Adventshistorie, del 4

4

«Hva? Oda? Den lille, bleke damen? Hun har da ikke kropp til å jobbe. Hva skal jeg med henne? Unger har hun vel også med seg? Små brysomme kryp, som ikke kan gjøre noe som helst. De gråter og surver. Ikke et fornuftig ord får man ut av dem heller. Send dem hjem, jo før jo heller. Pyntingen klarer vi selv, det er da ikke mye som skal til av sånt fjas. Her skal jeg snart overta med Hans, og jeg vet hvordan jeg vil ha det!»

Mari svarte ikke med det samme. Hjelp, om Hans skulle gifte seg med henne? Hvordan ville det da bli her på gården, tenkte hun forskrekket.

«Vi får vel samarbeide om det skulle skje. Jeg er da fortsatt ikke så gammel at jeg slipper deg til med nøklene.»

De to så på hverandre som om de var to haner som skulle ut i kamp. 

Hedvik vek først, og gikk etter vaskeutstyret.

Utenfor kjørte Ole opp veien og Hans skuffet unna foran dørene til en ny arbeidsdag.

Nede i det lille huset i bakken stresset Oda omkring. Snø? Nå måtte de ha annet skotøy på seg, alle sammen. Hun var lykkelig over å få leie huset etter gamle Bernt i høst. Han hadde flyttet på sykehjemmet nede i bygda, etter at gikta hans ble så lei. Huset tilhørte gården til Hans, men det lå litt for seg selv, lenger nede i skogen. Hun trivdes, og det gjorde ungene også. Huset var lite, lunt og koselig. De trengte ikke mer. Men hun behøvde en fast inntekt. Nå var arven etter foreldrene og pengene etter mannen hennes, snart brukt opp. Leiligheten de hadde leid ned i bygda, ble alt for dyr for henne. Hun hadde ikke trodd det skulle bli så vanskelig å få noe mer å gjøre? Men nå var husleien heldigvis betalt, for et helt år. Det kostet ikke stort, og hun var lykkelig for muligheten. Bernt hadde tipset henne om stedet, da hun vasket på sykehjemmet. Men det var alt for vanskelig å jobbe videre der, nå som barna begynte å bli større. Før hadde hun plassert de i gangen på sykehjemmet med noen leker. Men nå som de ble større, hadde bestyrerinnen sagt at de forstyrret de som bodde der. De to løp i gangene, lo og smilte, men de var vel ikke akkurat stille da? Hun sukket oppgitt. Bare hun nå klarte den jobben oppe på gården.

Fortsetter  HER....