lørdag 16. desember 2023

Adventshistorie, del 16

16

Det hadde begynt å mørkne innen de var hjemme. Plutselig var nordlyset over dem, og over grenda i nord. Det bølget fram og tilbake i fine farger. Lenge sto de der å så på det. Astrid tenke på faren sin. Han bodde visst der oppe i himmelen. Kanskje det var han som vinket ned til henne med vingene sine? Engler, tenkte hun. Hun vågde ikke spørre mamma om det, men Ole kunne kanskje svaret? Han så på henne som om han tenkte veldig.

«En fin tanke det der! Kanskje din pappa, min mamma og Hedviks foreldre vinker til oss nå? Bestemor sier at englene passer på oss alle.»

Astrid stoppet opp, og så kom det stille.

«De passer nok på Hedvik også, så hun ikke trenger å være lei seg lenger.…...»

Oda var klar til å gå hjem da de kom. Ole satte Inger på sparken, og fulgte dem hjem. Oda dro med seg kjelken med de tre juletrærne som skulle ned til det lille huset de bodde i. Astrid var så glad at hun danset foran dem på veien. Over dem flammet nordlyset fortsatt og det ble så fint fargespill på himmelen.

Hedvik satt igjen alene i sitt hus, men hun følte seg ikke ensom lenger. Hun lurte på hvorfor hun helt hadde glemt å være glad? Hans hadde fått fram smilet i henne innimellom. Hun hadde truffet han en dag hun gikk i skogen en vinterdag for over to år siden. Han var som en stor, snill bamse, som ga varme og omsorg så hun hadde smeltet helt. Da han hadde spurt om han fikk besøke henne, hadde hun svart ja, uten å tenke. Aldri hadde hun angret på det. Men så var det familien hans da? Bare tanken på å gå dit, hadde gjort henne redd.

Da Mari kom på døra i høst og ba om hjelp til jul hadde hun først smilt, men så kom det gamle humøret over henne. Hun hadde lovet å komme, men grudd seg noe veldig. Hva om Mari ikke ville likt henne? Men nå hadde hun oppført seg så ille, at hun ante ikke om hun ville være velkommen der oppe igjen? Hun måtte forsøke, for sin egen og Hans sin skyld.

Hva hadde hun tenkt? Mari var da bare koselig. De var egentlig ganske like hverandre. Orden måtte de ha i huset. Hedvik ville jo så gjerne ha familie. Her hadde hun flere som kunne bli til glede, og så hadde hun bare hogd de av med den dumme munnen sin. Hun skulle gjøre det godt igjen.

Hedvik sovnet fort den kvelden, med et smil og munnen. Hun drømte om Hans og om faren sin og hans milde vesen, og hjerterytmen ble rolig.

Neste morgen var hun mye bedre. Hun satte over kaffen og så ut av vinduet mens hun spiste frokost. Tankene gikk av sted med henne, men nå var tankene gode. Sorgen over faren hadde vært stor og vond, for hun hadde ingen annen familie lenger. Selv om hun hadde arvet både penger og møbler, så hadde hun ikke funnet glede i annet enn å jobbe hardt.

Hun åpnet døra til det hemmelige rommet sitt. Nå hadde hun bestemt seg. Det skulle bli jul på en annen måte i år.

Fortsetter  HER.....

 

Ingen kommentarer: