Dorulldamer.

Snøen daler ned over oss igjen og våren er gjemt for en stund, under et hvitt teppe. Ikke annet å gjøre enn å vente på bedre tider på mange måter. Jeg klipper i doruller om dagen. Utrolig morsomt å lage ting av det man har i huset. Kan du ikke tegne sier du? Da er det bare å klippe ut noe fra et blad og fikse din dame på den måten. Fotomodellen her, er fra Spar Kjøp. Du kan også bruke et bilde av deg selv. Jeg klemmer dorullene flate og klipper de i tynne strimler. Så lager jeg de mønstrene jeg vil ha, og limer det sammen.

Det nærmer seg påske, så jeg fikset en kaninfrøken. Med litt maling, glitter og noen perler fikk hun på seg staskjolen. Det går med nesten fire dorullinnmater til denne.

For noen dager siden lagde jeg denne damen. Denne teknikken kan brukes til mye. Til jul lagde jo mange stjerner. 

Et hjerte kan også bli fint. Den rosa damen min rammet jeg inn og hang på veggen med en gang. Nå er jeg tom for doruller, men det blir stadig noen nye!

Juleforberedelser.

For en lykke å forberede jul igjen. For meg er det  i hvert fall det. Det å lage ting selv, bake litt og ordne her og der, gjør advent så fin. I år er det spesielt, synes jeg. Koronatiden er ikke lett for noen, men da er det vel ekstra koselig å finne ro. Jeg koser meg med tegninger, skrive juleeventyr på blogg, bake og lage litt nytt. Om jeg trenger nytt? Nei, slett ikke, men mye av det jeg lager koster ikke stort, så det en innenfor. Min lille landsby av melkekartonger har fått batterilys med "timer", så det lyser opp i kjøkkenet.

Et par langbente reinsdyr har jeg sydd sammen. Jeg så en ide på nett og det var vel mer som elger å regne, og de var håndbroderte! Jeg brukte bomulltekstil og tegnet med vannfast tusj. Mine ble slanke, og minnet mer om reinsdyr.

Nå står de på julebordet sammen med hjemsydde fugler og mose fra skogen. Jeg skal legge på ei lysslynge og få på litt glitter mot julekveld.

Vi fikk et dryss av snø i førsten av desember. Jeg rakk akkurat en kopp kakao og å lage en minisnømann, før det var vekk. Ellers har jeg bakt litt. I år ble det blandt annet brune pinner og fylte kjeks. Jeg har spist det hos andre, så jeg måtte fikse det selv, for det hadde jeg lyst på. Så godt!

Men en ting har jeg spandert på meg. En tusj til å tegne på mat med. Så artig, for nå kan jeg tegne i vei og male med kondittorfarger, og alt er spiselig! Her tror jeg at jeg kan få dille, men vi har jo ikke kaker som dette hver dag, så jeg får vel fortsette å tegne på ark i hverdagen, men fikse bakst til festdagene!

Jeg har tegnet på melisen på ferdigkjøpte pepperkaker og de kan få pynte opp på kakefatet. I går lagde jeg en stor rund plate av sukkerpasta og malte julekurver. En sjokoladekake baker jeg alltid til jul, for den holder seg godt om det bare blir oss to i jula. Så da er den klar i frysa. Godt med alt som er gjort.

Dette var en liten oppsummering av hva jeg har kost meg med hittil i desember. Joda, jeg har laget mer, men det får jeg fortelle om en annen gang. Håper du blir ispirert til å ta fram papir, lim og farger. Det kan bli mye fint av gamle, slitte bøker og melkekartonger for eksempel.

 

Novembertid

November ankom med storm i kastene. Sementdamen min har fått litt grønt i hendene, og det nærmer seg advent. Jeg liker november. Da har jeg så store forventninger til det som er foran og jeg koser meg  med stearinlys og pledd, saueskinn og myke puter. Jeg føler meg heldig som liker denne tiden. Når november kommer har jeg godtatt at sommeren er over for i år.

Minnene er gode å ta fram. Denne uken fant jeg fram glassbiter fra forrige sommer i Koratia. Det ble til et lite grantre som kan glede meg framover.

Etter en fargerik oktober med løv som danser i vinden og med kaldere drag i lufta, er det bare å ta det som kommer. Nå skal snart all pynt med høstfarger byttes ut med grønt og hvitt hos meg. Rolige farger i forventning til det som skal komme, rødt, gull og glitter.

Tenk så heldige vi er som har klær og sko som ikke bli våte, annet enn utenpå. Da jeg var liten var denne måneden et mareritt, om det ikke ble snø. Ofte var det kaldt, holkeføre og regn. Jeg hadde noen kilometer å gå til skolebussen og kunne være kliss våt allerede før jeg gikk på bussen.Så satt man nesten oppe på radiatorene på skolen, for å få varmen i seg igjen. Jeg var jo ikke alene om å være våt. Vi fikk være inne i friminuttene om det regnet for ille, og det luktet våt ull overalt. Etter skolen var det hjem, og man ble kanskje enda våtere. 

Bløt snø var noe annet, for da kunne man jo ha det gøy selv om man ble våt. Foreldrenes største problem var vel å få tørket alt til neste skoledag, for mengder av klær hadde vi ikke. Støvlene ble dyttet full av avispapir, så det skulle trekke til seg noe av væten, før de ble satt inntil vedovnen. Men heldigvis ble det bedre etterhvert som jeg ble større. Det ble produsert bedre klær. I dag er vi heldige og kan gå ut i plaskregn, og ikke bli våt annet enn i ansiktet.

Jeg liker november, heldige meg. Da har jeg godtatt høsten, nyter vind i håret og blader som danser i vinden. Jepp, ut må man jo uansett vær. Jeg gleder meg til advent og tenker mye på det. Men vi er forskjellige vi mennesker, og det må man respektere. Noen liker våren og andre vinteren, en del vil ha sommer hele tiden og andre liker høst. Jeg liker variasjon,og da passe visst alle årstider.

 

 

 

Hjemmelaget pynt.

Snart Halloween. Det er noe som man elsker eller hater, sier folk. Jeg gjør ingen av delene, men jeg liker å pynte litt til årstidene. I år ble det ikke feiring i nabolaget, så jeg kjøpte ikke gresskar til lykt heller. Men vi kan det vel likevel markere at oktober snart går over november? Litt pynt er alltid koselig.

Noen ganger må man bare få det gjort! Rydde er ikke alltid gøy, men ganske nødvendig. Nå har jeg gått til i gamle tekster, brev og papirer. Makuleringsmaskinen har fått kjørt seg. Rart å se hvordan linjer med ord etter ord, blir til stimler av papir. Men godt også å få det unna.

Naturen rydder også om dagen. Blad for blad farer avsted med vinden. Etter noen runder blandt kvist og kvast, er de også revet i biter som i en diger makuleringsmaskin.

Jeg bruker ofte det jeg har for hånden. Ei gammel strømpebukse ble klipt opp. To lange biter ble det jo, og jeg knyttet de igjen i “bunnen” og vrengte det rundt så bunnen i mitt gresskar ble pent. Så stappet jeg det fullt av makulerte papirer. Ikke for hardt, for man må jo klare å stramme ståltråden rundt til form av et gresskar også. Har du ikke makulerte papirer sier du? Bruk et tynt håndkle, eller en gammel t-trøye, masse gammelt løv, eller et skjerf. Form det og knytt det til. Om du bruker noe inne i gresskaret du ikke vil kaste, er det bare å ta det ut etterpå, og alt er som før.  

Tidligere har jeg laget gresskar i sement. Tykk strømpebukse ble brukt da, og nå er de framme sammen med mine resirkulerte nye.

Ønsker du deg et advensthefte/julehefte eller tegninger/akvareller så kontakt meg i innboksen på fjesboka. Jeg har fortsatt maaaange igjen av heftene. Eller du kan gå inn på salgssiden min HER!