Adventskalender, del 16

 

16

Olivia trakk Ada inntil seg. Det går bra vet du, det er jo bare strikkemus dette her. Sammen kan vi lage en finfin jul i alle hus, både her inne og i hjemmene våre. Ikke sant?»

De så på hverandre. Even hadde blitt alvorlig igjen.

«Jeg skal ha folk som bor i huset mitt her, som er glad i hverandre. Jeg har aldri snakket med noen om hvordan jeg hadde det da mor og far levde. Det er rart å plutselig begynne å tenke på dem igjen. Jeg har bare forsøkt å fortrenge minnene mine. Kanskje de liksom kan bo i huset mitt, og jeg kan leke at alt er som før der? Jeg vet at det ikke går, men jeg tror det blir godt å tenke på alt. Jeg husker da ganske mange glade dager fra barndommen. Nå hørte jeg veldig gammel ut, men jeg føler meg ikke som barn lenger heller. Jeg er visst sånn midt imellom.»

Ada kom bort til han.

«Du er broren min nå, så da må jeg bo der også. Olivia klarer seg selv hun, for hun er så veldig stor!»

Olivia stoppet opp med sitt.

«Unnskyld Ada. Even og jeg er like gamle vi, eller unge! Jeg vil også være i det huset med dere! Ikke som søsken, men som gode venner som går på besøk til hverandre.»

Inga kom inn igjen, og sa at nå var det slutt for i dag.

«Det er middag hos alle nå vet jeg. Du skal spise her i dag Even. Jon kommer også. Tenk ut hva mer som kan skje i husene da, for det er vi som bestemmer i dette eventyret.»

Utenfor sto snømennene like fine, og fra skogen hørte de revene bjeffe. Moren til jentene kom dem i møte, og de sa pent adjø til Inga. Jon viste dem viltkameraet som han hadde hentet.

«I morgen skal dere få se om vi har fanget noe på bilder. Men først skal vi noe annet. Nå er det ikke mange dagene til jul, så det blir hest og slede i morgen. Juletrærne skal hentes.»

Ada holdt på å plumpe ut med at de skulle lage julegaver, men holdt seg for munnen.

«Inga, hva gjør vi nå? Jeg vil jo hente juletre også.»

Fortsetter HER….