Adventsfortelling, del 4

 

4

Sjur dro av seg lua og klødde seg i håret. «Nei, de er visst ikke mine venner. Men de veddet om at jeg ikke vågde noe som helst. Da sa de at om jeg kjørte ned den hoppbakken og hoppet skikkelig til, så skulle de ikke plage meg mer. Jeg er ny på denne skolen skjønner du og har ingen riktige venner enda! Det er bare en jente jeg kjenner, men det kan jeg ikke si til guttene. Hun treffer jeg bare her hjemme. Jentelus, vet du.»

«Det er det verste jeg har hørt. Det er da ingen hoppbakke! Det er bare en diger stein nederst som ser ut som en hoppkant! Om ikke jeg hadde kommet, hadde du kanskje frosset i hjel der i steinrøysa. Det er jo vinter og kaldt vet jeg! Hmmm, her må jeg tenke. Unger er ikke bestandig så kloke. De skjønner visst ikke at det de finner på kan være farlig.  Unger, unger….. En jobb for en nisse. Nissejobb!»

Magda skuttet seg da hun kom inn igjen. Hun ble kald av bare den lille turen ut på trappa. Hun la i litt mer i vedovnene og satte seg ned igjen. Hva skjedde over hos naboen da? Hun stirret overrasket ut av vinduet. Der haltet Sjur omkring. Var det han som hadde ropt? Men hvem var den merkelige mannen? Han hadde hun da sett før, da hun var liten? Det hadde hun nesten glemt! Hun hadde gått på isen ute lov, og den var ikke trygg. Da hadde den mannen kommet, dratt henne inn på land og stengt veien, så hun ikke vågde seg ut på isen på lenge etterpå. Han hadde vært så sint! Hun husket hvordan han hadde hoppet og nesten frest til henne som en sint katt! Hun hadde trodd det var nissen. En skikkelig hissig fjøsnisse. Alle hadde ledd av henne den gangen og hun hadde ikke nevnt det siden. Det var han som sto der med Sjur nå…….

Fortsetter HER.....