Adventshistorie, del 7

 

7

Mari forsøkte å forklare, uten at de to damene i kjøkkenet hørte det.

«Jeg måtte ha hjelp. Du skurer da ikke vegger og tak, eller bytter gardiner? Ryggen min klarer det ikke i år. Ha litt overbærenhet med meg. Jeg betaler det selv! Ungene kan ikke være hjemme alene hele dagen. Til det er de alt for små må du vite!»

Hans nikket inn til de to i kjøkkenet og svingte med hatten igjen.

«Da får dere være velkomne begge to. Er det barna dine som står der ute frue?»

Oda rødmet, neide og rakte fram hånden til hilsen.

«Jeg måtte ta de med. Går det bra?»

Han smilte vennlig til henne, og lovet å passe på dem en stund. Han blunket til Hedvik, og så gikk han.

Ungene sto der han hadde forlatt dem.

«Liker dere hester? Det gjør jeg. Vil dere være med å fore dyra? I stallen er det varmt og fint.»

Forsiktig fulgte de med Hans ned mot gårdshusene. Inger ble løftet opp på en av de to hestene, og Astrid fikk hjelpe han å strigle den andre hesten. Hun var litt redd det store dyret i førsten, men snart børstet hun så fint at han ble helt imponert.

«Har du stelt hester før du kanskje?»

«Hester? Nei, aldri!» Astrid smilte, og fortalte at hun pleide å gre håret til Inger.

Hans ble overrasket, men det var jo sant!

«Det er jo på samme måte. Da må du også være bestemt med børsten, men det må ikke lugge.»

De lo til hverandre og fortsatte.

Men da Ole kom inn i stallen, ble de to små usikre igjen. Hans fortalte at det var sønnen hans, og at han skulle ut med hesten og kjøre tømmer.

Ole var ikke så vant med barn, men han hadde ikke glemt hvordan det var å være liten selv. Fort hentet han den gamle kurven med kattemor og unger fra høyløa. Snart var de små opptatt med det ute i stallskålen, mens hesten han skulle bruke, ble selet opp for dagen.

Ikke lenge etter klang det i bjeller, og hesten for av sted mot skogen, med Ole sittende på sleden.

Hans leide med seg en jente i hver hånd inn igjen. Han ropte fra gangen at de ikke fikk være ute i kulda.

«Jeg kan godt ta meg av de to litt senere, men først må jeg gjøre ferdig i fjøset.» Så gikk han ut.

Jentene sto forskremt alene der i gangen. Hedvik så på dem med ergerlige øyne.

 Fortsetter   HER....