Edith takket vennlig for snømåkingen. Hans så ned.
«Jeg må jo hjelpe deg, selv om jeg ikke bor her
lenger. Men du? Det finnes en knapp litt nede på den snøfreseren. Hare, eller
skilpadde? Ja, du finner ut av det, så snøen kan kastes lenger…..» Så lo han
godt, snudde seg og gikk til bilen.
Hun kjente en skjelving i hele kroppen. Den latteren
savnet hun. Tenk om de kunne få det som før? Hun sukket tungt og gikk inn etter
Sofie. Hun hadde lagt bag og klær rett på gulvet. Dørene i skapet sto på vid gap og hun var
fullt opptatt der. Edith hadde laget en seng denne gangen, og snart sov den
lille musa godt under dyna.
Da Hans ringte Sofie senere på kvelden, fortalte han
at han gledet seg til mer av eventyret i musehuset. Hun fortalte at hun hadde tegnet
og skrevet et skilt.
«Jeg kan ikke så mange bokstaver, men jeg skrev navnet
sitt og tegnet flere hus rundt. Jeg er sikker på at alle mus ville forstå det!»
Edith fortsatte å sende han tekster hver kveld. Det
ble etter hvert en koselig kommunikasjon mellom foreldrene. Det ble mer enn
eventyret de skrev om……
Fortsetter.....
+av+IMG_4405.JPG)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar