Adventsfortelling, del 23

 

23

June tittet på Undis. «Men mamma, det er den søteste katten de har på gården. Er den min? Dere er de snilleste som finnes.»

Undis snudde seg vekk, men gjorde plass så både Julle og katten slapp inn. Forsiktig løftet han ut katten. Den pep så redd der den nesten var skjult i de store hendene hans. June var fra seg av begeistring og klappet og klappet den. De var så vakre sammen, at Undis nesten smeltet.

«Ja, vel. Vi prøver. Går det ikke, så får du ta den tilbake. June fikser nok dette hun, så stor som hun er.»

Katten fikk slippe ned på gulvet og den snuste litt rundt her og der, før den la seg til ro oppe i skoene som sto under vedovnen på kjøkkenet. Undis måtte le av den. Den var søt, selv om hun slett ikke ville ta i den.

Den natten sov ikke Undis godt. Hun drømte om katteklør og sinte øyne. Hun bråvåknet og satte seg forskrekket opp i sengen. Drømmen var fortsatt som virkelig. Hun gikk en tur ut i kjøkkenet for å ta seg noe å drikke. Katten de hadde nå, den hadde hun glemt.

Lyden som kom fra katteburet, gjorde henne lys våken. Oppkast? Katten, hadde blitt syk. Hva skulle hun gjøre?

Den kunne da ikke ligge inne i det buret med oppkast over hele seg? Hun kjente at hun ikke hadde noe valg. Forsiktig og redd åpnet hun burdøra og løftet ut den lille. Den skalv, og hun kjente hvordan det lille hjertet dunket. Hun glemte hele sin redsel og strøk den over pelsen. Hun fikk vasket den med en klut og inn i buret kunne hun da ikke legge den, for det buret måtte skures skikkelig.

Kattungen glippet med øynene og sovnet i armene hennes. Hun hentet skinnfellen og et pledd og satte seg forsiktig ned på gulvet inntil vedovnen, for der var det fortsatt varmt. Utenfor så hun snøen dale så fint i lyset fra utelampen og hun kjente en ro inni seg som hun ikke hadde hatt på lenge. Hun var kurert for katteskrekken. Helt kurert.

Da June kom ned på morgenen fant hun mammaen sin sovende på gulvet, med kattungen inntil seg. Hun krøp inntil dem og sånn lå de en lang stund før de startet dagen. Det var lille julaften og ferie, så de kunne kose seg så mye de ville. 

Utpå dagen kom Julle og Sjur innom for å hjelpe til med å få juletreet på plass. Med smil og latter klarte de å få det inn. Foten hadde Julle snekret selv til dem, før han gikk hjemmefra. Julesangene tonte fra radioen og kattungen hoppet og spratt omkring dem. Julle så forundret på Undis.

«Hva skjedde med damen som ikke ville ta i en katt?» 

Slutten finne du HER...