Adventsfortelling, del 18

 

18

Han pekte på Julle og lo.

«Som dere vet, så har jeg aldri hatt verken kone eller barn. Men han der, Julle, han er det nærmeste jeg kommer sønn, og da kan jeg kanskje få lov til å kalle meg bestefaren til Sjur? Det har jeg alltid drømt om. Men det var ikke det jeg skulle si. Julle er nå eier av denne gården. Han får det i julegave! Jeg har skrevet alt over på han, både husene, skogen og eiendommen, ja hesten og kattene også. Sparepengene mine har jeg tatt selv, for noe må jeg ha å betale for meg med der jeg senere skal bo. Men det var noe jeg lurte på da. Vil dere være like hyggelige og snille mot Julle som dere har vært mot meg tror dere? Og kjenner dere noen som leier ut en varm, koselig leilighet, så si ifra! Nå blir det noen runder rundt juletreet, og så sier jeg god jul!»

Alle barn og de voksne med, klappet og smilte. Så gikk de rundt det store juletreet som Julle hadde satt opp midt på gårdsplassen. De sang så fint og snøen dalte stille ned over skog og hus, mennesker og dyr, naboer, venner og nissen. Nissen Anskar måtte tørke en tåre han også, for nå ville det nok bli forandringer på gården.

Julle sto der helt stille og visste ikke helt hvordan han skulle ta alt dette. Tobias kom bort til han og klemte han inntil seg.

«Du og jeg Julle. Vi er nesten som Alfred og Emil i Emil i Lønneberga vi. Du og jeg. For en glede å overraske deg. Jeg håper du tar det imot med åpne armer. Dette klarer du.»

Magda smilte vemodig hun også. Så rart det ville bli uten hennes kjære venn Tobias her på gården. Men så kom hun til å tenke på at hun selv skulle flytte?

Undis smilte også, for hun hadde fått en ide. Hun så på Julle og han så tilbake med et litt spesielt glimt i øynene. Hun ble litt satt ut, men så tilbake uten å snu seg vekk….

Fortsetter  HER.....