Adventskalender, del 19

19

JULETRE

Even går på loftet for å ta ned eskene og Inga nynner på musevisa. Heldigvis var alt helt. Gammelt var det og slitt, men om de var forsiktige ville det holde i mange år enda. Noen av glasskulene la de i et pent, dypt fat på spisestuebordet. Hun hadde flere gamle nisser i gips, og de tålte heller ikke stort. Varlig vasket de av støv og skitt, og så fikk de hedersplass i vinduet i kjøkkenet.

Hele ettermiddagen pakket de ut saker og så gjennom det. Even var like ivrig som henne. Hver ting hadde sin historie.

Da det mørknet pyntet de og tente juletreet, selv om det var noen dager igjen til julekvelden. Hun orket ikke vente lenger. Nå hadde treet stått grønt i stua i mange dager allerede, men med lys og pynt ble det noe helt annet.

Da Even hadde gått for kvelden kom tanken om juletreet og hva hun ville skrive. Hun lo ved tanke.

«Mus i juletreet er noe jeg har opplevd. Hver gang jeg ser Disney på julaften med de to ekornene Snipp og Snapp tenker jeg på det.

Vi hadde et digert tre det året det skjedde. Det hadde mange og tette greiner oppover stammen. Det det ble masse søppel innen vi fikk klemt det på plass mellom sofaen og veggen. Alle fikk være med å pynte treet. Vi barna hadde strevd kveld etter kveld med å male grankongler hvite og blåse ut egg. Eggene malte vi røde og strødde glitter på dem. Så var det mamma som lagde løkker til å henge de opp i og alt ble forsiktig satt i eggerammen så limet til løkkene skulle tørke i fred. På julaftens morgen tok mamma det fram, og treet fikk sin hjemmelagde dekor sammen med glitterremser, bittesmå norske flagg og røde kuler. Lys hadde vi også satt på, og det var vel varmen av det som fikk musen fram. En helt levende mus tittet fram mellom glitter og kuler, og søsteren min skrek. Mamma kom farende, og trodde treet hadde veltet. Men da hun så musa, spratt hun opp på en av stolene og hylte på pappa.

Jeg skal si at kongler, kuler og egg fikk danse. Pappa, som slett ikke likte mus heller, hadde hentet et dørslag. Med det forsøkte han å fange musa for å slippe den ut igjen. Den ble jo så redd at den krøp helt inn til stammen igjen.

Gjett hvem som fikk den ut? Jeg var fryktelig stolt da jeg klarte å fange den med hendene. Mamma hylte at den kunne bite og pappa var helt rød i toppen. De andre søsknene mine sto der med åpen munn og forsto ikke at jeg kunne være så modig. Det de ikke visste, var at jeg hadde lekt med mus før. Jeg hadde nemlig en helt egen mus på soverommet mitt. Den bodde under senga og om natten krøp den inn i et hull i veggen. Jeg ga den brødbiter og den var så tam at jeg kunne klappe den så mye jeg ville. Men denne musa var vill kan man si. Jeg rakk så vidt ut på trappa før den hoppet ut i snøen og forsvant.

Jeg fortalte aldri mamma om musen på rommet og ikke søsteren min heller, for da hadde de vel satt opp felle!»

Inga tegnet litt fra musevisa og nynnet for seg selv i kvelden. Hun var så glad for at hun hadde kommet på dette med ett ord. Det ga henne så mye glede og hun fikk stadig fram minner i hodet. Måtte det bli til glede for Emma også etter hvert. Hun gledet seg allerede til i morgen. Even hadde bedt om hjelp til å lage julegave til Emma. Hun lurte på hva det var?

Fortsetter......