Adventskalender, del 4

ETT ORD

4

HONNING

Hun nesten smakte på order. Bare ved å lese det, kjente hun den søte smaken. Gyllen, gul og seig! Hun mintes fingre som klistret seg sammen fordi hun som liten hadde tatt på alt for mye honning på brødskiva. Det rant alle veier.

Hun åpnet boka og blyanten danset over arket.

«Vi hadde bier i hagen da jeg var liten, og rader på rader med bikuber. Søt gul, gyllen honning til å ha på skiva eller i teen, var og er så godt.

Har du sett en bisverm noen gang? Når biene i en kube får klekket ut flere dronninger på en gang, gjør arbeiderne opprør. De følger en nyklekt dronning hvor som helst. Som en diger masse danser de gjennom luften over sommerengene. Der dronningen lander, der lander de. Jeg husker en gang det kom en diger sverm inn i hagen til bestemor. Hun var ikke redd i det hele tatt. Med hendene skjøv hun den digre klasen med bier inn i en halmkube. Biene var som forhekset av dronningen, og stakk henne ikke. Hun kunne det med bier. De kravlet innunder brillene hennes og opp langs forkleet og ned i lommene. Men hun var ikke redd. Biene ble etterpå «helt» ut over en ny kube med rammer, og så hadde hun plutselig helt gratis fått seg et nytt bisamfunn, som hun sa. Jeg har aldri blitt fortrolig med biene, men honning, det liker jeg. Da jeg var liten, fikk vi honning i varm melk før vi skulle legge oss, om vi var det miste forkjølet. Jeg husker jeg hostet litt ekstra for å få det, for det var jo så søtt og godt. Så satt jeg der i pysj og tykke hjemstrikkede sokker, med et ullpledd godt omkring meg. Vi hadde det slett ikke så varmt som dere. På mitt soverom kunne jeg ofte tegne i romfrosten i skråtaket over senga mi!»

Hun så ut av vinduet og gledet seg allerede til sommeren med blomster og lyden av insekter. Samtidig undret hun seg om denne boka ville glede Emma? Var det en dum ide tro? Emma ville være ferdig utdannet til sommeren og komme hjem for godt. Hadde hun bare klart å spleise henne med Even, ville hun vel kanskje bli i bygda? Det var da ikke så lang vei inn til byen om hun fikk en jobb der.

Even var en kjekk kar, selv om han var innflytter. Hybelen hans var visst ikke så stor, men han klagde aldri. Det koster jo å studere til helsefagarbeider, men pengene fra henne ville vel hjelpe litt. Hun måtte få spurt han ut om familien hans. Hvor bodde egentlig de i landet? Hun ropte på Even og han satte seg smilende ned. At han skulle til tanteforhør, ante han jo ikke.

Utenfor vinduet snek en mann seg nærmere. Han ble kokende rød da han så at damen der inne hadde besøk. Hvem trodde hun at hun var? En så ung mann i huset?

Fortsetter......