Plutselig spratt låsen opp. Ut stormet de alle, uten å
takke en gang. De var vel så redde for at reven skulle komme tilbake, før de
var trygge. Hagbart ryddet oppgitt sammen sakene sine, og forlot fangerommet
han også. Hva nå? Hvor skulle han gå? Det var jo ikke trygt et sted på denne
reisen.
Men sola skinte og han vandret på. En ravn lot han få
sitte på et stykke og en trost skaffet han noen brødsmuler og viste han hvor
det var vann å drikke. Han hjalp en kjøttmeis som hadde fått en torn i
munnviken av nebbet, plastret foten til en rotte og snakket litt med en elg.
Den var stor og skremmende, men den forsiktet han om at hos han var han trygg. Snart
satt han i elgens digre horn og følte det som om han seilte på havet. Det
vugget godt der oppe når vinden tok tak. Lua forsvant og han måtte
holde på alt han eide! Elgen satte han av like ved en liten gård og ba han gå
til låven.
«Disse menneskene er snille og hjelper både dyr og
mennesker. Jeg tror jammen de tar vare på fjøsnissen sin også. Du minner litt
om han. Du ser ut som en mus, men mus er du da ikke i kroppen. Mus har pels og
lukter helt annerledes. Du dufter som en ekte nisse du. Bank på katteluka i
fjøset, så kommer du deg inn før natten. Det er iskaldt ute nå, og kaldere skal
det bli. Sann mine ord. Lykke til!!
Hagbart gjorde som elgen sa, men var redd han igjen
var lurt. En hvit katt lekte med en stripet katt ute på tunet. Hvordan skulle
han komme seg forbi dem.
Han listet seg under et stabbur og studerte dyrene. De
var så opptatt av hverandre at han fortsatte til katteluken som han så nede ved
fjøset. Han hadde akkurat kommet fram og var klar til å banke på, da den hvite
katten sto foran han i tussmørket…..
Fortsetter.....
+av+IMG_4405.JPG)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar