22
Julaften opprant med snøvær og en dempet sol. Ole
feide trappa og gjorde klart for å måke gårdsplassen og veiene. Hesten ble
selet på, og så var de i gang. Han hadde mye å kjøre over, men han koste seg i vinterværet.
Snart var han like hvit som snøen, og hesten jobbet på nedover veiene.
Det hadde kommet mye snø i løpet av natten, så trærne
hang tunge over skigarden langs veien ned til den lille huset der Oda og barna
bodde. Hun var også tidlig oppe. Det var mye hun ville glede barna med, så da
gjaldt det å få alt på plass før de våknet.
Ved sengene til jentene sto de bittesmå juletrærne klare.
En kurv med hjemmelaget pynt sto ved siden av, og de jublet av fryd over at det
var jul da de ble vekket! Snart skulle de pynte trærne selv, med papirklipp og
pepperkaker.
Da de kom ned til frokost lyste stuas juletreet imot
dem. Gavene lå under treet, og Oda ønsket god jul med nybakt brød og kakao. De
så på Ole som kjørte opp veien, og han vinket til dem med lua.
Oppe på gården ordnet Hans i fjøset, og i kjøkkenet
gledet Mari seg over alt som var gjort til jul. Hun hadde bodd i soverommet
oppe i andreetasje med noen av tingene sine lenge nå. Etter at kona til Hans
døde, hadde hun måttet ta over husstellet. Da ble det lettest at hun sov der
også. Hun savnet sitt eget i kårboligen på gården. Men nå hadde Hans sagt at
han skulle gifte seg med Hedvik neste år. Da kunne hun trygt flytte ut dit igjen,
og ha sitt eget hushold. Det hadde vært hjemmet hennes med mannen sin, etter at
Hans giftet seg med Jane. Ingen hadde vel trodd at både hun selv og sønnen,
skulle bli alene, så tidlig. Kreften tok mange den uten å spørre……Men sånn hadde
det blitt. Da hadde hun selvfølgelig stilt opp i kjøkken og hus for guttene
sine.
Det ville bli flere forandringer, for Ole var visst
forelsket han også? Hun frydet seg over at det igjen skulle bli liv og røre
mellom husene på gården.
Hedvik pakker inn gaver med merkelapper og sløyfebånd.
Hans skulle endelig få strømpene hun hadde strikket til han. De ble kaldt
frierstrømper, og hun hadde hatt de klare lenge nå. Men hun kunne ikke gi han
det før han hadde fridd! Nå hadde han det! Hun kunne gi han strømpene hun hadde
strikket til han og lagt all sin kjærlighet i, med hjerter og fletter i hvitt
og rødt.
Men et par av pakkene la hun i kurven sin. Så kledde
hun seg for å gå på besøk. Hun kniste. Tenk at hun vågde å gjøre det! Hun var
stolt av seg selv, og så lykkelig.
Ikke lenge etter banket hun forsiktig på døra hos Oda.
Astrid åpnet og klemte seg inn til henne før hun ropte på moren sin.
«Mamma, Hedvik er her.
Hun har med gaver!»
Oda tittet fram, og ba henne komme inn. Snart satt de
ved kjøkkenbordet med kaffe, tente lys og småkaker. Hedvik la fram pakkene på
bordet.
«Nå må du ikke bli ergerlig. Jeg bare måtte gjøre
dette, for sånt kan jeg! Åpne da, og se hva du synes?»
Fortsetter HER....
2 kommentarer:
Takk for fin fortelling! Ønsker deg god jul! :)
tusen takk KK! God jul!!!!
Legg inn en kommentar