Musehuset

"Når nettene blir lange....."

Det heter så i julevisen, og her har jeg nynnet på den sangen om dagen. Musegutten ble strikket klar til å møte sine til jul. Kofferten laget jeg av en fyrstikkeske.

Han hadde pakket kofferten med godsaker og gaver. Ikke minst måtte han pynte seg. Skredderen fikk litt av en jobb å gjør folk av han, etter at han hadde levd ute i skogen i hele den varme tiden av året. Nå vil han inn.

Ham møtte flere av sine slektninger på reisen, for det var mange som ville hjem til jul. Alle danset og var så glade over at de hadde overlevd sommeren.

Nå håper han bare på at kjæresten åpner for han når han banker på døra hjemme hos henne. Han er  spent, og litt redd. Reisen har vært lang og han er sliten. Hun var ikke hjemme da han kom. Han hadde ikke sagt hvilken dag eller uke han skulle komme, så det var ikke så rart.

Han hadde satt i gang med det samme. Spikret vegger, fått satt inn et vindu, slept på plass møblene han hadde laget, og pyntet med både krystall og kvister.

Hun stoppet i døra av forundring. “Er du hjemme? Endelig. Så koselig!” Hun kvitret av fryd og så bare han, og ikke alt det andre.

Hun ble helt stum av beundring og overraskelse. Han fikk en god klem og hun satt i gang med gardiner, bilde på veggen og en krans i vinduet. Hun var så lykkelig. Han sa de skulle få seg et juletre også. I år ville det bli jul for de to, virkelig jul!

Kvelden ville bli perfekt tenkte de begge. Han hadde kokt gløgg til og med, og snart skulle de ut og lete etter et tre!