torsdag 29. oktober 2020

Hjemmelaget pynt.

Snart Halloween. Det er noe som man elsker eller hater, sier folk. Jeg gjør ingen av delene, men jeg liker å pynte litt til årstidene. I år ble det ikke feiring i nabolaget, så jeg kjøpte ikke gresskar til lykt heller. Men vi kan det vel likevel markere at oktober snart går over november? Litt pynt er alltid koselig.

Noen ganger må man bare få det gjort! Rydde er ikke alltid gøy, men ganske nødvendig. Nå har jeg gått til i gamle tekster, brev og papirer. Makuleringsmaskinen har fått kjørt seg. Rart å se hvordan linjer med ord etter ord, blir til stimler av papir. Men godt også å få det unna.

Naturen rydder også om dagen. Blad for blad farer avsted med vinden. Etter noen runder blandt kvist og kvast, er de også revet i biter som i en diger makuleringsmaskin.

Jeg bruker ofte det jeg har for hånden. Ei gammel strømpebukse ble klipt opp. To lange biter ble det jo, og jeg knyttet de igjen i “bunnen” og vrengte det rundt så bunnen i mitt gresskar ble pent. Så stappet jeg det fullt av makulerte papirer. Ikke for hardt, for man må jo klare å stramme ståltråden rundt til form av et gresskar også. Har du ikke makulerte papirer sier du? Bruk et tynt håndkle, eller en gammel t-trøye, masse gammelt løv, eller et skjerf. Form det og knytt det til. Om du bruker noe inne i gresskaret du ikke vil kaste, er det bare å ta det ut etterpå, og alt er som før.  

Tidligere har jeg laget gresskar i sement. Tykk strømpebukse ble brukt da, og nå er de framme sammen med mine resirkulerte nye.

Ønsker du deg et advensthefte/julehefte så kontakt meg i innboksen. Jeg har fortsatt maaaange igjen! Du kan se salgssiden min HER!


fredag 23. oktober 2020

Det nærmer seg...

I morgen er det ca. åtte uker til jul. Mange får panikk når jeg sier det, men hvorfor det da? Jul blir det jo uansett hva vi gjør, akkurat som at det snart er november, etter jul kommer nyttår og så blir det vår. Tenk om alle i disse koronatider kunne senke skuldrene litt, og glede seg i stedet for å stresse. Jeg synes ikke dette året er året for de digre sakene. Det vi kanskje trenger er ro og fred, ettertanke og stille snø som faller.Noen ganger drømmer jeg meg tilbake til barndommen. For en lykke det var bare å tenke på at julen nærmet seg. Den sitrende følelsen da mamma begynte å pusse messinglysestaken med fire dinglende engler. Vi får kjøpt sånne adventslysesaker nå også, med englespill. Jeg husker lyden kunne bli fryktelig irriterende om alle lysene brant! Men da vi tente første lyset, var de små plingene som inngangen til et eventyrland.

Duften av julebakst bredte seg tidlig i huset hos oss. Boksene ble sakte fylt opp i skapet i gangen. Ingen fikk røre før mamma bestemte, må du vite. Jeg husker jeg åpnet skapdøra og bare satt og så på de fargerike kakeboksene og snuste.


Hjemme var og er det forsatt vedfyring som gjelder, det har jeg ikke her jeg nå bor. Duften av kvae og brennende ved, får meg fortsatt til å smile. Vi hadde svartovn som vi sa, og på den kunne vi steke epleskiver. Epleskiver som vi etterpå fikk drysse med litt sukker og kanel. Sammen med engelespillet og duften av julebakst ble det julefølelse allerede i advent. Det er ikke de store tingene dette her, men det ble stort i et barnehjerte.

Jeg har laget meg en ny salgsside. Om du vil se eller kjøpe noen av mine tegninger/akvareller, eller kjøpe mitt adventshefte/julehefte, så kan du titte innom HER.

 

 

 

tirsdag 13. oktober 2020

Høstløv og kake.

Høsten er på sitt vakreste nå om dagen her hos meg. Jeg må bare plukke med meg løv inn. Lønneløv og osp er mine favoritter. 

Lønn har lange "stilker", så det er lett å lage store buketter. De tørker fort når de kommer inn, men beholder fint farger. 

Da er det verre med osp, for det går ikke mange dagene, før alle blader i rødt og gult har blitt brune. Men det er også fint. Her har jeg tredd mange blader inn på en ståltråd og laget en lysmansjett.

Jeg synes det ble dekorativt. Etter noen dager er som sagt bladene ganske brune, men med en krans av kastanjer langs kanten, liker jeg det.

Kake med løvpynt fristet i høsten. Kake med karamell! Hvorfor må kremen inn i kaken, tenkte jeg. Den kan da serveres i en skål ved siden av, og da bestemmer man selv hvor mye man vil ha på. Kaken holder seg litt bedre uten fløtekremen mellom lagene. Jeg lagde karamellen. Da den var avkjølt fylte jeg den inne i kaken og la "lokket" på! Med en pensel jeg bare bruker til bakst, malte jeg noen lønneløv  med solbærsaft. Jeg kunne servert den sånn, men da må den serveres ganske fort, for kaken trekker til seg saften.

Fra sist gang jeg bakte, hadde jeg igjen litt sukkerpasta. Jeg kjevlet det ut og skar ut noen løv og malte dem med kondittorfarger. Sammen med litt perlesukker og et dryss av melis, ble det for meg en koselig høstkake. Vil du ha kremen blandet med hakkede mandler mellom kakestykkene, er det jo ditt valg.

 

 

 

 

 

 

MIN KARAMELLKAKE

4 store egg

200 g sukker

165 g hvetemel

1 ts bakepulver

Pisk egg og sukker til eggedosis og sikt inn det andre. Vend det inn med en slikkepott. Ha det i en kakeform på 24 cm og stek kaken ved 180 grader i ca. 35 minutter. Avkjøl og del den i to.

Karamellsaus:

2 1/2 dl sukker og 2 ss vann, kokes til det bli gyllenbrunt. Pass på så det ikke blir for brunt og svir seg, for da smaker det brent. Dette er fryktelig varmt, så vær varsom.

Tilsett forsiktig i 150 g melange i biter og 2 dl fløte. Det kan lett sprute, så bruk gjerne grytevotter for å beskytte hendene.

Rør det godt sammen, og la det koke et par minutter.

Ha 1 ts hvetemel i et glass med 2 ss vann. Rør det sammen, før du heller det i en stråle ned i karamellen. Tilsett 1/2 ts salt.

La det koke sammen, og sil det av i et dørslag, før du setter det til avkjøling. Når karamellen har tyknet, brer du den ut mellom lagene i kaken. Tegn med saft på toppen av kaken om du har lyst til det, eller lag løv av marsipan eller sukkerpasta. Server kaken med is, eller pisket krem og hakkede mandler. 

 



torsdag 1. oktober 2020

Oktober

Så kom obtober og fargene er på plass i naturen. Like herlig hvert år.

Svanene svømmer nede i vika om dagen. Nå er snart gamle dun og fjær byttet ut, og de er klare for å fly til de mildeste stedene når kulda kommer. Rart å tenke på at det er skikkelig høst nå og at kulda snart kan komme, men vi får ta det som kommer.

torsdag 24. september 2020

Høst...

Det går tregt med bloggingen her i høst. Jeg har ikke hatt lyst til det rett og slett. Men nå som regnet kom og det mørkner om kveldene blir alt annerledes. Jeg jobber med et advents/julehefte som skal være klart om en stund og det er tidkrevende, men artig. Mye som skal på plass av tekster, tegninger, foto og annet før det er klart til å sendes til trykk. Men det er gøy også. Jeg sier i fra når det er klart til utsending til de som vil kjøpe.

Jeg startet med litt filting i sommer, og nå begynner en liten grånisse å ta form. Jeg skal klippe opp og få klar en islender til han i dag og så er det snart klart. En grånisse kan jo sitte framme hele vinteren synes jeg. Fint å ha noe  glede seg til framover.

Ute er det høstfarger nå, mer og mer for hver dag. Det er vakkert å se på, men denne uka er det visst regnværet som råder. Men snart skinner nok sola i alle fargene. God helg til alle som titter innom.

tirsdag 25. august 2020

En sommer er over.

Så var sommeren over, eller i hvert fall nesten. Fortsatt er det august, og sola varmer på fine dager. Men jeg kjenner at høsten banker på. I dag var det bare sju grader da vi sto opp. Sommergenseren i mitt eget mønster Krimskrams, som jeg startet på tidlig i vår, ble ikke ferdig før nå. Jeg får vel heller kalle den en vintergenser, for det blir godt med ulltøy utover.  

Bilder har jeg tatt i mengder i sommer, så jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Dyrebilder er gøy, og det gir spennende opplevelser og minner,ved å snike seg inn i krattskogen for å få de rette bildene.

Aldri har jeg tatt bilder av elg som gir kalvene sine drikke, men det fikk jeg i sommer. For en herlig opplevelse. Med nytt kamera, med kjempebra zoom, kunne jeg stå på trygg avstand og ta hvor mange bilder jeg ville uten å forstyrre dem.

Jeg har ofte sett elg på min vei i løpet av livet, men dette ble spesielt.

Spesielt var det også å endelig komme litt nær en ørn. De er digre de fuglene og for et blikk. 

Moskus har jeg fotografert tidligere, men i sommer ble det et nytt møte med dem. Utrolig digre. Ganske skremmende er det at de kan løpe så fort som de kan, så det gjelder å holde avstand ja.

Reven kan også løpe, men denne her gjorde ikke det. Den var bare fryktelig nysgjerrig på hvem jeg var, og kom ganske nær, før det forsvant over sand og stein nede i fjæra.

Rein så vi mengder av på vår tur i nord, ja for Nordnorge ble det i år blandt annet. Utrolig natur vi har i vårt land og vi hadde fint vær også. Jeg har bilder i mengder fra både det ene og det andre. Hva jeg kommer til å viser dere her, vet jeg ikke enda. I dag fant jeg ut at jeg bare fikk vende litt forsiktig tilbake til bloggverdenen, og så får vi se hvordan det blir videre. Håper dere har hatt en fin sommer og koser dere i disse dager også. Flere bilder kommer etter hvert om du følger med her hos meg.

fredag 12. juni 2020

Bloggfri! God sommer!

Nå tar jeg bloggferie til ut på høsten. Det er ikke stor trafikk her nå likevel, så jeg blir vel neppe savnet akkurat. God sommer til alle som titter innom!

torsdag 28. mai 2020

Snart juni.

Nå går dagene fort mot sommermånedene. Så lyst og fint det er! Overalt blomstrer det og det dufter godt om kvelden.
Jeg har fulgt ugla denne våren også. Det er fint å se den er på plass år etter år.

Ungene er allerede store og på vei innover i de dype skogene, der jeg ikke lenger finner dem. Det var gøy så lenge det varte, og neste vår får vi håpe det gjentar seg.

Humlene er på plass i humleblomstene, og det føles allerede som sommer. Nå blir det lite blogging på meg framover, tror jeg. Naturen er så fin og dagene må nytes mest mulig ute. God pinse!

lørdag 16. mai 2020

Dukkeforbedring....

Det er mye som må fikses til 17.mai. Dukken min ble helt sjokkert da jeg foreslo vask og skift i dag. Jeg spurte om hun trengte briller????

Jeg lagde henne for lenge siden og hun var full av støv. Øynene som ble fikset for evigheter siden, hadde nesten ikke farge igjen. Det var fram med vann, såpe og sminke.

Hun var sett ikke fornøyd med det jeg fant fram, selv om jeg måtte forklare at det ikke akkurat var varmt ute. Jeg klipte opp en gammel strømpebukse og sydde i vei.

Dette er en ganske så drømmende og litt tankefull pike, så hun ante ikke hva som passet henne. Blått, kunne det være noe?

Nei, hun likte bedre å ikke synes så mye. Håret ble fikset og satt opp, og da ble det liv i de nysminkede øyene også.

Hun smilte ikke, men jeg så at hun koste seg og var stolt!

Så herved er oppdraget utført. Dukken har fått sin “makeover” og vi kan ønske dere alle en vakker dag i morgen!

fredag 15. mai 2020

17.maikaken i år.

Det nærmer seg 17.mai, og den blir slett ikke som vanlig i år. Ikke kakekonkurranser heller. Jeg var med i en, men det var ikke nok bakeglade som meldte seg på? Dermed blir det bare trukket ut en vinner.

Ikke helt det jeg hadde tenkt meg, etter timer med jobb!!! Men sånn er de i disse koroantider, ingenting er som vanlig.

Kake har jeg klar til søndag i hvert fall, der den venter i frysa! Lurt det! Hva den dagen bringer, aner jeg ikke enda. Her hos oss har vi en fabelaktig Velforrening. Det blir tog rundt byggefeltet og ned gangveien, med hjemmelaget fane, musikanter og unger i god avstand etter hverandre. Det blir sikkert minnerikt.

onsdag 13. mai 2020

Løytnantshjerter.....

Som barn forsto jeg ikke hvorfor planten het Løytnantshjerte. Da viste farmor meg hva hjertet inneholdt, og fortalte en historie. Jeg husker noe av det, men så måtte jeg bruke fantasien og skrive det ned på min måte.



Løytnantens hjertenskjær
Den arbeidsomme og standhaftige løytnanten måtte alltid være på sin vakt. I sin vakre uniform vandret han fram og tilbake for å holde orden på sine tropper i den lyse forsommernatten. Tankene vandret og han undret seg over når han skulle få reise hjem til sin hjertenskjær.
Med bestemte skritt gikk han vakt for konge og fedreland. Tenk om han hadde hatt et foto av henne. Da kunne han beundret det vakre håret og smilt til ansiktet hennes, men sånne dyre utflukter hadde ingen av dem råd til. Hun var bare en vakker jomfru og han hadde nettopp begynt sin tjeneste som løytnant. Penger hadde de ikke hatt stort av noen av dem, men de elsket hverandre dypt og inderlig. I hans nye tjeneste ville han få god lønn, men også jobbe mye mer. Bare han fikk lagt seg opp litt penger, så skulle hun bli hans. Han sukket, for det kom til å ta tid. 

Men hva var dette for vakker plante! Hjerte på hjerte hang etter hverandre på de grønne stilkene foran han på stien. Han smilte og holdt det forsiktig i hånden. Fort snudde han på hodet og så omkring seg. Ingen måtte se at han, løytnanten, plukket blomster. Han dro hånden langs stilken og hjerte for hjerte falt ned i hånden hans. Smilende lukket han hånden og gikk av sted med hevet hode.
Inne på skogen åpnet han hånden igjen og beundret de vakre rosa hjertene. Han lekte litt med dem og tenkte på sin hjertenskjær. Plutselig hadde han trukket et av hjertene nesten i to. Det hadde delt seg lett. Han rødmet og så seg forskrekket omkring. Det som nå lå i hånden hans, var som et vakkert minne om hans egen jomfru. På overkroppen hadde hun en hvit trøye og de ballongformede benklærne var rosa som hennes. Hun hadde aldri vist seg fram for han på denne måten, men han hadde skimtet benklærne hennes en dag det blåste riktig ille.
Forsiktig la han hjertet inn i brystlommen på jakken sin. Han følte han hadde fått en hilsen fra oven. Bare han hadde tjent nok penger skulle han hjem og gifte seg med sin vakre jomfru. Inntil da skulle det lille hjertet ligge i brystlommen og minne han på hva han hadde i vente.


LØYTNANTSHJERTER

God morgen der ute, hva tenker du på?
Vet du at løytnantshjertene blomstrer nå?
Hjertene skjelver og lyser for deg.
Hjerter, som minner om barndom for meg.
I farmor sin hage de vokste så flott. 
Rosa og vakre,
hun stelte dem godt.
I dag, så gror se i bedene mine,
like vakre, stolte og fine.
Ei gammeldags plante,
lik den der hjemme,
den hagen vil jeg aldri glemme.
Når planta blomstrer hvisker vinden farmors stemme,
den jeg alltid i mitt hjerte vil gjemme.
Randi Lind



søndag 10. mai 2020

På igjen....

Nei, så ille ble det ikke, at vi måtte måke snø, men fint var det med en ny vinter for en liten stund. Det var ikke lett å ta bilder i dette snøværet vi fikk i dag tidlig. Jeg pakket inn kameraet i en plastpose, og derfor fikk jeg en del diffuse kanter på bildene. Men det ble da slett ikke så dumt det heller.

Vi besøkte Finnskogen i helga, og det var helt andre bilder jeg tenkte jeg skulle vise fram nå, men så kom snøen! Jeg synes det var helt herlig å komme meg ut i det hvite. Rundt null grader og ikke et løv på trærne enda inne på skogen.Da vi gikk tur i går, så vi at isen lå på myra, men hestehov og hvitveis blomstret.

Hvitveisen jeg plukket i går, hadde snødd ned der ute, og en snømann fikset jeg lett. Han ville bare bade, og det fikk han gjerne gjøre for meg. Jeg er ikke isbader.

Ei strandsnipe vandrer fram om tilbake i vannkanten, og traner så vi flere av på turen hjemover.  
Rart å komme fra grønne løvtrær hos oss og opp i en ny vår på Finnskogen, og enda rarere å kjøre hjem fra en ny vinter og hjem til vår og solgløtt her hjemme. Så variert er det i vårt lange land.