Hans tok hånden hennes over bordet og så lenge på
henne.
«Klarer du dette da? Nå vet vi hva det er, men ryggen
din vil du nok slite med en stund framover. Jeg må på jobben, men jeg kommer
igjen i kveld. Skal jeg finne fram noe til deg av drikke og mat? Trenger du noe
i butikken, eller? Jeg kan lage middag etter at jeg har hentet Sofie.»
Hun nikket og tårene trillet.
«Takk, jeg klarer meg fint nå. Det er bare å hvile i
godstolen med strikketøy og god musikk. Det får vel bli en strikkemus til da!»
Hun sukket oppgitt, men smilte. Ikke lenge etter var hun fullt opptatt med klær og diverse til nye mus!
Dagen gikk fort. Det gikk bedre enn tenkt. Kanskje
ville hun klare seg alene likevel? Men ville hun det? Hun kunne da ikke spille
syk heller, bare for å beholde Hans der i kvelden. Det var bare å innrømme det.
Hun ville ha han hjem igjen, med en gang. Men ville han?
Fortsetter.....
+av+IMG_4405.JPG)
1 kommentar:
Jeg er så lei meg for at jeg ikke har fått lest din advents-historie enda. Det skyldes at jeg ikke har hatt tilgang på data i perioder. Jeg måtte ha ny datamaskin, og alt måtte legges inn på nytt. Jeg vil ha hele historien fra begynnelsen, så jeg skal kose meg med den i julen i stedet! Gode dager ønskes deg i regnværet! Gled deg over fargene inne! Hilsen Tove/fargeneforteller
Legg inn en kommentar