Edith strevde videre med møbler og bittesmå ting i
hyllene. Hver kveld skrev hun ned hva musen opplevde, sendte det til Hans og ba
han lese det for Sofie som et adventseventyr. Hun håpet av ungen synes det var
gøy?
Men jo mer hun skrev, jo flere ting måtte hun lage i
stand. Hva hadde hun tatt på seg? Det var da så veldig mange dager i advent.
Ville hun klare å lage en morsom historie av dette? Men hvor i alle dager var
den musen? Hun fikk skrive litt mer først……
«God dag du,» sa katten.» Hvor kommer denne fine
herren fra da? Jeg er vakt for fjøsnissen forstår du, og alle besøk må
godkjennes av meg.
Kjenner du herr Anskar?»
I det samme åpnet katteluken seg, og en mann med rød
lue nikket vennlig til Hagbart.
«Morn du. Har jeg fått fint besøk. Jeg har bestilt
skredder, for buksa mi har revnet. Jeg trodde det var en dame som kom, men så var
det deg?»
Hagbart måtte fortelle at han var skredder, men at han
slett ikke var budsendt til nissen. Han stotret fram at han var på julereise og
lette etter et hjem. Da ble han bedt inn på varmt drikke og kaker. Han bukket
dypt og fulgte med inn gjennom luka.
De svingte til høyre og fortsatte innover en gang
dekket av halm. Det duftet godt og det var mykt å gå på. Nissen åpnet en liten
dør, og så var de inne i et koselig rom med lys og varme. De røde julebuksene
til nissen lå over en stol og Hagbart så at den var revnet både her og der. Han
tilbød seg å sette i gang med det samme.
Da banket det på døra. Nissen åpnet. Hagbart rødmet så
det virkelig syntes……
Fortsetter.....
+av+IMG_4405.JPG)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar