Ett ord
6
HJEM
Hun følte seg ikke
trygg lenger i huset her nå. Litt av en kveld det hadde vært i går. Hva var det
med gamlekjæresten Johan, som kom tilbake igjen, og hva med den rare
taximannen?
Det ble ikke skrevet i
boka før sent på kvelden. Hun hadde nok annet å tenke på. Legebesøket dagen før
hadde gitt henne nye oppgaver. Hun skulle trene, uten krykker! Akkurat som om
det var lett. Hun hadde fortalt taxisjåføren at hun var redd. Han hadde
smilende sagt at han kunne hjelpe henne. Det gjorde henne nesten mer redd. Hvem
var han, og hva var han ute etter liksom? Han var så kjekk og hyggelig, men om
hun ville gå tur med han alene? Hun var i tvil, men Even hadde forsikret henne
om at mannen var grei. Han visste hvem han var og mente hun var i de beste
hender. Hun fikk prøve da? Han skulle komme og så skulle de gå nedover
gangveien til skolen først. Uten krykker? Ville det gå bra? Hun lurte på om han
dukket opp i det hele tatt?
Hun hadde nemlig fått
besøk før legetimen, og hun egentlig var sint enda. Sint på seg selv, Johan, på
menn og på taxisjåføren. Hun prøvde å være blid mot Even, for han kunne da ikke
noe for dette. Selv om han også var mann, så var han da snill og trivelig. Ikke
som de to andre. Hun visste liksom ikke hva hun skulle tro om noen av dem?
Mannen som kom
oppover veien i går, hadde med seg et stort juletre. Det var Johan,
gamlekjæresten hennes. Han bare trampet inn med masse snø på både klær og sko,
mens han smilte triumferende. Treet var fint det, men det ble fort revet fra
han, av taximannen! Han slepte treet ut, og dro Johan med seg.
«Din tyv. Tror du
ikke jeg så deg. Du hogde det peneste treet i bakgården der nede. Hvem tror du
at du er? At du skulle hit med det, ante jeg ikke. Kjenner dere hverandre? Jeg
kommer til å melde deg, for det var lett å finne navnet ditt, da jeg noterte
bilnummeret på bilen din der nede. Jeg kommer tilbake litt senere Inga.»
Taximannen bukket til
henne, dro Johan i armen, smelte døra igjen og tok han med seg i bilen. Treet
lå igjen på trappa….
«Et hjem skal være et
sted der du føler deg skikkelig trygg. Det har ingenting med rikdom å gjøre.
Der du er med dine saker og ting, er ditt hjem. Ta var på det du har. Om du
mister alt, så ta med deg de gode minnene fra det du hadde fra venner, familie
og ting.»
Hun leste høyt ordene
hun hadde skrevet og sukket for å finne roen.
Varsomt limte hun et
bilde i boka, fra da hun var liten. Der satt hun i kjøkkenet og spiste sammen
med sine foreldre. Stearinlysene brant i adventsstaken hun selv fortsatt hadde,
og katten hennes fra den gangen, lå under bordet. For henne var dette bildet
som ordet hjem. De hadde ikke hatt mye, men de hadde hverandre, lunhet og mat
på bordet. Hun var liten da, men hun var trygg. Hva var hun nå?
2 kommentarer:
Hei,
Det er så koselig med adventshistorie! Ha en fin-fin dag videre, gleder meg til å lese videre.
Hilsen Titti
Hei du, så koselig du følger med videre. Mer i morgen Titti! Nyt kvelden:)
Legg inn en kommentar