Adventskalender, del 21

 21

Inga kom seg ut i en fart. Fra låven kom Jon. Han ropte og skrek av forskrekkelse.

«Hva skjedde, hva skjedde? Plutselig hoppet den traktoren til og levde sitt eget liv. Jeg skulle bare vise Jens hvordan han skulle gire og gasse. Gutten har jo aldri kjørt traktor før. Hvordan gikk dette?»

Men heldigvis hoppet Jens ut, like hel.

«For en fart og for et eventyr! Aldri hadde jeg vel trodd at Gråtasstraktoren skulle ta meg med på tur uten å spørre først. Men jeg klarte å tråkke ned bremsen. Unnskyld, at jeg krasjet. Men dette blir jo mitt problem å rette opp. Jammen godt jeg er mekaniker.»

De to mennene gikk rundt traktoren og sukket, oppgitt over at den ene lykta var knekt av og forhjulet var punktert. Ada hadde også kommet ut.

«Men pappa, nå er Gråtass blind og halt. Du har ødelagt han du.»

Hun gråt og klappet den lille traktoren. Inga trøstet og sa at den snart ville være god igjen.

«Sånne gamle traktorer klarer seg alltid Ada. Bare vent. Pappa fikser den. Snart er det du som får være med å kjøre tur tenker jeg. Nå kommer Olivia og Even. Dere skal være med i snekkerbua til Jon. Jeg får ikke lov! Hemmeligheter, sa Jon…..»

Pappa hentet verktøykassen sin og begynte å skru. De andre gikk av sted til snekkebua. Der hadde Jon gjort klart til juleverksted. Han hadde skåret ut fugler og hjerter av furuplanker. Snart satt de side om side og først pusset alt jevnt, før de malte fine farger på trestykkene. Det ble både dompaper og kjøttmeis av fuglene, og hjertene fikk fine mønster med dremmelen og sandpapir.  Olivia smilte og pusset igjen på sitt.

«Vi er vel verdens heldigste. Aldri har jeg laget noe så fint. Tenk å fikse julegavene selv da, det trodde jeg ikke jeg kunne. Det å flytte til huset vårt her, er det beste som har hendt.

Even tittet opp, og det glapp ut av han.

«Men dere blir vel ikke der så lenge?»

Jon kremtet og hyttet mildt med neven.

«Nå er det nok Even. Vi tar en dag av gangen. Det har vi snakket om, ikke sant?»

Fortsetter…..