Adventskalender, del 9

9

Det var slett ikke en elg heller. Det var Inga som hadde tatt på seg regntøy og hette. Hun vinket og lo over deres overraskede ansikter. «Hva gjør dere her? Jeg trodde dere var nede på gården jeg. Det er jo snart mørkt. Ikke tenkte jeg på at jeg skulle møte noen. Jeg ble nesten skremt.»

Ada lyste opp. «Ble du redd, som er voksen? Jeg trodde du var en bjørn jeg!»

Inga forklarte at hun var i skogen for å plukke inn litt kongler og mose til pynt. Hun ble med dem og lette etter juletrær.

De fant fort tre fine trær, og knyttet på en sløyfe på hver. Så gikk de hjem til Even, alle sammen.

Bestefar hadde tent opp i peisen, kokt kakao og tatt fram pepperkaker. Det gamle tømmerhuset som de bodde i, var lunt og koselig i desemberlyset. I vinduet sto det noen furukvister, og det var tente stearinlys overalt.

«Så fint dere har det!» sa Ada. Dere mangler bare juletre, så er det jul.  Bestefar smilte og dumpet ned i gyngestolen ved peisen.

«I år blir det visst juletre, men hva i all verden skal vi å pynte det med? Jeg har bare klyper til talglys jeg, eller dere sier vel stearinlys. Kan vi lage julepynt sammen tro? Inga kan det meste, så da får vi hjelpe hverandre.»

Jeg skal finne fram de klypene, så får vi se om vi kan bruke dem.

Men da det banket på vinduet i kjøkkenet litt senere, ble alle stille. Even spratt opp.

«Denne gangen er det ikke meg, for jeg er da her inne! Ada, jeg tror det er fjøsnissen jeg. Se der da, det går noen over tunet!»

Men det var bare bestefar. Han hadde oppdaget et par store elger nede på jorde, da han hentet den lille esken med julepynt på bua. Han ville de skulle komme ut og se.

De store dyrene gikk rolig mot skogen med lange steg. Lyset fra månen gjorde det rent trolsk der ute.

Så kom det skyer og skygget for månen. Snøen dalte plutselig ned over dem.

Barna danset rundt i det hvite, og Inga krøp inn i armkroken til bestefar. Han klemte henne inntil seg og lo.

«For en lykke å se Even glad igjen. De jentene har løst opp noe i han. Det er så godt å se han smile med hele seg. Jeg kjenner at jeg smiler mer jeg også Inga. Du har hjulpet meg å komme over bitterheten min. Tusen takk.»

Fortsetter HER….