Adventskalender, del 8

 

8

Even begynte å le. «Ja, det er litt av en nisse. Det er bare min bestefar. Han elsker å ri under stjernene, sier han. Han ligner kanskje nissen? Men det har jeg aldri tenkt på?»

Ada var skuffet og sparket i grusen.

«Så dumt. Jeg som trodde at han var en fjøsnisse. Finnes det nisse her på gården, eller hos deg Even?» Hun tittet opp med forventning i blikket.

«Jeg tror jammen vi skal gå på leting i morgen jeg. Vil du komme og besøke meg da? Olivia også selvfølgelig. Jeg tror bestefar blir glad om dere kommer. Det er så stille hos oss, og han tenker ikke på å pynte til jul heller. Kanskje dere kan hjelpe til litt? I år vil jeg ha juletre.»

Jentene ble stille. Tenk så koselig de pyntet hjemme hos dem til jul.Even hadde ikke hatt juletre en gang han.

Før Ada fikk svart, så nikket Olivia.

«Klart det!» Tror du vi kan hente juletre sammen en dag nærmere julaften. Jeg hadde elsket å være med å hugge et tre?»

De ble enige om å gå på juletreleting dagen etter.

«Jeg må jo spørre bestefar om han vil hjelpe oss. Men jeg tror ikke han vil si nei. Ha det!»

Neste ettermiddag kledde de tre seg og la i vei innover skogen. Olivia hadde tatt med noen røde sløyfebånd. De hadde fått lov å merke tre trær av bestefaren til Even. Jul i alle hus skulle det bli i år. Han hadde først blitt overrasket over Evens tanker, men så hadde han smilt og sagt at han gledet seg. De skulle ta hest og slede, og kanskje tenne bål den dagen de skulle hugge. Bare det kom mer snø!

Plutselig oppdaget Ada noen bittesmå sko inne i mosen. Hun ble fra seg av begeistring.

«Nissen, det er nissen. Mamma sier at nisser kan gjøre seg små eller store. Se der da. Det er et vindu der. Han har gjemt seg, fordi vi kom.»

De to andre så på hverandre og smilte. Litt lenger borte hang det en bitteliten nisselue på en grein og Ada ble om mulig enda mer opprømt. Hun løp foran de andre og krabbet rundt i mosen på leting etter flere spor.

Even hvisket til Olivia. «Tenk at det skal så lite til for å glede et lite menneske. Jeg skulle jammen ønske jeg var liten igjen selv. Skynd deg og få de skoene og lua ned i lomma da!»

Plutselig hørte de det knake i trær og kvister bak dem. Ada trykte seg inn til de andre og pekte.

«Det kommer noe svart! Er det en bjørn? Jeg vil til mamma!»

Even klappet henne på hodet. «Bjørn er det ikke, for de er vel i hi nå, men det kan være en elg. Vi får stå helt stille en stund.»

Forsetter  HER….