Adventskalender, del 5

ETT ORD

5

TANTE

Hun smilte varmt da meldingen kom. Tante, det var et koselig ord. Så fint dette var. Hver dag et nytt ord. Det ble nesten som en stiloppgave fra den gangen hun gikk på skolen. Det gledet henne stort med å dele ordene med Even. Han nikket og smilte til henne hver gang det pep inn et nytt ord i telefonen. Han hadde svart godt for seg i går. Moren hans var død for mange år siden, men han savnet henne enda. Faren hadde akkurat overtatt en gård han hadde
arvet etter sin onkel. Even hadde ingen søsken, eller andre å ta hensyn til, enn faren sin.  

«Er du klar for kone og barn?» hadde hun spurt.  Han ble skikkelig rød i ansiktet og spurte tilbake, om hun var klar for nye eventyr. Så satt de der begge to og smilte usikkert til hverandre, før han reiste seg sa takk for dagen.

I dag da han kom, minnet han henne på nok en legetime. «Taxien er kommer i morgen, så du får være klar. Greit? Jeg ser jo du skriver og tegner fortsatt. Hører du hva jeg sier eller?»

Hun smilte og forsikret han om at hun hadde kontroll. Så skrev hun på.

«Jeg har aldri hatt noen ekte tanter i mitt liv, utenom nabodamen. Alle barna i gata vår kalte henne for tante. Hun smilte og sa vi var hennes må lykketroll. Ofte ble vi bedt inn på et glass saft og kjeks. Så fortalte hun fra sitt liv til sjøs. Det var så spennende. Hun hadde vært på sydhavsøyer og på andre siden av jorden, badet med delfiner og sett levende pingviner. Jeg husker at jeg synes hun var så heldig. Hun hadde et stort skjell vi fikk legge øret inntil. Jeg er sikker på at det var bølgene fra havet vi hørte da.

Man trenger ikke være i slekt med en tante mener jeg. Alle trenger en tante om man ikke har noen, eller om de tantene man har, ikke akkurat fungerer. En tante skal være en som bryr seg på en god måte, som lytter og oppmuntrer. Du sier tante til meg, og det gleder meg hver gang. Jeg håper jeg kan være tanten din i hele mitt liv.

Min nabotante var flink til å bake. Jeg husker så godt hennes rundstykker. Oppskriften var så enkel og grei. Nå får du den av meg.»

Hun skrev ned oppskriften og sukket. Even var i et rart humør og det kjente hun påvirket henne også. Men det gikk seg vel til igjen?  

Oppover veien kom en mann sakte mot huset. Han strevde med et digert juletre.

Fortsetter….