Snart påske.

Løkskall fra rød og gul løk er fint å bruke til å farge egg,  eller bruk rødbeter og blåbær. Om du er litt forsiktig og legger litt her og der på aluminiumsfoliebiten og legger over biter av nettet løken lå i da du kjøpte den, kan du få mønster som blir som eventyr.

Du verden så mye man kan lage med egg. Ikke bare god mat, men pynt også. Jeg har blåst ut en del og da kan jo eggene gjemmes til neste år om jeg vil, men noen har jeg kokt for å spise. Her ble det egg pyntet med litt blåbær og løkskall, før jeg pakket dem inn i aluminiumsfolie. Så spennende å åpne. I luftlomma ble det grønt, men hva gjør det. Jeg lagde like godt en kylling. Hvem kan motstå det tro?

Hos meg er det egg fra flere år tilbake som ligger som pynt på fat. Men uansett mengde, så må jeg alltid lage noen nye hvert år. I år kokte jeg noen i mørkere farger. Da brukte jeg tekstilfarge som jeg har kjøpt på Husfliden for veldig mange år siden. 

Fargerikt og fint blir det og det er gøy å pynte litt i tiden før påske også. Dette klarer alle, Men husk å bruke hansker, for det er lett å få misfargede fingre av både blåbær og rødbeter.

Novembertid

November ankom med storm i kastene. Sementdamen min har fått litt grønt i hendene, og det nærmer seg advent. Jeg liker november. Da har jeg så store forventninger til det som er foran og jeg koser meg  med stearinlys og pledd, saueskinn og myke puter. Jeg føler meg heldig som liker denne tiden. Når november kommer har jeg godtatt at sommeren er over for i år.

Minnene er gode å ta fram. Denne uken fant jeg fram glassbiter fra forrige sommer i Koratia. Det ble til et lite grantre som kan glede meg framover.

Etter en fargerik oktober med løv som danser i vinden og med kaldere drag i lufta, er det bare å ta det som kommer. Nå skal snart all pynt med høstfarger byttes ut med grønt og hvitt hos meg. Rolige farger i forventning til det som skal komme, rødt, gull og glitter.

Tenk så heldige vi er som har klær og sko som ikke bli våte, annet enn utenpå. Da jeg var liten var denne måneden et mareritt, om det ikke ble snø. Ofte var det kaldt, holkeføre og regn. Jeg hadde noen kilometer å gå til skolebussen og kunne være kliss våt allerede før jeg gikk på bussen.Så satt man nesten oppe på radiatorene på skolen, for å få varmen i seg igjen. Jeg var jo ikke alene om å være våt. Vi fikk være inne i friminuttene om det regnet for ille, og det luktet våt ull overalt. Etter skolen var det hjem, og man ble kanskje enda våtere. 

Bløt snø var noe annet, for da kunne man jo ha det gøy selv om man ble våt. Foreldrenes største problem var vel å få tørket alt til neste skoledag, for mengder av klær hadde vi ikke. Støvlene ble dyttet full av avispapir, så det skulle trekke til seg noe av væten, før de ble satt inntil vedovnen. Men heldigvis ble det bedre etterhvert som jeg ble større. Det ble produsert bedre klær. I dag er vi heldige og kan gå ut i plaskregn, og ikke bli våt annet enn i ansiktet.

Jeg liker november, heldige meg. Da har jeg godtatt høsten, nyter vind i håret og blader som danser i vinden. Jepp, ut må man jo uansett vær. Jeg gleder meg til advent og tenker mye på det. Men vi er forskjellige vi mennesker, og det må man respektere. Noen liker våren og andre vinteren, en del vil ha sommer hele tiden og andre liker høst. Jeg liker variasjon,og da passe visst alle årstider.