Adventshistorie, del 21

21

Hedvik kremtet usikkert.

«Jeg som grudde meg til julekvelden. Hans har sagt at han kunne komme en tur etter at dere hadde hatt julekveld, men det hadde vært en ære å få sitte ved ditt bord Mari! Du har så fin omsorg for oss alle. Tusen takk!»

Oda hvisket litt med ungene, og de ble elleville.

«Vi sier ja, ser du,» sa hun. «Ingen vil gå glipp av all den gode maten som er stelt i stand, og det store pyntede treet i stua. Vi sier også tusen takk for omsorgen!»

Ikke lenge etter sto de sammen og klemte hverandre, mens tårene trillet på de voksne.

Så gikk de «lang lang rekke» hjemover igjen og sang høyt.

«Lang lang rekke, Astrid ut av rekka går, lang lang rekke…..!»

Astrid var førstemann til andre enden av rekka, og sånn fortsatte de leende mens nordlyset vinket til dem.

Hans så det lille følge nede på veien og smilte. Han kjente han hadde fred og juleglede i hjertet. Men så fikk han det travelt. Moren hans hadde jo gitt han flere oppdrag. Pluss at han hadde ting selv, som skulle være klar til julekvelden.

Han hadde jobbet til langt ut på natt de siste dagene. Snart hadde fått sammen fine kjelker til Astrid og Inger. Det hadde mor sagt han kunne lage. Til Oda og Hedvik hadde han laget spekefjeler i fine former. Han pusset og pusset, til de ble gode å holde i, der han hadde skåret ut hull for oppheng og der det var sirlige ornamenter. Han hadde helt glemt hvor stor glede han hadde av å gjøre treskjærerarbeider. Når han først var i gang, så ble det en fin fjel til moren hans også. Etter jul skulle han jammen ta opp igjen denne fine hobbyen. Det hadde stoppet helt opp da kona hans, Jane, døde. Han hadde liksom satt livet på vent etter det. Men nå kjente han at han var levende igjen. Hedvik hadde vekket han, og det var han glad for. Hun måtte få en ekstra gave av han i år. En friergave! De skulle jo gifte seg til året. Han sukket over at det bare var en natt igjen før julaften. Men om han jobbet på, så ville han vel bli klar? Han pusser videre på gavene for å bli fornøyd.

Vinden hvisket rundt hushjørnene og snøen dalte igjen stille ned over landskapet. Kulda hadde beholdt kraften sin, så snømennene foran vinduet hos Mari sto der enda. Hun dro til side gardina og så ut i natten. Ryggen var nesten som før, huset var ferdigvasket og mat og kaker sto på plass. Gavene hun hadde laget lå klare under treet og hun hadde fått elektrisk lyslenke. Aldri hadde hun vel hatt et så flott tre. Stearinlys likte hun fortsatt, men så fint med lys på treet ute at hun trengte å være redd for brann. Hun hadde lagt ledningen under teppet, så de kunne gå trygt rundt det fra alle kanter. I natt visste hun at hun kom til å sove godt. Hun hadde fred i hjertet og gledet seg til julehelgen med alle de hun var glad i.

Nissen krøllet seg sammen i høyløa. Han hadde hatt en fin adventstid uten de store gjøremålene. Folk hadde ordnet opp selv med det meste. Bare de nå ikke glemte julegrøten hans?

Fortsetter HER....