Adventskalender, del 16

 

ETT ORD

16

SMAK

Even skiftet på senga i dag. Utenfor vinduet vaiet rent sengetøy på snora. Han var et funn den gutten, tenkte Inga. Det var lett å lære han nye ting, og han var nøyaktig og flink. Det var nesten trist at hun egentlig ikke trengte hjelp lenger. Krykkene sto i gangen nå, og hun brukte de ikke. Benet var nesten som før, og det ble bedre og bedre for hver dag. Hun tenkte litt før hun skrev i dag. Det hadde skjedd så mye rart, at hun følte at hun var litt utenfor sin smak av hvordan hun ville ha det!

«Smak ja, det er så mangt det. Legg et sukkertøy på tunga og smatt forsiktig på det. Kjenn hvordan smaken fordeler seg i munnene.  Ikke tygg og svelg ned alt med en gang. Ta deg tid til å kjenne etter hva du spiser.

Alle har vi vel forskjellig smak. Noen liker søtt og andre salt, noen vil ha surt og andre bittert. Det er smak og behag med det meste. Noen ganger er det vanskelig å vende seg til nye smaker. Det kan ta tid å like det, men det går fint å trene. Ingen har sagt at man må like en ting med en gang. Ingen har sagt, at man må like alt.»

Nå var det ikke mange dagene til julekveld og hun gledet seg. Hun visste at hun slett ikke skulle sitte alene på den kvelden i år. Dag hadde bedt henne på middag. Even skulle visst også komme? Hvorfor skulle ikke han hjem til jul? Hun hadde spurt han forsiktig, men svaret var at han hørte da til her? Det var vanskelig å få mer ut av han. Hadde han ikke familie han likte å være sammen med tro? Han hadde nevn Emma og bestefaren sin, men det var visst Emma som var viktig.

«Jeg vil jo være sammen med henne litt, når hun kommer hjem. Foreldrene hennes har jammen bedt meg til dem på kaffe, på lille julaften. Spennende! Tror du hun liker meg litt?»

Han hadde rødmet og smilt, før han gikk av sted etter posten. Ikke lenge etter sto han der med flere brev i hånden.

«Her skal jeg si deg du har fått post! Alle brev er merket med et nummer? I alle dager, den skrifta kjenner jeg da?»

Inga så undrende på han. «Kjenner du den skrifta? Det er jo fra Emma dette. Det ser jeg da godt, men hvordan kjenner du skriften hennes?» Han rødmet igjen og stotret om at han hadde sett handlelisten hun skrev for Inga sist.

Inga tok med seg brevbunken og satte seg inn i stua, mens Even tok oppvasken ute i kjøkkenet. Det først brevet inneholdt bare ett ord! «Overraskelse» sto det! Hun hadde skrevet ordet med en kalligrafipenn. Det var som et broderi med sirlige kruseduller utover arket. Nederst sto det, «hilsen Emma». Brev nummer to var lignende. Der sto ordet «gledesspreder». Hvert brev inneholdt bare ett ord og det var seks brev hun hadde sendt samtidig. «Gladideg, julebesøk, eventyr» var de andre ordene. Alt var vakkert skrevet ned på ark som var pyntet til fingerspissene med krusseduller. Det siste brevet ba henne se ut av vinduet. «SE UT» sto det, med store bokstaver. Ja, automatisk gjorde hun det. Hun reiste seg brått og stirret. Hva var dette. Der ute sto det et flagg og vaiet?

Fortsetter...