Hverdagene kan feires.

Det begynner å bli høst og hvorfor ikke feire hverdagen. Jeg skulle bake eplekake og skrelte tre epler. Skall og kjernehus ble kokt i 2 dl vann, krydret med litt nellik og ingefær, tilsatte litt sitronsaft, kanel og honning.

Væsken ble silt av. Så hadde jeg eplegløgg med hakkede mandler og rosiner. Skallene smakte, så jeg spiste noen av dem også, før jeg kom på at de kunne brukes til kakepynt.

Kaken er en helt vanlig mørdeigkake, med epler. Jeg kjørte hele deigblandingen sammen i hurtigmikseren. Da gikk det så fort.

100 g smør
1 1/2 dl sukker
3 dl hvetemel
1/2 ts bakepulver
1 egg
Klem deigen ut i en 20 cm form. Skrell og del tre epler i båter og trykk dem ned i deigen.

På toppen blandet jeg en rømmeblanding. Et beger med laktosefri lettrømme, men du må gjerne bruke det som egentlig skal være der, skikkelig sæterrømme, 1/2 dl sukker, 1 1/2 ts vaniljesukker og to egg.
Stek den ved 180-200 grader. Min ovn steker ikke jevnt, så kaken ble litt mørk på ene siden. Men hva gjør det?
Jeg har aldri forsøkt meg på sånt før, men det står en lignende oppskrift i Norsk Ukeblad denne uka, og det måtte jo prøves. Epleskallene ble dandert til en rose og så drysset jeg på litt melis og hakkede mandler. Om det smakte? Fortreffelig. Litt sånn stekt ostekakesmak med epler. Vil du ha litt ekstra, er det bare å ringle over litt karamellsaus og servere med is eller pisket krem. God helg når den kommer!

Min halmdukke.

Da jeg var liten lagde farmor halmdukker til meg når kornet ble skåret om høsten. Jeg har fortalt om det før, men viser det igjen. Fine minner fra den gang de brukte ljå, selvbinder, selvbindergarn og kornnekene lå i fine rader på jordet. I dag er det ikke sånn. Kornet blir tresket av store maskiner. Halmen som legger seg etter maskinen, er så kortkuttet at det er ikke mulig å lage annet enn kranser av det. Men jeg fant noen aks de hadde utelatt!

Langs jordekantene og der det var for bløtt, struttet kornet fortsatt så fint. Morsomt å forsøke seg på en farmordukke til pynt.

Farmor samlet aksene sammen og lagde hode, armer og kropp. En krans av korn ble hår og så var det en flettekrans på toppen. Hun brukte slett ikke ståltråd, som jeg hjalp meg med. Nei, alt var halm og rundt hendene på dukken knyttet hun selvbindergarn. De var kreative i de tider også. Jeg kjenner ingen som lager sånne i dag, men svenskene er fortsatt flinke med halmarbeider har jeg sett.

Fine barndomsminner for meg, og nå har jeg delt det med deg.

Høstlig glede.

Fargene der ute, i det sommer går over i høst, er så vakre. I år er det mengder av rognebær. Jeg lagde en krans, men den ble så tung at jeg kunne ikke hende den opp på veggen.

Men på et fat med et lysglass i midten, fungerte det fint.

Blåklokkene er på sitt beste og med gul regnfann i bakgrunnen ble det farger i bildet.

Fortsatt er det mender av gress i veikanten. Jeg flettet sammen en lykt etter insprasjon fra Sommer med Ernst på svensk tv. Min ble knyttet sammen i toppen, og inni den satte jeg et glass med en batterilysslynge.Levnde lys kan man ikke bruke til dette.

Nå kan de mørke kveldene bare komme. Jeg skal kose meg likevel.

Vender sakte tilbake....

Ferien er over. Vi har kost oss ved Adriaterhavet, gått lange turer, badet, sett på sommerfugler og beundret fine solnedganger.

Nå føles som om sommeren er over allerede? Regn og tunge skyer, veksler med sol og vind. Tiden mellom sommer og høst pleier å være varlig og fin. Jeg liker de lune kveldene mot slutten av august, lyngen i skogbunnen, innsamling av sopp og bær og grågås som øver til avreise.

Det å ta farvel med en sommer er ikke alltid lett. Jeg forsøker å glede meg over igjen å kunne tenne masse stearinlys, finne fram pledd og saueskinn, drikke varm kakao og strikke litt. Men enda ønsker jeg noen dager med sommer, kanskje et bad eller to, barbent i sandalene og lukke øynene i salig gled over fortsatt varmende solstråler i ansiktet. Veien ut av sommeren går uansett mykt over i en annen årstid. Men enda er det bare august, så det er håp om flere sommerminner. Jeg vender sakte tilbake til blogg og hverdag. Veien videre finner vi nok ut av etter hvert som løvet blir fargesprakende. Men enda er det en stund til.....

Sommerferie....

Som vanlig tar jeg sommerferie fra blogg. Ønsker dere alle solrike og spennende dager. Jeg vender tilbake til bloggen gang ut i i august. GOD SOMMER

Juniblomster.

Juni er her med blomster og fuglesang. I dag hørte jeg hakkespettungene rope fra redet i toppen av ei osp. Men enda titter de ikke ut av redehullet.

Akeleien har sprunget ut både i naboenes hager og der de har spredd seg selv i gressengene. Jeg møtte et rådyr også, men det løp fortere vekk enn jeg kunne fotografere.

Juni er vakker, selv om det i dag regner litt nå og da.

Rododendroen blomstret så fint ved et hus nærheten, og jeg fant seigblomster!

Vet du ikke hva det er? Tjæreblomst heter visst de rosa engene. Men om du plukker dem, blir du helt seig på fingrene, derfor sa vi seigblomst da jeg var liten.

Morellene begynner å bli store, honningurten synger på siste verset og nå kommer markjordbærene. Juni blomstrer og farger naturen så vakkert. Det er bare å nyte, selv på en regnværsdag.

Bli med....

Det er herlig å gå tur i våren. Man trenger ikke gå langt for å oppleve noe.

Det spirer og gror i hage og veigrøfter, inne på skogen og langs jordekantene.

Jeg oppdaget et rådyr. Det er nydelig å se hvordan det stille og forsiktig vandrer mellom gress og strå, napper til seg litt mat her og der.

Rådyret går litt i ett med fjorårsgress og nye skudd, så det er ikke alltid så lett å oppdage. Denne gangen var jeg heldig.

Hyggelig at du ble med på min lille tur av bilder. Herlig å komme seg ut nå og man trenger slett ikke å gå så langt for å nyte.

Mai gir oss glede.

Det ble en tur tvers over Sverige i helga. Vi besøkte Södertälje. Langs vannkanten blomstret heggen. Duften var nesten bedøvende deilig. Inre Maren var tidligere byens viktigste havn. Den har kobling med Østersjøen så vannet er en blanding av søtt og salt.

Ender og duer var det og se, og plutselig oppdaget jeg er sel. Den hadde tatt en stor fisk, så her var det liv!

Det var lørdag da vi var på besøk, og vi fikk se et brudepar. De ble fotografert midt i mellom utsprungne tulipaner. Skikkelig vakkert å se. Ballongene ble sendt opp i lufta med ønsker om et godt liv, til vill jubel fra alle barn som sto i nærheten.

Mai byr på mye spennende. Blomster, fuglesang og insekter!

Overalt har det "snødd"om dagen!Ospetrærne har enorme mengder med rakler med frø, som nå skal spres for vinden. Noen mener at fordi vi hadde en så tørr sommer i fjor, kompenserer tærne med å sette masse frø i år, for å sikre seg. Lufta er full av de hvite dottene. Fnokk kalles det visst på fagspråket.

Jeg kjente duften av Pors, og jeg fikk noen bilder av den. Du ser den i bildet øverst til venstre her. Sommerfugler danset i fjorårsgresset. Herlig med mai, den måneden gir oss mye glede.

Hurra og gratulerer!

Dagen før dagen! Jeg liker å få alt på plass i kveld. Vi skal ta det helt rolig i år, og det er også greit, men et barnetog må jeg se og lytte til korps. Kakene er klare, skjorta til festdrakten er strøket og dressen til mannen i huset er fikset.

Mange spør om festdrakten min, så jeg forteller det om igjen. Dette er redesign. Jeg fant en vakker kort, kjole i bunadsstil på et marked i Oslo, sammen med hvit bluse! Gjett om jeg ikke var raskt til å handle da.
Først tenke jeg at den kunne bli en fin pute av det vakre skjørtet, men så fikk jeg en ide. Fram med vannfast tusj. Mange av de små blomstene og de mest grelle bladene ble farget i sort.
Så klipte jeg kjolen opp og skjøtet inn med ullstoff. Da ble den lang som en riktig festdrakt.
Etter enda mer klipping ble det et bånd med blomster nederst på kjolen og et forkle med blomsterranker og bånd.Starten på dette var den korte kjolen til høyre. Blusen var ubrukelig, men jeg hadde da en linskjorte selv.

Etter klipp og sying, innsetting av mer nytt stoff, bånd, beltespenne og knapper, så ble det plutselig en lang festdrakt med forkle!

Så her kommer en hilsen fra meg til dere alle, både venner og familie! Gratulerer med dagen. Jeg blåser over dere gode tanker og ønsker fest og glede på 17.mai.

Snart 17.mai!

Det er ikke mange dagene til 17.mai. Godt å få orden på sakene litt tidlig. Baksten er unnagjort og ligger klar i fryseren.

Like godt å fikse flere kaker, når man først holder på. Jeg bakte et tynt sukkerbrød i langpanna og delte det opp. Det ble tre kaker fylt med vaniljekrem. Nå har jeg basisen. 17.maikaken fikk sjokoladetrekk og det fikk en av de små også. Den andre kan pyntes med bær og diverse. Om alle tre skal på bordet på 17.mai? Slett ikke. De to små ligger i frysa og venter på andre festdager.

Figuren til festkaken har jeg tegnet selv og klipt ut i kartong. Så kjevlet jeg ut et stykke sukkerpasta, før jeg la pappfiguren på og skar den ut.

Med sløyfebånd og et lite flagg ble det greit synes jeg.

Nå er det stryking på gang, før alt er klart.Snart nasjonaldag!

Grønt eventyr....

Det spretter og danser i skogen,

når jeg kommer snikende frem.

Døra til eventyret, står litt på klem.

Tusser og troll i det grønne,

skogbunnen dekket av liv.

Sildrende bekker som synger, vinden som leker med siv.

Vann på blader og busker, dråper etter regn,

her og der er det blomster,

i duggen er det tegn.

Tegn etter de som har gjemt seg,

spor etter de som har løpt.

Løv som sakte vibrerer,

mose som ligger stille som støpt.

Stillheten fyller plassen,

når jeg kommer listende inn.

Fuglesangen stilner

og jeg hører bare en vind.

En vind som sveiper og vifter,

en vind som lokker og ler,

stille, stille bak trærne,

står de grønnkledde og ser.

Alt er som frosset og stivnet,

inne blant busker og trær.

Ingenting vil bevege seg,

så lenge jeg er der.

Når jeg har gått tilbake til asfalt, hus og biler,

i skogsbunnen de atter våkner

og fram over mosen de piler.

Når jeg ikke lenger skremmer,

synger de skogens sang.

De danser, de synger og leker,

helt til en neste gang…...

Regnvær!

Så kom det etterlengtede regnet. I flere dager har mørke skyer beveget seg over himmelen, men ikke en dråpe fikk vi. I dag kom det, endelig. Koselig å høre regnets rytmer mot vinduet synes jeg.

I helga som var tok jeg meg tid til å gå gjennom noen bilder fra en skogstur. Mye rart jeg fotograferer. Jeg synes gammelt treverk er som kunst.

Slett ikke alle bilder blir vellykkede. Jeg fikk se en hare, men i den farten den kom, ble bildene ikke tydelige. Men ved å legge to bilder over hverandre i bildeprogrammet mitt, så ble det spennende. Det ser nesten ut som om jeg har malt haren på det trestykket.

 Flere harebilder hadde jeg, så det ble flere montasjer.

Mange mistrivs på en regnværsdag, så her er noen blomster til dere. Snart skinner nok sola igjen og gjett om det kommer til å gro hos alt som skal gro i våren.