24
Det tok tid innen de fikk oppklart alt. Pappa hadde
blitt helt rød i ansiktet først. Han måtte si unnskyld for at han ikke hadde
sagt det som det var.
«Inga eier dette huset vi bor i, det hører til gården
hennes. Men hun vil selge. Selge alt! Jeg ville så gjerne ha en gård, men mamma
var ikke sikker. Men nå som vi har vært her en stund, er vi to enige. Vi vil bo
på gård. Men vil dere det? Jeg har bare tenkt på meg selv jeg. Unnskyld.»
Olivia satte opp stolen sin igjen.
«Det hadde vært bedre om dere hadde sagt det, men jeg
er med! Hva med deg Ada?»
Ada nikke og nikket.
«Kan jeg få katt, så er jeg med! Å, det lille huset
mitt hos Inga da!!! Det trenger ikke å flytte. Så fint. Vi skal bo i julegata
vi.»
De fire tok hverandres hender rundt bordet og lovet at
heretter, skulle de ikke ha sånne store hemmeligheter for hverandre.
Det hadde kommet mye nysnø natt til julaften, og det
var som et eventyr der ute. Jon selte på hesten på formiddagen og ba ungene med
på en sledetur. De ble pakket ned i sleden med skinnfeller og tepper, før de
for av sted nedover veien. Ada mistet nesten lua i farten, og tårene trillet i
vinden.
«Jeg gråter ikke, jeg gråter ikke!» sa hun og lo.
«Olivia? Blir rever kjærester som oss mennesker?
Gifter de seg? Skal du gifte deg snart? Med Even?»
Men i dag var Olivia i godt humør. Hun bare lo av alle
spørsmålene og ga Ada en klem.
«Du spør, og du spør du. Jeg kan ikke svare på noe av
det der. Men revekjærester hørtes koselig ut da.»
Jon slapp jentene av hjemme hos dem etterpå, og så
vinket de til Even og Jon som raskt dro ned med hesten mot gården igjen.
«Det er julaften!» Ada raste inn i stua og klappet i
hendene av glede. Juletreet i år var så stort at stjerna streifet taket. Mamma
hadde tent mengder av stearinlys og det duftet jul.
Dagen ble likevel lang for Ada. Enda de spiste
nissegrøt til lunsj og gikk ut med grøt til nissen i det det mørknet. Hun snek
litt på gavene som sto i gangen. Alt var klart til julekvelden hos Inga.
Klokka fem ringte klokkene i kirken inn til høytid. De satt tett i tett i kirkebenken og sang julens sanger sammen.
«Lytt etter tidligere liv, og drøm om hva som skal
komme. Jeg kjenner det helt inn i hjertet. Inga flytter til oss snart, og da
blir alt som det skal tenker jeg.»
Han klemte Inga og Even inntil seg. En god stund sto
de sånn og liksom lyttet i vinterkulda. Så fortsatte vandringen mot julekveld, mat,
gaver og hygge med de andre.
Stjernene lyste over dem og nok en gang så de revene
danse på jordet ved skogkanten. Ada strakk hendene over hodet og jublet.
«Dette er den beste julen jeg har hatt, enda det ikke
har vært hele julekvelden enda. Det er jul i alle hus, og vi er sammen. Kan vi
ikke synge «Lang, lang rekke»!
SLUTT
God jul til alle som har lest og kommentert! Tusen takk.
.JPG)
+av+IMG_4405.JPG)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar