Det var bitte lillejulaften og Edith følte seg mye
bedre. Hun kommanderte de andre rundt i kvelden. Selv kokte hun kakao og pisket
krem. De skulle sette seg foran peisen og spise popkorn, når de var ferdige.
Hans vasket gulv for harde livet og Sofie ryddet. Det
var hun som fant Hermann. Han lå med hodet ned i en sokk og hun fikk han fort
opp i skapet igjen. Da oppdaget hun hullet i buksen hans. Katten, den katten
hadde vært der igjen. Hun gikk sint inn til mamma, og forklarte hva hun mente
om katten deres. Men mamma bare lo.
«Lille venn. Hadde du husket å lukke igjen dørene du,
så hadde dette aldri skjedd. Tenk så
fristende en mus må være for en katt. Det er akkurat like fristende som de
kakene som står der i kakeboksen på benken. Det er vel ikke du som har spist av
dem? Det er vel katten det også, eller?»
Sofie ble litt flau. Hun hadde ikke spist bare en
kake, men mange. Sånn var det vel om man likte noe, og katter, de liker visst
mus!
«Unnskyld mamma og unnskyld mus. Jeg skal huske å
lukke igjen døra til skapet nå. Men pappa har også spist kaker!»
Så la hun den ødelagte musen på bordet og gikk.
Fortsetter.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar