20
Da Sofie kom ut i kjøkkenet den morgenen begynte hun å
gråte.
«Katten mamma, katten! Den har ødelagt alt.
Mammmaaaaaa!!!!”
Hun hylte, men ingen mamma kom. I stedet kom pappa? Hun så undrene på han. Hadde
han flyttet tilbake?»
Hun kastet seg i armene hans og lo.
«Å pappa. Det var det eneste jeg ønsket meg til jul.
Du er her!»
Han visste ikke helt hva han skulle si og kremtet litt
før han svarte.
«For en stund er jeg her nå. Mamma har vondt i ryggen
og klarer ikke med alt til jul vet du. Men om jeg skal bo her etterpå? Det får
vi se på!»
Sofie bøyde hodet og tenkte.
«Da håper jeg mamma blir dårlig, lenge!»
Så gikk hun inn på rommet sitt og lukket døra hardt
etter seg.
Hans sukket og begynte å rydde i musehuset. Han forsto
at ungen var frustrert, men det var jammen han også. Hvordan skulle de løse
dette. Alt var jo opp til Edith.
Fortsetter.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar