Adventsfortelling, Nissejobb, del 1

Her begynner årets adventseventyr:

NISSEJOBB

1

Det var så kjedelig å sitte sånn å vente. Magda kjente at hun hadde så liten tålmodighet. Kunne han ikke snart komme da? Hvor mange uker skulle det ta? Hun sukket igjen, og strikket litt til. Utenfor falt snøen så fint. De hvite snøflakene danset i den lette vinden. Vinter og snø, første desember og snart jul. Hun strikket en runde til på sokken og rynket pannen. Pensjonist var hun nå, skikkelig pensjonist. Men det var ikke så gøy som hun hadde trodd. Dagene var lange og hun savnet jobben på postkontoret. Det ville vel bli bedre etter hvert.

Utenfor Magdas hus, med nesa tett inntil kanten av vinduet, stirret en liten pike inn. Hun hadde oppdaget juletreet og blitt nysgjerrig. June var bare sju år, men visste allerede at det var sånn hun ville ha det ved juletid. Juletreet der inne lyste vakkert, selv om det enda bare var lys på det. Damen satt så fredelig og strikket. Hun kunne høre musikk. Julemusikk….

Magda rettet seg opp og lyttet. Hva var det for en lyd? Hun så opp. sukket oppgitt så på det kunstige juletreet. Visst var det pent der det sto. Hun hadde satt det fram for å prøve å få litt forventning i advent som da hun var liten. Men, hjalp det? Nei, slett ikke. Strikkingen falt ned i fanget, og hun så trist ut av vinduet. Men hva var det? Hvem var det, som ropte bak huset?

Hun hadde akkurat sett en gjeng med barn på ski. Hadde en av dem slått seg tro? Hun slengte sjalet over skuldene og tok på seg støvlettene og gikk ut på trappa. Hun lyttet, men det var helt stille nå. Plutselig kom noen leende unger framover i skiløypa de hadde laget tidligere. De vinket og smilte til henne og hun vinket tilbake. Nå var de tre? Gunnar var med, men hvor var Sjur? Var de ikke fire da de gikk innover? Merkelig?

June hadde huket seg ned inntil noen busker i hagen. For ikke nok med at damen kom ut, men de villeste guttene i andre klasse på skolen kom i full fart på ski. Hun var redd noen skulle oppdaget henne, så hun holdt pusten av spenning.

Nissen var også der, men han hadde gjemt seg inntil veggen i vedskjulet. Ikke det at noen så han heller, for han var usynlig når det trengtes. Han hadde også hørt det rope. Hva var det? Gaupe, rev, rådyr, eller var det et sånt lite menneskebarn som de han så gikk fort av sted, vekk fra lyden? Han snek seg rundt hushjørnet og løp mot der lyden hadde kommet fra. Nisser har veldig god hørsel, så han kunne oppfatte det miste klynk om noen var i fare. Der, skrek det til igjen. Noe galt måtte det være?

Fortsetter her