19
Ada tittet spørrende på Even.
«Hva er det de har for hemmeligheter tror du? Jeg
gleder meg til jul jeg. Gjør du?» Han tenkte seg om før han svarte.
«Ja da, jeg gjør det, men det er så mye som er rart i
denne tiden at jeg er litt trist også. Men når dere er her sammen med meg, så er
alt bedre liksom!»
Olivia la armen rundt de begge og så sang de
julekveldsvisa sammen høyt og skrålende.
Juletrærne ble lempet av ved hvert hus, og Jon tente
bålpanne mellom de to gårdene. Inga serverte varm saft og rundstykker. Pølser
ble grillet og enda flere sanger ble sunget. I måneskinnet så de revene hoppe
og sprette på jordet mot skogen.
Jens og Jon gikk av sted for seg selv for en stund. Olivia
og Even tok skiene fatt under stjernehimmelen. Mamma June og Inga hvisket seg imellom.
Ada ble fryktelig nysgjerrig på hva de snakket om, og snek seg innpå dem. Hun hørte
de pratet om senger og kommoder, spisestue og stoler. Det var ikke noe
spennende, så hun gjespet høyt.
«Kan det ikke snart bli jul da! Må vi vente så lenge?
Dette er så kjedelig.»
De andre lo til henne og sa at nå var det visst slutt
for i dag. Inga klemte henne godt og hvisket at i morgen kunne hun komme og
lage julegaver etter skolen.
«Husk å lure med deg gummihanskene til mamma. De
henger ved kjøkkenvasken vet du. Vi skal ikke ødelegge dem, så du kan fint
henge de tilbake etter på uten at mamma merker det!»
Da var snart smilet til Ada på plass igjen, og hun
nesten danset hjemover til kveldstell og senga si.
Fortsetter….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar