Litt av hvert

 

Vi nærmer oss slutten av januar, og det lysner mer og mer der ute. Fotsatt er det vinter, men vi har ikke snø nå. Kanskje det kommer i februar?

I dag feirer jeg at det er fredag og helg. Det gjelder å ta vare på dagene. Hver stund er verdifull.

Vintergården min er ferdig og der er det snø hele året. 

Den er ikke stor denne gården, og jeg har limt den opp på et rundt brett. Hesten er fra en Kinderegg på åttitallet. Den ble malt og satt på seletøy. Da minnet den om hestene vi hadde da jeg var liten. Svarten og Svarta het e,u og de dro mange tømmerlass.

En gråtass hadde vi også. Nei, gården hjemme ser ikke ut som dette. Her har jeg laget min egen fantasigård til glede for meg selv, og kanskje deg? 

Vinterdager....

 

Det nye året er allerede godt i gang, og det har enda over trehundre blanke ark foran oss. Noen ark fylles opp uten at vi har så mye kontroll på det, mens andre ark kan vi selv farge som vi vil. Ute er det vinter, men det veksler hele tiden i regn, slaps, sørpe og is. Snøen som ligger der nå, gjør januar lys og fin synes jeg.

I dag er det ganske disig, men kaldt. Seks blå gjør at man må være i bevegelse der ute. Hva med en vinterdans?

Litt moro kan man jo ha, selv på den mørkeste tiden av året. Med hvite klær blir man jo ett med vinteren.

Om det ikke blir perfekt dans, så gjør ikke det noe. Det viktige er å bevege seg, finne fram humoren og leke litt. Snart kommer enda lysere tider og vår. Da kan vi ta vårdansen med alle fargene....

Januarglede

 

Nytt år og nye muligheter. Nå er jula ryddet vekk, og det er tid for en ny start i et nytt år. Det er litt tomt etter at jeg har ryddet vekk all pynten. Men blomster frisker opp!

Jeg strikker litt på kveldene. Det er koselig i januar. Mange sliter med denne mørke tiden av året, men det gjelder å finne ting man kan glede seg over tror jeg.

Ute er det nesten som vår denne uka, og det lurer oss alle litt. Vi vet jo innerst inne at det er vinter enda en stund, og det kan brått komme både snø og kulde. Men det er fint med noen solskinnsdager i januar. Da ser jeg i hvert fall at det godt kan ryddes og vaskes litt her.

I dag baker jeg brød og det dufter så godt av det i huset. Gleder meg til kveldsmaten med ferskt brød med ost og skinke. Håper du også finner noe å glede deg til? Om en uke er vi midt i januar, og før vi vet ordet av det er det lerkesang og hestehov der ute!

Blogg på!

Hvem er du og jeg i et nytt år? Som en gammel erfaren dame, som ung eller som et barn? Jeg tror jeg vil tenke som et barn. De har nysgjerrigheten i behold. Unger har kreativitet og fantasi, og de elsker eventyrlige opplevelser, historier og eventyr. De leker i snøen uten å være flaue, de smiler av tull og ler av seg selv når de ikke får til alt. Men klart de gråter også. De tar seg ikke sammen for ikke å vise følelser akkurat. Det å være barn kan ha sine fordeler kanskje? De blir hysjet på når de sier noe upassende, men de omkring glemmer det like fort. Om de synger høyt og urent, så gjør ikke det noe. De blir klappet for likevel. Når de er lei seg, får de trøst og når de deler sin glede ved å danse, så danser andre med. Unger kan være som de er og ingen synes det er rart!

Jeg er ikke et barn, men jeg føler at jeg kan ha barnet i meg enda. Jeg vil være meg selv, sånn jeg er, rett og slett. Det er et nytt år og vi trenger ikke begrense oss her inne på bloggen, eller i livet. Vi kan leve med hele vårt spekter av tanker og følelser. Kan du ikke det i det virkelige livet? Da er det bare å slå seg løs på blogg. Her er du velkommen!

Godt nytt år!

 

Ja, det er snart et nytt år, og hva vil det bringe? Ingen vet, men vi kan jo tenke positivt om det. 

Jeg drømmer meg litt vekk med å bygge hus og små gårder av og til. I fantasien kan jeg bo her. I denne eventyrverdenen er det ingen problemer med høye strømregninger, renteforhøyninger, krig eller ufred.

I fantasien skinner sola om jeg vil, og snøen legger seg fint på bakken uten at det blir glatt. Jeg bygger på inn i et nytt år. Kanskje det blir en hel landsby etter hvert.

Du er velkommen med i min fantasiverden. Vi kan være venner og naboer her i fred og fordragelighet. Drøm på. Nei da, det nytter ikke å drømme seg vekk fra selve livet. Men noen ganger trenger vi vel en pause? Da er det koselig å lese en bok, løse kryssord, eller fantasere litt. 

Godt nytt år!
 

Hele advenstsfortellingen.

Ønsker dere alle en vakker julehøytid med koselige minner. Slapp av og kos dere. Vil du lese hele juleeventyret Nissejobb fra start til slutt, kan du begynne HER og klikke deg videre.

Julefortelling, del 24, slutten

 

24

Undis lo og forklarte hva som hadde skjedd.

«Etter å ha trøstet den og vasket vekk alt oppkast, fant jeg ut at vi kan være venner. Jeg tror den skal hete Triks! For den har liksom forhekset meg med sine triks den katten.»

De fikk på lysene og stjernen i toppen. Sammen pyntet de treet med alt de hadde i eskene. Etterpå satte seg ned med kakao og så på treet, mens snøen fortsatt dalte der ute i desemberlyset.

Da Gunnar også kom innom, gikk de voksne ut i kjøkkenet. Men først måtte de gratulerer storebror Gunnar. Han var så stolt og glad. Foreldrene og den lille broren hadde kommet hjem, og han var så lykkelig som en unge kunne være til jul.

Ute i kjøkkenet gikk praten lett om Tobias og Magda. Undis mente dette ville bli gull.

«Magda har kjøpt leiligheten tvers over gangen der vi skulle bo. Nå skal Tobias flytte dit. De kan omgås som de vil. Katter er det lov til å ha, så det vil også være fint for dem, så dyreglade som de er. Jeg gleder meg til å fortelle det på julekvelden.»

Julekvelden ble som et vakkert minne for de alle. Først var de i kirken, før de samlet seg på gården. Da klokka var fem gikk de ut på trappa og lyttet til kirkeklokkene som ringte høytiden inn.

Mens de hadde på seg varme klær, gikk de i samlet tropp opp på låven med et digert trau med grøt. Alle sa med overbevisning, at de så nissen som vinket til dem i høyet. Men det var bare Magda og Sjur som virkelig så det. De to holdt rundt hverandre og vinket tilbake. Stille hviske Magda sitt takk, før de gikk inn sammen med de andre.

Julle fikk med seg Undis for å hente mer ved, som han sa. Men det han ville var å ønske henne god jul, og kanskje snike til seg et kyss under stjernene. En lang stund sto de der, holdt rundt hverandre, så og lyttet. Hesten vrinsket i stallen, kattenmoren mjauet, stjernene skinte og snøen glitret. Det var julekveld med stemning og varme, da han la armen rundt henne…...

Nissen så det, kniste og lo. Han hadde fått sin julegrøt oppe på låven, så han trengte ikke gå sulten. For en flott desembermåned det hadde vært. Det ga han ny motivasjon. Neste år skulle han jobbe enda hardere, for at alle skulle få det enda bedre. Han stirret ut i natten og tok av seg lua. Vinden beveget skjegget og håret hans. Han bukket til takk, og trakk lua ned over ørene igjen. Så gikk han til låven for å spise.

Han ble så mett, at han nesten sovnet i høyet. Fra huset hørte han de synge julesanger. Tonene steg og sank så vakkert. Han reiste seg og børste av seg høystråene.

Utenfor var Nordavinden klar. Forsiktig ble Anskar løftet opp av vinden, og båret av sted til sitt hjem i Vinterland. Der ventet familien på han. Nå skulle de sove vintersøvnen sammen, helt til neste gang kalenderen viste desember.

I det vinden sveipte over husene ropte nissen av fryd og hilste med luen.

«God jul til mennesker og dyr, takk for tiden og alt styr.

Nå er det hjem til mine, kos deg i julen med alle dine!»

SLUTT

Tusen takk til alle som har fulgt med i desember og skrevet koselige kommentarer. Det har vært en fest for meg å dele dette med dere. Ville du kanskje hørt mer om disse menneskene? Da får du bruke din fantasi og drømme videre.

Jeg vil ønske dere alle en vakker julehøytid med fred og glede. Kos dere masse, og samle minner i hjertet!

 

 

Adventsfortelling, del 23

 

23

June tittet på Undis. «Men mamma, det er den søteste katten de har på gården. Er den min? Dere er de snilleste som finnes.»

Undis snudde seg vekk, men gjorde plass så både Julle og katten slapp inn. Forsiktig løftet han ut katten. Den pep så redd der den nesten var skjult i de store hendene hans. June var fra seg av begeistring og klappet og klappet den. De var så vakre sammen, at Undis nesten smeltet.

«Ja, vel. Vi prøver. Går det ikke, så får du ta den tilbake. June fikser nok dette hun, så stor som hun er.»

Katten fikk slippe ned på gulvet og den snuste litt rundt her og der, før den la seg til ro oppe i skoene som sto under vedovnen på kjøkkenet. Undis måtte le av den. Den var søt, selv om hun slett ikke ville ta i den.

Den natten sov ikke Undis godt. Hun drømte om katteklør og sinte øyne. Hun bråvåknet og satte seg forskrekket opp i sengen. Drømmen var fortsatt som virkelig. Hun gikk en tur ut i kjøkkenet for å ta seg noe å drikke. Katten de hadde nå, den hadde hun glemt.

Lyden som kom fra katteburet, gjorde henne lys våken. Oppkast? Katten, hadde blitt syk. Hva skulle hun gjøre?

Den kunne da ikke ligge inne i det buret med oppkast over hele seg? Hun kjente at hun ikke hadde noe valg. Forsiktig og redd åpnet hun burdøra og løftet ut den lille. Den skalv, og hun kjente hvordan det lille hjertet dunket. Hun glemte hele sin redsel og strøk den over pelsen. Hun fikk vasket den med en klut og inn i buret kunne hun da ikke legge den, for det buret måtte skures skikkelig.

Kattungen glippet med øynene og sovnet i armene hennes. Hun hentet skinnfellen og et pledd og satte seg forsiktig ned på gulvet inntil vedovnen, for der var det fortsatt varmt. Utenfor så hun snøen dale så fint i lyset fra utelampen og hun kjente en ro inni seg som hun ikke hadde hatt på lenge. Hun var kurert for katteskrekken. Helt kurert.

Da June kom ned på morgenen fant hun mammaen sin sovende på gulvet, med kattungen inntil seg. Hun krøp inntil dem og sånn lå de en lang stund før de startet dagen. Det var lille julaften og ferie, så de kunne kose seg så mye de ville. 

Utpå dagen kom Julle og Sjur innom for å hjelpe til med å få juletreet på plass. Med smil og latter klarte de å få det inn. Foten hadde Julle snekret selv til dem, før han gikk hjemmefra. Julesangene tonte fra radioen og kattungen hoppet og spratt omkring dem. Julle så forundret på Undis.

«Hva skjedde med damen som ikke ville ta i en katt?» 

Slutten finne du HER...

Adventskalender, del 22

 

22

Nissen holdt den lille katten fast inntil seg, men bestemt. Da klarte den ikke å klora han.

«Du din lille lømmel. Har jeg ikke sagt at du skal oppføre deg når du er inne i hus. Dette er et hus, og her holder du deg på gulvet, eller i vogga. Basta! Du kan treffe mamma så ofte du vil, for du skal ikke flytte så langt. Men som den katten du er, så kommer du nok til å være fornøyd med det som kommer.»

Han satte den ned i gamle vuggen og den la seg på plass på skinnfellen sammen med de andre. Snart sov de og roen senket seg i kjøkkenet. Anskar kom seg ut igjen og var glad den jobben var over. Nå fikk menneskene overta. Tobias smilte og så på kattene. Han hadde valgt seg ut en som var helt svart. Bare han nå fikk et husvære der det var lov med katt? Uten katt ville han ikke flytte. De ga han så mye selskap. Kattemammaen skulle være igjen på gården, for en gård uten katt var utenkelig, mente han.

Samme kveld ble den minste kattungen lagt i esken sin og båret opp til Magda. Hun ble fra seg av lykke over den lille. Kattebur hadde hun kjøpt, og mat av mange slag. Anskar fulgte med utenfor vinduet og bukket fornøyd til katten. Han var så glad. En katt var levert, og det hadde gått som smurt. De andre ville nok klare seg fint de også. Det var han sikker på.

Gunnar var den som fikk katt nummer to. Der var alt klart til å ta imot katten. Gutten fikk tårer i øynene av glede og klemte den forsiktig inntil seg mens han ønsket Julle god jul.

Julle puttet en av de andre små kattene i det gamle katteburet de hadde stående på gården. Det var ikke sikkert de som skulle få denne katten hadde sånt utstyr. Han pakket med seg litt kattemat også, og så bar det i vei igjen i snøen. Dette var en fin julegave tenkte han. Men det ble det ikke!

Julle banket på døra hos Undis og rakte smilende fram katteburet. Hun rygget tilbake, skrek, slengte døra igjen og nektet å slippe han inn.

Julle sto der og lurte på hva han nå skulle gjøre? Men da åpnet June døra forsiktig. Undis tittet fram, og han så hun hadde grått.

«Jeg er så redd katter at jeg føler de klorer ut øyene på meg bare jeg ser dem. Noe så skummelt og rart. Den ser på meg! Hva har jeg gjort den da? Ingen katter liker meg.»

Han ble helt forfjamset.

«Det skulle være en julegave til dere. June har sagt til Sjur hun ønsket seg en av dem. Jeg trodde alle likte katter jeg?»

Undis ble flau over seg selv.

«Tenk at jeg voksne mennesket står her og jamrer seg over en katt! Jeg må ta meg sammen. Kanskje de er koselige de kattene? Jeg har jo aldri forsøkt å nærme meg en katt siden jeg ble klort opp i hele ansiktet som liten.»

Kattungen mjauet forsiktig og den lille poten skrapte på burdøra.

Fortsetter HER....

Adventsfortelling, del 21

 

21

Neste dag var det snøvær, og det var ikke lett å få måkt vekk alt. Undis tenkte at hun burde hatt en snøfreser. Det kom stadig mye snø på dette stedet, og jammen var det tungt. Hun fikk vekk det verste fra trappa og måkte en sti til vedskjulet. Da var hun så sliten at hun måtte hvile. Tenk å være så utrent, tenkte hun da. Det fikk bli et nyttårsforsett å komme i form! Hun tok seg en kaffekopp ved kjøkkenbordet, da hun hørte det bråkte på utsiden.

Der var Julle med traktor og fres. Han hadde tatt hele innkjørselen på et blunk. Etterpå kom han inn og pratet litt.

«Jeg kan hjelpe deg med den snøen i vinter om du vil. Den var tung i dag, og jeg har redskap. Jeg måker for Magda, så da kan jeg fikse ditt samtidig.»

Da June kom ned, satt de to ved bordet og pratet. Hun kjente julegleden strømme i hjertet og krøp opp på fanget til Undis. Men da hun oppdaget Sjur på ski, fikk hun fart på seg. Det var på med klærne og ei brødskive i hånda.  

Ikke lenge etter var det skiløyper og flere snømenn på utsiden av vinduet deres. Da Gunnar kom, gikk de over og lagde snømenn for Magda også.

Nissen var så lykkelig over å se på. Han trengte nesten ikke å måke snø, for disse maskinene som de nå hadde, var jammen effektive!

De to i kjøkkenet fortalte hverandre litt fra sine liv. Undis fortalte om faren til June, som slett ikke ville være far. Julle fortalte om Sjurs mamma som elsket sin jobb i «Leger ute grenser».

«Hun gjør mye godt, og er en god mamma. Vi deler på omsorgen. Når hun er hjemmelig, har vi Sjur annenhver uke. Hun har fått seg en kjæreste, og de reiser sammen i jobben.»

Han sukket.

«Jeg savner en jeg kan ha i armkroken min…...»

Undis tok hånden hans.

«Hvem savner ikke det? Kanskje vi kan se hva dette leder til? Men først feirer vi jul sammen. June var fra seg av begeistring over å få være på gården på julekvelden. Hun krevde bare en ting, og det var at dere hadde grøten klar til nissen!»

Nissen jobbet med kattungene alt han kunne de siste dagene mot jul. De hadde begynt å bli høflige, var renslige, malte fint og spiste kattemat. Melk fra moren hadde de nå sluttet med, og kattemammaen var ikke så ofte i låven lenger. De små kattungene gikk på oppdagelsesturer både ute og inne. De ble mer modige og forsøkte seg på både fugler og mus. Men nissen passet på alle, så det skulle bli jul i år også. Anskar håpet de snart kunne putte tre av kattungene i hver sine esker med masse luftehull og levere de der de skulle bo. Ingen av dem skulle langt, så dette ville nok gå bra.

Magda var den som ventet mest på kattungen sin. Hver dag i advent hadde hun mast på Julle og Tobias. Kunne de ikke snart få tid til å komme med den kattungen da? Julle strevde en hel formiddag med å fange de små inn i armene sine. Anskar hjalp til så godt det gikk, som usynlig. Men de var så ville at han ga nesten opp. Men de fikk tak på alle. Så bar Julle de inn og la de i den gamle vugga på kjøkkenet til Tobias. Kattungene hoppet og spratt til alle kanten, freste og klorte, så til og med en blomsterkrukke falt i gulvet. Nissen hadde ikke annet valg enn å gripe de små i nakkeskinnet og roe de ned igjen. Det minste av kattene hang etter klørne i gardina og ba for seg.

«Jeg vil hjem til låven og mamma. Jeg liker ikke dette. Ser du ikke at jeg bare er en liten katt. Mamma!»

Fortsetter HER......

Adventsfortelling, del 20

 20

Julle smilte og så på henne.

«Du er nå så vakker når du ser på meg, at jeg er helt matt. Klart du får bo her, og så får vi diskutere om du skal leie eller eie senere. Jeg vet i hvert fall at Tobias kommer til å bli verdens lykkeligste. Skal vi fortelle han det på julaften tro? Vil du og June feire kvelden med oss? Magda kommer også selvfølgelig. Da blir det ring rundt juletreet i år, selv om Tobias ikke orker.»

Undis fikk tårer i øynene av glede.

«Klart jeg vil, men jeg må spørre June først. Vi har feiret så mange julaftener bare vi to, men jeg kan godt tenke meg en forandring. Foreldrene mine kommer ikke hjem i år heller. De bor i Spania hele vinteren. June vil ikke dit på vinteren. Hun elsker snø og vinteraktiviteter, julepynt og fantaserer om julenissen og hans hjelpere.»

Nissen Anskar hadde klatret opp på taket, og så på de to gjennom et lite hull. Han feide unna snøen som lå der, så ville han får oversikt over om det ble tett etterpå. Snøfillene dalte ned på Undis og Julle, og de børstet av hverandre og lo. Nissen flyttet på plass et par takstein og var fornøyd med seg selv.

Ikke lenge etter var taket så tett det kunne bli. Julle la ut en presenning, så de kunne ha kontroll der oppe. Til våren måtte han ordne det fra utsiden, men dette ville holde for en stund.

De var ferdige, men ble likevel værende der en stund. Med hodelyktene på, kunne de se at det var lagret ting der oppe. Det sto flere kasser i den ene enden av loftet. Der fant de gammel julepynt! Julle var sikker på at det var fra hans besteforeldres tid. Han ble så glad og vemodig da nisser og engler, julekuler og eventyrbøker kom fram igjen, at han klemte Undis inntil seg. Lenge sto de sånn og bare så på alle herlighetene i eskene. Julle ble helt vemodig.

«Jeg elsket å være her i dette huset da jeg var liten. Se på den engelen der. Den har min bestefar skåret ut selv, og den nissen har bestemor strikket. Der det mulig? Tenk at ikke musene har spist opp noe av det. Så heldig. Tror du June vil låne dette i år?»

De bar eskene ned, og det ble som julekvelden for alle. Magda smilte og snakket om sine minner, Tobias om sine og ungene så på med store øyne.

Da June la seg den kvelden, var hun så lykkelig.

«Jeg vil bo her bestandig jeg mamma. Alle er så snille, og vi har så mange omkring oss. Så heldig jeg var som fikk bruke Julles julepynt i år. Han vil nok ha det selv siden, men i år skal det være her i huset sa han. Natta mamma. Ikke dra for gardinene, for når du slukker lyset kan jeg se på stjernene.»

Undis gikk stille ned i kjøkkenet igjen. Hun tente en haug med stearinlys og slukket taklampen. Fra radioen strømmet det ut vakker julemusikk og hun kjente at hun hadde forventning i hjertet. Forventning til julen og fremtiden…..

Nissen smilte fra øre til øre der ute i snøen. Han var så lykkelig over å følge med på menneskene. Bare de nå husket grøten hans, så ville alt bli perfekt.

Fortsetter HER....

Adventsfortelling, del 19

 

19

Men så ble Undis seg selv igjen, og tenkte klart. Bare nå Julle ville hjelpe henne, så kunne de sammen fikse det meste, trodde hun. Snart måtte hun spørre han. Fikk hun ja, så ville hun også feire jul med glede.

Dagene fram mot jul gikk fort. June, Gunnar og Sjur holdt sammen både hjemme og i skolegården. På ettermiddagen gikk de på skøyter på dammen nede på gården og akte i bakken bak låven. Om kvelden var de inne hos hverandre på omgang, spilte spill og gjorde lekser. Stadig var de i låven og klappet kattungene. De ble mer og mer tamme og nissen kniste for seg selv. Det hadde vært en lett jobb med all den hjelpen. Disse kattungen kom til å vokse opp til fine kjæledyr alle sammen. De var snart klare til å forlate både låven og moren sin.

Gunnar hadde fått en liten bror, men han hadde ikke kommet hjem enda. Da var det godt at de andre naboene stilte opp med kos og hygge i advent. Når de var hos Undis eller Magda, kom gjerne Julle også. De voksne skrattet og lo, og Julle hjalp til med både vedbæring og snekkerarbeid. Han hadde lover Undis at han skulle tette taket i huset så det ikke skulle bli verre.

Den kvelden han kom med planker, spiker, plast, presenninger, papp og verktøy, hadde Undis laget en stor lapskausgryte. Magda og Tobias kom også til middag. Det ble en stor gjeng rundet bordet, og Gunnar var så lykkelig som han aldri hadde følt seg før.

«Bare pappa, mamma og lillebroren min kommer hjem, så kan vi være sammen hos oss også. Jeg gleder meg veldig.»

Mens de andre snakket sammen, spikret Julle sammen taket oppe på loftet. Undis var med for å hjelpe til, men det ble mest å se på og prate. Forsiktig nevnte hun på Tobias.

«Tror du han vil flytte nær Magda?»

Julle stoppet opp og smilte.

«Tenk om han kunne det da. Han liker seg sammen med henne. Det kommer til å bli et savn for de begge om de blir boende langt fra hverandre. Ingen av dem har jo sertifikat. Det er ikke lett å bli eldre heller, skjønner jeg.»

Undis vred på seg.

«Hva om vi gjør noe annet. Tror du Tobias kunne tenke seg å overta leiligheten jeg har bestilt? Så kunne June og jeg få bo her i dette huset. Om vi får kjøpe det eller leie det av deg, er det samme. Nå ser jeg at hun trivs, og vennene hennes bor jo her. Skal jeg rykke henne opp fra alt dette, så vet jeg ikke hvordan hun får det?

Fortsetter  HER....

Adventsfortelling, del 18

 

18

Han pekte på Julle og lo.

«Som dere vet, så har jeg aldri hatt verken kone eller barn. Men han der, Julle, han er det nærmeste jeg kommer sønn, og da kan jeg kanskje få lov til å kalle meg bestefaren til Sjur? Det har jeg alltid drømt om. Men det var ikke det jeg skulle si. Julle er nå eier av denne gården. Han får det i julegave! Jeg har skrevet alt over på han, både husene, skogen og eiendommen, ja hesten og kattene også. Sparepengene mine har jeg tatt selv, for noe må jeg ha å betale for meg med der jeg senere skal bo. Men det var noe jeg lurte på da. Vil dere være like hyggelige og snille mot Julle som dere har vært mot meg tror dere? Og kjenner dere noen som leier ut en varm, koselig leilighet, så si ifra! Nå blir det noen runder rundt juletreet, og så sier jeg god jul!»

Alle barn og de voksne med, klappet og smilte. Så gikk de rundt det store juletreet som Julle hadde satt opp midt på gårdsplassen. De sang så fint og snøen dalte stille ned over skog og hus, mennesker og dyr, naboer, venner og nissen. Nissen Anskar måtte tørke en tåre han også, for nå ville det nok bli forandringer på gården.

Julle sto der helt stille og visste ikke helt hvordan han skulle ta alt dette. Tobias kom bort til han og klemte han inntil seg.

«Du og jeg Julle. Vi er nesten som Alfred og Emil i Emil i Lønneberga vi. Du og jeg. For en glede å overraske deg. Jeg håper du tar det imot med åpne armer. Dette klarer du.»

Magda smilte vemodig hun også. Så rart det ville bli uten hennes kjære venn Tobias her på gården. Men så kom hun til å tenke på at hun selv skulle flytte?

Undis smilte også, for hun hadde fått en ide. Hun så på Julle og han så tilbake med et litt spesielt glimt i øynene. Hun ble litt satt ut, men så tilbake uten å snu seg vekk….

Fortsetter  HER.....

Adventsfortelling, del 17

 

17

Sjur smilte da Gunnar kom. Han takket for unnskyldningen og sa det var greit.

«Vi finner nok ut av det du og jeg. Hjelper du meg med ryggsekken? Den er ikke så tung, men jeg strever litt med det ene benet enda. Nei da, det er ikke brukket, men det ble et skikkelig blåmerke på leggen.»

De to gikk side om side den lille veien ned til gårdstunet, og de andre i klassen så på dem med store øyne. Hva hadde skjedd? Gunnar mannet seg opp og sa det som det var, at han hadde følt seg helt venneløs og redd han skulle bli ertet. Han hadde mobbet og truet mange for at de skulle være sammen med han. Da hadde han tenkt at han selv hadde kontroll.

«Heretter kan dere være sammen med meg om dere vil, og ikke fordi dere er redde. Jeg har sluttet med sånt tull nå, for jeg skal bli storebror. Kanskje alt i dag!»

Han lo, og ansiktet han lyste opp. Det ville nok ta litt tid innen han klarte å overbevise dem om at han ville alle vel, men det fikk ta den tiden det ville ta.

Hesten sto der så rolig og ventet. Snart hadde den fått mer klapp og kos enn den hadde fått på lenge. Ut fra den lille gluggen i låvedøra trippet plutselig katten fram. Med fire små kattunger etter seg. Jentene i klassen sukket og smilte, og guttene lo litt usikkert. De hadde like lyst til å kose meg kattene, men de holdt seg litt i bakgrunnen i førsten.

Etter hvert var det liv og røre over hele gården. De voksne satt ved bålet og koste seg med prat og gløgg, mens ungene lekte. De hoppet i høyet, lekte gjemsel og så sang de mange julesanger for Tobias. Han var så rørt da han skulle takke, at tårene trillet.

«Dere er så flinke. Jeg er stolt av å kjenne dere alle sammen. Neste år tror jeg ikke jeg er her som sjef. Men jeg kommer på besøk! Jeg har tenkt å flytte, bare jeg finner et enkelt husvære. Nå skal jeg fortelle dere en hemmelighet jeg har holdt på ganske lenge. Sjur!!!! Kom hit til meg!»

Tobias kremtet, og vinket ut til naboer og unger. Sjur rynket brynene og lurte på hva nå som skulle komme? 

Fortsetter  HER......