Reven vred på seg og forsøkte å se vennlig ut.
«Herr Mus. Du kan bli med meg hjem, og se om du kan
innrede nabohulen hos meg. Der har det bodd en grevling, men han har flyttet
ut. Jeg er sikker på at vi kan få et riktig godt naboskap der. Skikkelig velsmakende!
Vellykket, mener jeg!»
Hagbart satte seg opp på ryggen til reven, selv om
både haren og ekornet advarte han. Han følte seg som en konge der oppe på den
varme pelsryggen og vinket til de andre.
Han ble tatt med langt inn i skogen. Trærne ruvet
tunge over dem. Det var bare å holde seg fast i pelsen, for det gikk fort. Det
var morsomt for han hoppet opp og ned.
Ikke lenge etter var han sluppet inn i grevlinghiet. Men så skjedde det! Smijernsdøra dundret igjen
etter han. Reven låste, og gikk.
Der satt han innestengt i et mørkt, fuktig hull. Etter
hvert som han vendte seg til mørket så han flere levende mus og harer……
De andre dyrene så forskrekket på han. De visste alle
hvilken skjebne de gikk til. Hver kveld hentet reven en av dem, og de kom aldri
mer tilbake…..
Heldigvis hadde Hagbart kofferten sin. Han var sint og
sulten. Den reven hadde møtt sin overmann av en mus. Det var han sikker på. Han
var da full av kreativitet, og utdannet til både skredder og skomaker! Fort,
fikk han fram sysakene sine. Han hadde med seg både sakser og nåler. Han lirket
og lirket med en av de store nålene i låsen på døra. Alle fulgte med for de var
redd for at reven skulle komme tilbake…..
Fortsetter.....
+av+IMG_4405.JPG)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar