i mitt hode for sikkert tretti år siden. Jeg skrev ordet Steindue på et ark, og glemte det for en stund. Stadig kom en lappen fram og fantasien min spant nye tråder. Jeg følte at jeg bare måtte skrive ned det jeg hadde i hodet. Litt etter litt ble det sider av det. I førsten skrev jeg for hånd, side opp og side ned. Så skrev jeg det på skrivemaskin, før dataen overtok. Dataen gjorde alt så mye enklere. Jeg kunne klippe ut og lime inn, kopiere og prøve meg fram. Fortellingen ble lengre og lenger, før den ble sendt inn til et forlag. Jeg fikk napp der, men måtte skrive historien om fra å være en barnebok til å være for voksne. Manuset ble sendt i posten den gangen, og ting tok tid. Jeg skrev den om enda en gang, og en gang til, og forandret mye. Til slutt la jeg det hele vekk. Jeg orket ikke mer, for fortellingen min ble liksom ødelagt av alt jeg hele tiden skulle forandre. Da havnet alle papirene i en skuff.

For et fire år siden tok jeg det fram igjen, både alle arkene, og det som jeg hadde på data. Det tok timer, uker, måneder og år. Så var jeg klar. Heller ikke denne gangen kom jeg gjennom det berømte nåløyet. Jeg bestemte meg for at jeg i hvert fall skulle ha det i bokform selv og trykte det opp. To bøker ble det av manuset, to bøker jeg kan se på, ta på og lese om igjen siden.

Det var da jeg tenkte på at tidene forandrer seg. I dag leser vi jo mengder av e-bøker på nett. Så derfor la jeg ut Lana for salg i går, og jeg ser jo at det går an det også.

Om jeg har flere manus? Ja, det har jeg. Går dette første forsøket bra, så kommer det nok mer fra meg. Dette ble langt, og har du lest alt, så sier jeg bare tusen takk og ønsker deg en fin helg.

Om du vil kjøpe boka, så sendt meg en melding på Messenger, så utveksler vi info.

fredag 11. mars 2022

Vår i lufta.

Nå går det mer og mer mot vår. Her synger lerkene over jordene, og jeg har både sett og hørt vipa. I blomsterbedet lyser krokus og snøklokker, og det kommer grønne spirer både her og der. Enda har jeg ikke funnet hestehov, men det er fordi mine gamle plasser er dekket over av alt fra stein til kvister. Men snart lyser nok de gule i grøftekantene overalt.

Vi har hatt mye klarvær de siste dagen og solnedgangene blir så fine. Jeg har gått til sjøen i kvelden flere dager denne uken, og det er fortsatt is på vannet. Men i råka svømmer både sangsvaner, knoppsvaner og ender. 

Fint at det våres. Det er i hver fall noe positivt i disse vonde dagene med krig og uro.
Vi får nyte dagene som best det går. Våren er i hvert fall på gang!

fredag 4. mars 2022

Fredag igjen

Uka forsvant i triste tanker. Krigen føles nær og skremmende. Ute skinner sola fra blå himmel, men over oss henger likevel tunge skyer.

En dag av gangen får vi ta, og her  våres det. Jeg har allerede snøklokker i hagen og fuglene synger. Det er akkurat som en vanlig vår der ute hos oss. Vi er heldige. Nyt dagene i mars, og så får vi håpe på bedre tider.

fredag 25. februar 2022

Fremgang!

Enda en kjole er klar. En bitteliten en denne gangen. 

To kjoler som ligner hverandre. Koselig med strikketøy i vinteren.

Vinteren er vel på hell og i helga er det fastelavn. Jeg har stekt en haug med kanelsnurrer. De kan lett deles i to og fylles med både syltetøy og krem. Men jeg tror det blir en vending med walesboller her, for det liker vi til fastalavnkaffen.
Ellers jobber jeg fortsatt med helsa om dagen. Planken er ikke dum. I førsten klarte jeg å telle til 10, og da telte jeg fort! Nå klarer jeg 60 sekunder. Framover går det mot vår og bedre helse. Det skal bli spennende å komme å kontroll i mars en gang. Har jeg klart å få ned blodtrykket, eller ikke? Jeg jobber på!



fredag 18. februar 2022

Hest på sag. :)

 Tar med sagbladet mitt her også. Så gøy å male på noe annet enn papir og lerret. Vi hadde hest da jeg var liten, arbeidshest. En skikkelig tung gamp som dro store lass, men som også var så koselig å snakke med når den sto på stallen. Vi fikk en ny hest litt senere, men den var ikke like grei å ha med å gjøre. Den var ganske så vill, og ønsket seg sikkert frihet framfor å være i menneskenes tjeneste. Sånn er det vel med oss mennesker også. Noen av oss finner seg til rette der vi er satt, og andre må ha mer luft under vingene. Godt vi er forskjellige sier jeg. 

Hullet i sagbladet forvirret meg litt først. Men så fant jeg ut at det fikk du bruke din egen fantasi til hva det skulle være. For meg ble det en kålrot, for det likte våre hester.



lørdag 12. februar 2022

Midtveis...

I morgen er det morsdag og jeg vil passe på og gratulere min mamma med den dagen her! Vi var sammen forrige helg, så vi skal ikke dele kake denne gangen. Det tar vi siden, 

Ja, tenk nå er vi straks midtveis i februar. Det lysner der ute mer og mer.

Våren ligger der og venter. I dag regner det og det er faktisk litt godt det også. Vinter har vi ikke her i år, så sola har skint fra blå himmel dag etter dag. 

Jeg koser meg med strikketøy og OL på tv. En kjole er klar, og jeg har begynt på en til, men den er mindre. Dukken fikk være modell her og vise fram kjolen. Hun er bare 65 cm høy, så det ble jammen fotsid til henne. 
Mønsteret har jeg for det meste fikset selv, så dette er det nok ingen som her maken til. Koselig med et håndarbeid i vinteren. Jeg strikker mest i den mørke tiden.

Da vinker skyggen min til alle mødre og ønsker god helg i februar.