søndag 15. desember 2024

Adventskalender, del 15

 

15

Ada måpte av forundring. «Å hjelp, finnes det noen som fanger alle mus liksom. Kunne vi ikke la de bo her i husene da? Tenk levende mus da. De er jo så søte!»

Jon kom inn bak Inga.

«Ja, søte er de, helt til de spiser opp maten din, sokkene dine eller bamsene for den del. Felledyr må til, om vi vil eller ikke. Bare de musene kunne holde seg ute! Men strikkemusene dine er greie da Inga. De gjør nok ikke ugagn.»

Så gikk de voksne ut igjen i stua til de andre. Olivia løftet opp musegutten og smilte.

«Han kan få bo i mitt hus. Så søt som han er. »

Men alle ville ha musegutten hos seg, så det var ikke lett å bli enige. Til slutt fant de ut at det var like godt at han fikk ha venner i alle hus, akkurat som Even. De plasserte han i et hus som sto tomt, og bestemte seg for at det huset skulle de fylle opp med alle som ville være med. Huset ble brått fylt opp av bittesmå dukker og små musunger, strikkedyr og kaniner. Skikkelig livlig ble det!

Foreldrene og Jon gikk hjem etter kaffen og Inga kom inn igjen til ungene.

«Husker du eventyret fra i fjor da Even? Vi hadde mye moro her da.»

Han nikket blidt.

«Jeg synes det var mest spennende med felledyret da også. Musefeller altså! Du fortalte så levende om musemor som svertet tak og vegger. Om Herman som så over fangsten sin, etter de siste dagenes jakt. Han hadde klart å få tak på en ostebit og to mandler. Så måtte han virkelig være smart, om han skulle fikse nye søtsaker. Rosiner var tilgjengelige og mer ost, brødbiter og noen ganger leverpostei. Han gjorde alltid klar fangstredskapen til kvelden, og både gledet og gruet seg. Ville han klare å overliste det felledyret? Passet han seg ikke, så var det smekk og farvel før jul. som du sa. Han snek seg ut med en lang stang med en løkke på, og så fisket at ut maten i musefellene i det de klappet sammen.

Han bor i det huset der, den gode Hermann, med sin Josefine og datteren Ella.»

Han åpnet døra og der inne sto Josefine helt alene. Ada ville høre mer og løftet musen ut.

«Så fin hun er! Har du sydd dette til henne Inga? Men hvor er Ella og Herman nå? Har felledyret eller katten tatt dem også?»

Ada så fra den ene til den andre med skrekk i blikket.

Fortsetter HER….

Ingen kommentarer: